Så skuffa - ødela overraskelsen

Oh Dear

Oh Dear

Forumet er livet
VIP
Januar 2017
Mannen forteller meg i dag at han har fortalt moren sin og ene broren sin om at jeg er gravid. Jeg ble kjempeskuffa, for vi har jo snakket lenge om hvordan vi skulle fortelle dem det, vi skulle vente til jeg var over 12 uker og fortelle det til seksåringen først, så skulle hun få være med på å overraske resten av familien.

Jeg forstår jo at han ønsket å snakke med noen han også, jeg har jo fortalt noen venninner og mamma, men mamma fikk vite mest fordi jeg spurte om hun hadde spottet i begynnelsen siden jeg gjorde det da jeg fikk positiv test. Men at han fortalte det til så mange, og spesielt bestemoren, da har han jo ødelagt hele overraskelsen som vi planla sammen. Vi gjorde en litt stor greie ut av det sist også, skrev det på en kake og overrasket folk veldig, så ville jo gjenta suksessen og inkludere vesla denne gangen.

Føles litt teit å skulle gjøre det nå når det bare er et par svigersøstre som ikke vet det. :(
 
Skjønner hva du mener, samme her med første. Snakke med mamma om det litt tidligere i svangerskapet for virka foten så den var ca 2 str større enn normalt så måtte høre med hun ha jeg kunne bruke av smertestillende . Han fortalte det til bestemora si å broren, å to dager senere viste hele bygda det :( mamma fikk spørsmålet på jobben om jeg var gravid :( så her har han fått snakke nekt :p siden vi har mista 2 så vil jeg ikke at hele bygda skal vite noe før jeg å er klar! :)
 
Jeg er vel litt der at sier vi det til min mor, så sier vi det til hans mor. Driver ikke å sier det bare til den ene og så venter med den andre!! Det er ganske dårlig gjort, samma hvor mye sympati jeg hadde trengt fra mamma sist ho var her, så svelget jeg kvalmen fordi det er for tidlig å fortelle NOEN i familien.

Vi er begge enige om å vente så lenge vi kan, men får én vite det så skal den andre få vite det ganske rett etterpå.

Skjønner jo at man vil gjøre noe ut av å fortelle om graviditeten, men når du har fortalt din mor og venner, så har han egentlig bare gjort det samme...
 
Terne skrev:
Jeg er vel litt der at sier vi det til min mor, så sier vi det til hans mor. Driver ikke å sier det bare til den ene og så venter med den andre!! Det er ganske dårlig gjort, samma hvor mye sympati jeg hadde trengt fra mamma sist ho var her, så svelget jeg kvalmen fordi det er for tidlig å fortelle NOEN i familien.

Vi er begge enige om å vente så lenge vi kan, men får én vite det så skal den andre få vite det ganske rett etterpå.

Skjønner jo at man vil gjøre noe ut av å fortelle om graviditeten, men når du har fortalt din mor og venner, så har han egentlig bare gjort det samme...
Klikk for å utvide …

Forskjellen er mest at mamma bor i andre enden av landet, mens hans foreldre og søsken er våre naboer, og vi sammen hadde en avtale om å gjøre noe stort av det her, mens vi ikke ville fått den samme muligheten med mamma siden vi ikke møter dem uansett. Og jeg er også ganske nær hans familie da, så jeg syns det er sårt å ikke få være med der, for ikke å snakke om at ikke vesla fikk fortelle dem det slik vi egentlig planla. Han selv ga ikke uttrykk for at han ville si det til noen enda. Jeg kan jo skjønne at han også vil snakke noen, kanskje til en av brødrene sine eller noe, men slik han gjorde det så ødela han jo hele greia vi hadde planlagt...
 
