Så redd for MA/SA

[nosse]

Hei jeg er ny her å har helt angst for å miste, jeg har litt symptomer er 4+6 i dag. Små kvalm som kommer å går, trøtt å ømme bryster, men jeg har i mine 2 forje svangerskap vært ekstremt kvalm med mye oppkast.
Er 10 år siden mitt siste svangerskap, det siste 1,5 året har jeg hadd 2 MA å 2 SA.

Nå er jeg gravid igjen å er så redd for å oppleve det samme som sist, å redselen blir sterkere siden jeg ikke har så sterke symptomer. Jeg blir helt paralysert av å sitte å tenke på dette, jeg skal på tul om 8 dager å vil egentlig ikke dra ditt , for er redd for å ikke se et hjerte , det er så jævlig hjerterått å få den beskjeden .

Dere andre som har opplevd dette, hvordan takler dere et nytt svangerskap?

 

[Endelig_babylykke]

Hei jeg er ny her å har helt angst for å miste, jeg har litt symptomer er 4+6 i dag. Små kvalm som kommer å går, trøtt å ømme bryster, men jeg har i mine 2 forje svangerskap vært ekstremt kvalm med mye oppkast.
Er 10 år siden mitt siste svangerskap, det siste 1,5 året har jeg hadd 2 MA å 2 SA.

Nå er jeg gravid igjen å er så redd for å oppleve det samme som sist, å redselen blir sterkere siden jeg ikke har så sterke symptomer. Jeg blir helt paralysert av å sitte å tenke på dette, jeg skal på tul om 8 dager å vil egentlig ikke dra ditt , for er redd for å ikke se et hjerte , det er så jævlig hjerterått å få den beskjeden .

Dere andre som har opplevd dette, hvordan takler dere et nytt svangerskap?

Ååå! Jeg føler så med deg! Det må ha vært grusomt å gå igjen om så mange mist! Selv har jeg bare mistet 1 gang, men kjenner veldig godt igjen redselen. Jeg øver meg på å ta et dypt åndedrag, senke skuldrene og tenke «akkurat nå, så er jeg gravid», hver gang redselen kommer, for hos meg går det i bølger. Håper symptomene dine blir strekere så du slipper å være redd så lenge klem!

 

[nosse]

Ååå! Jeg føler så med deg! Det må ha vært grusomt å gå igjen om så mange mist! Selv har jeg bare mistet 1 gang, men kjenner veldig godt igjen redselen. Jeg øver meg på å ta et dypt åndedrag, senke skuldrene og tenke «akkurat nå, så er jeg gravid», hver gang redselen kommer, for hos meg går det i bølger. Håper symptomene dine blir strekere så du slipper å være redd så lenge klem!

Ja jeg prøver på det samme som du gjør å bare tenke at jeg er gravid her å nå, men så kommer tankene, «ja det tenkte du sist også». Jeg leste på nett at det er mest vanlig at symptomene kommer i uke 6, pluss at jeg prøver å tenke at dette er med en annen mann en sist, å at jeg kan ha forandret meg på ti år å takle ting andelenes nå, men så kommer tankene» du hadde ingen symptomer når du hadde MA å SA også, så da er det sikkert, det den gangen her og.
Blir jo helt utslitt av meg selv.

 

[Rainbowbaby24]

Uff, det er så vondt! Gode deg
Kjenner på mye av det samme, og prøver å fylle dagene med mest mulig hyggelig for å få tankene over på andre ting og ikke gå og «kjenne etter» symptomer. Synes også det har vært fint å fortelle nærmeste familie og venner tidlig slik at vi får brukt støtteapparatet vårt når ting er litt vanskelig. Mistet i uke 40+2 sist svangerskap, så er mye tankekjør her også.

Når det gjelder symptomer, så var jeg HELT fin og fresh helgen som var, men fra mandag denne uken har kvalmen kommet snikende og plutselig sovner jeg på sofaen kl 19 og brekker meg av å tenke på feks kaffe. Er 7+0 i dag. Før denne uken har jeg ikke kjent noe som helst, og jeg tenkte at det kan jo ikke være liv der inne..men så kom det plutselig! Forrige svangerskap kom det enda senere.