Toneany skrev:
Forskjellen er mest at mamma bor i andre enden av landet, mens hans foreldre og søsken er våre naboer, og vi sammen hadde en avtale om å gjøre noe stort av det her, mens vi ikke ville fått den samme muligheten med mamma siden vi ikke møter dem uansett. Og jeg er også ganske nær hans familie da, så jeg syns det er sårt å ikke få være med der, for ikke å snakke om at ikke vesla fikk fortelle dem det slik vi egentlig planla. Han selv ga ikke uttrykk for at han ville si det til noen enda. Jeg kan jo skjønne at han også vil snakke noen, kanskje til en av brødrene sine eller noe, men slik han gjorde det så ødela han jo hele greia vi hadde planlagt...
Klikk for å utvide …
Var han enig i at du sa det til din mor da?
 
Nei altså skal ikke lage en teit diskusjon her, var dere enige om noe og den andre brøt den enigheten så har du selvsagt lov å være skuffa!!

Vil bare påpeke at mammaen til sen gravide ikke har noen automatisk førsterett til å vite om svangerskapet først
 
Kjedelig når det ble sånn. Forstår godt du er skuffa! Jeg holdt på å si det til mannen sin søster både i går og i dag. Men han vil vente, så da får han fortelle det når han blir klar. Vi har ikke sagt det til noen enda.
 
Terne skrev:
Nei altså skal ikke lage en teit diskusjon her, var dere enige om noe og den andre brøt den enigheten så har du selvsagt lov å være skuffa!!

Vil bare påpeke at mammaen til sen gravide ikke har noen automatisk førsterett til å vite om svangerskapet først
Klikk for å utvide …

Jeg tenker kanskje vi tenker litt forskjellig om det her. For i denne saken så jeg ikke på det som et privilegium at min mor fikk vite det tidlig, og hans foreldre måtte vente. Vi hadde bare ikke mulighet til å overraske min mor på samme måte som vi har med hans familie. Så mor fikk "bare" vite det via sms, mens svigermor skulle få lov til å bli overrasket av vesla. Jeg spurte mamma fordi jeg blødde og var bekymret og jeg vet at hun hadde blødd i sine svangerskap, så jeg lurte på om hun hadde blødd tidlig eller om det bare var sent i svangerskapene. Hadde det ikke vært for det så ville jeg ventet lengre med henne også og prøvd å finne en måte å overraske henne på, som hadde involvert vesla. Vanskelig når man kun har telefon som medium å gjøre det sammen da.

Mannen ville helt klart ha fått lov til å betro seg til noen ellers han også, men ja, vi hadde altså en avtale og han gav ikke uttrykk for at han ville si det til noen. Så når jeg plutselig får vite at han fortalte det til dem for noen uker siden, så gikk jo planene i dass. Og jeg tenker på hans mor og bror, som faktisk fikk beskjed om at de ikke måtte fortelle meg at de visste, og som må gå å bekymre seg sammen med oss fram til vi er over 12 uker, i stede for at vi kunne fortelle dem det når vi følte oss tryggere.

Sist gang fikk folk også vite det til litt forskjellige tider, også pga. dette med avstand. Mamma og de fikk vite det rundt uke 8, fordi vi var på ferie hos dem da, og ville si det når jeg kunne gjøre det fjes til fjes. Med hans familie var vi enige om å vente til uke 11-12, og mannen ville egentlig vente enda lengre. Min far var siste som fikk vite det, mest fordi jeg egentlig ikke turte å si det til ham. Men vi var enige hele veien altså.

Nei, var ikke i det hele tatt snakk om at min mamma hadde førsterett, jeg ser på det som at min mamma blir frarøvet mye av det som hans mor får fordi mamma bor så langt unna, og i stede for at vi nå kunne overraske den ene delen av familien så ble det nå til at vi ikke kunne overraske noen. Med unntak av kanskje pappas side av familien, men der blir det kanskje kleint, for de er typen som bare sender en sms og ikke egentlig syns det er noe å lage oppstyr over. Liker litt oppstyr, jeg. ;)
 
Last edited:
Jeg skjønner deg godt. Jeg hadde blitt både sint og lei meg hvis sambo hadde fortalt familien sin om graviditeten uten å involvere meg. I hvert fall siden vi og har tenkt at gutten vår skal få være med å avsløre det.
 