Ta vare på deg selv og prøv å tenke positivt, utnytt at du er fin i formen så lenge det varer Og vit at det er såå mange flotte damer som er her for deg og heier på deg og lille spire!

 

[mortilmange]

Hei jeg er ny her å har helt angst for å miste, jeg har litt symptomer er 4+6 i dag. Små kvalm som kommer å går, trøtt å ømme bryster, men jeg har i mine 2 forje svangerskap vært ekstremt kvalm med mye oppkast.
Er 10 år siden mitt siste svangerskap, det siste 1,5 året har jeg hadd 2 MA å 2 SA.

Nå er jeg gravid igjen å er så redd for å oppleve det samme som sist, å redselen blir sterkere siden jeg ikke har så sterke symptomer. Jeg blir helt paralysert av å sitte å tenke på dette, jeg skal på tul om 8 dager å vil egentlig ikke dra ditt , for er redd for å ikke se et hjerte , det er så jævlig hjerterått å få den beskjeden .

Dere andre som har opplevd dette, hvordan takler dere et nytt svangerskap?

Venter nummer fem, har aldri hatt symptomer så tidlig som du er nå, er nok vanligst med kraftige symptomer etter fullgåtte seks uker!

 

[Helene90!]

Hei jeg er ny her å har helt angst for å miste, jeg har litt symptomer er 4+6 i dag. Små kvalm som kommer å går, trøtt å ømme bryster, men jeg har i mine 2 forje svangerskap vært ekstremt kvalm med mye oppkast.
Er 10 år siden mitt siste svangerskap, det siste 1,5 året har jeg hadd 2 MA å 2 SA.

Nå er jeg gravid igjen å er så redd for å oppleve det samme som sist, å redselen blir sterkere siden jeg ikke har så sterke symptomer. Jeg blir helt paralysert av å sitte å tenke på dette, jeg skal på tul om 8 dager å vil egentlig ikke dra ditt , for er redd for å ikke se et hjerte , det er så jævlig hjerterått å få den beskjeden .

Dere andre som har opplevd dette, hvordan takler dere et nytt svangerskap?

Det er beintøft...! Syns personlig at det har blitt tøffere for hver graviditet.

Personlig så prøver jeg å finne EN positiv ting hver dag! Kan være hva som helst. Det minker fokuset på frykten for ny SA/MA. Jeg vet jeg ikke kan gjøre noe til eller fra, jeg vet jeg ikke kan styre det. Jeg er optimistisk, men alltid forberedt på at det ikke går. Tar det dag for dag, holder på håpet, men tar meg selv i å svare HVIS det går,..

Jeg heller gleder meg ikke til TUL. Jeg vil bare dit for å bekrefte eller avkrefte, sjekke at det ligger på rett plass (hatt exu). Har mistet både før og etter TUL.

Symptommessig har de pleid å ta seg opp etter uke 6 for min del, men aldri hatt masse symptomer. Ikke med mitt første barn heller. Var ikke kvalm en eneste dag, hadde kun hodepine og ømme bryst.

 

[Endelig_babylykke]

Det er beintøft...! Syns personlig at det har blitt tøffere for hver graviditet.

Personlig så prøver jeg å finne EN positiv ting hver dag! Kan være hva som helst. Det minker fokuset på frykten for ny SA/MA. Jeg vet jeg ikke kan gjøre noe til eller fra, jeg vet jeg ikke kan styre det. Jeg er optimistisk, men alltid forberedt på at det ikke går. Tar det dag for dag, holder på håpet, men tar meg selv i å svare HVIS det går,..

Jeg heller gleder meg ikke til TUL. Jeg vil bare dit for å bekrefte eller avkrefte, sjekke at det ligger på rett plass (hatt exu). Har mistet både før og etter TUL.

Symptommessig har de pleid å ta seg opp etter uke 6 for min del, men aldri hatt masse symptomer. Ikke med mitt første barn heller. Var ikke kvalm en eneste dag, hadde kun hodepine og ømme bryst.

Ja, dette var gode poeng! Jeg trøster meg også mye med at jeg kan ikke gjøre noe fra eller til, det er absolutt ingenting jeg kan gjøre annet enn å vente og håpe, prøve å ta godt vare på seg selv. Jeg prøver å være håpefull og la være å kjenne etter. Men klart det er vanskelig når det begynner å murre slik det gjorde sist, da jeg mistet.
Jeg har tul hos fastlege uke 6+0, bare for å sjekke at det er noe på vei (etter BO blir man jo litt skakk-kjørt sånn), men har nå klart å overtenke at kanskje han ikke finner noe som helst fordi det er så lite og så blir jeg bare enda mer redd. Det er der de dype pustene kommer inn i bildet, og å prøve å bare fortsette dagen, ett gjøremål om gangen, og så skal man sove, og så er det ny dag.

Én dag av gangen

 

[Helene90!]

Ja, dette var gode poeng! Jeg trøster meg også mye med at jeg kan ikke gjøre noe fra eller til, det er absolutt ingenting jeg kan gjøre annet enn å vente og håpe, prøve å ta godt vare på seg selv. Jeg prøver å være håpefull og la være å kjenne etter. Men klart det er vanskelig når det begynner å murre slik det gjorde sist, da jeg mistet.
Jeg har tul hos fastlege uke 6+0, bare for å sjekke at det er noe på vei (etter BO blir man jo litt skakk-kjørt sånn), men har nå klart å overtenke at kanskje han ikke finner noe som helst fordi det er så lite og så blir jeg bare enda mer redd. Det er der de dype pustene kommer inn i bildet, og å prøve å bare fortsette dagen, ett gjøremål om gangen, og så skal man sove, og så er det ny dag.

Én dag av gangen

Ja En dag av gangen, og en positiv ting hver dag! Og hver dag uten blødning er en vinn! Resten kan man ikke gjøre noe med før man står foran det.

Jeg kunne fått flere hcg prøver, men jeg takket nei. Vil ikke belite meg for mye på den "tryggheten" siden den bare dobler seg til et vist punkt for og så doble seg saktere. Samt at jeg hadde helt normal hcg stigning ved exu..

Skulle gjerne hatt daglig UL, men til syvende og sist så endrer ikke det hva som skjer.

Vi får bare krysse det som krysses kan og satse på at vi endelig skal ha litt flaks og naturen på vår side!

 

[Bl0mst3r]

Samme her. Mistet sist i november, og er så redd for det samme igjen. Dro idag for å ta HCG-test bare for å ha en liten forsikring. Vondt i magen litt tidligere i kveld og redd for å gå på do. Murrer i magen nå, men forhåpentligvis er det gode ting som skjer der inni nå

 

[SuperJules]

Hei jeg er ny her å har helt angst for å miste, jeg har litt symptomer er 4+6 i dag. Små kvalm som kommer å går, trøtt å ømme bryster, men jeg har i mine 2 forje svangerskap vært ekstremt kvalm med mye oppkast.
Er 10 år siden mitt siste svangerskap, det siste 1,5 året har jeg hadd 2 MA å 2 SA.

Nå er jeg gravid igjen å er så redd for å oppleve det samme som sist, å redselen blir sterkere siden jeg ikke har så sterke symptomer. Jeg blir helt paralysert av å sitte å tenke på dette, jeg skal på tul om 8 dager å vil egentlig ikke dra ditt , for er redd for å ikke se et hjerte , det er så jævlig hjerterått å få den beskjeden .

Dere andre som har opplevd dette, hvordan takler dere et nytt svangerskap?

Åh, så utrolig brutalt å miste så mange ganger etter hverandre. Jeg har foreløpig kun mistet en gang, men det var helt grusomt. Jeg har slått meg til ro med at den sorgen vil alltid være med meg og jeg er vettskremt denne gangen. Jeg prøver å tenke at det går nok bedre hvis jeg mister denne gangen også, men egentlig tror jeg ikke jeg