:gen053:goodnight:gen053
Toneany skrev:
Jeg tenker kanskje vi tenker litt forskjellig om det her. For i denne saken så jeg ikke på det som et privilegium at min mor fikk vite det tidlig, og hans foreldre måtte vente. Vi hadde bare ikke mulighet til å overraske min mor på samme måte som vi har med hans familie. Så mor fikk "bare" vite det via sms, mens svigermor skulle få lov til å bli overrasket av vesla. Jeg spurte mamma fordi jeg blødde og var bekymret og jeg vet at hun hadde blødd i sine svangerskap, så jeg lurte på om hun hadde blødd tidlig eller om det bare var sent i svangerskapene. Hadde det ikke vært for det så ville jeg ventet lengre med henne også og prøvd å finne en måte å overraske henne på, som hadde involvert vesla. Vanskelig når man kun har telefon som medium å gjøre det sammen da.

Mannen ville helt klart ha fått lov til å betro seg til noen ellers han også, men ja, vi hadde altså en avtale og han gav ikke uttrykk for at han ville si det til noen. Så når jeg plutselig får vite at han fortalte det til dem for noen uker siden, så gikk jo planene i dass. Og jeg tenker på hans mor og bror, som faktisk fikk beskjed om at de ikke måtte fortelle meg at de visste, og som må gå å bekymre seg sammen med oss fram til vi er over 12 uker, i stede for at vi kunne fortelle dem det når vi følte oss tryggere.

Sist gang fikk folk også vite det til litt forskjellige tider, også pga. dette med avstand. Mamma og de fikk vite det rundt uke 8, fordi vi var på ferie hos dem da, og ville si det når jeg kunne gjøre det fjes til fjes. Med hans familie var vi enige om å vente til uke 11-12, og mannen ville egentlig vente enda lengre. Min far var siste som fikk vite det, mest fordi jeg egentlig ikke turte å si det til ham. Men vi var enige hele veien altså.

Nei, var ikke i det hele tatt snakk om at min mamma hadde førsterett, jeg ser på det som at min mamma blir frarøvet mye av det som hans mor får fordi mamma bor så langt unna, og i stede for at vi nå kunne overraske den ene delen av familien så ble det nå til at vi ikke kunne overraske noen. Med unntak av kanskje pappas side av familien, men der blir det kanskje kleint, for de er typen som bare sender en sms og ikke egentlig syns det er noe å lage oppstyr over. Liker litt oppstyr, jeg. ;)
Klikk for å utvide …

Prøver å finne en emoticon, orker ikke svare på alt det der. Skal vi se....

Ja kom visst på toppen :-)
 
Skjønner veldig godt at du ble skuffet!! Det hadde jeg blitt! Her er det stor forskjell på min mor og hans mor, da jeg er mer nær min mor og svigermor ser vi 2 ganger i året. Men vi skal ikke si det til familien før vi har vært på OUL. Frem til da er det bare nære venner. Jeg tror ikke han har sagt det til noen enda, men jeg har sagt det til min næreste venninne. Barselgruppen min skal få vite det neste uke, når jeg har passert 6 uker. Det har jeg sagt ifra om til mannen, fordi disse også vet at vi har prøvd å lage baby. Da sitter de litt på vent ;) Første gang vi ventet gikk det litt skeis her og der og jeg husker nesten ikke hvem som fikk vite hva først, men vi laget ikke noe styr eller overraskelse til noen. Ingen har noe med hverandre å gjøre, så det har ikke så mye å si for de. Men mine søstre ble ganske så snytt da vi ikke sa det til de før vi gikk offentlig.

Uansett så er det forskjell på hva man gjør. I din situasjon hadde jeg blitt kjempeskuffet! Han hadde ikke trengt å si det til så mange!
 
Jeg tenker det er hans graviditet også og at han må få si det til egen familie hvis han vil det. Avtale ja, men det er lov å ombestemme seg.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp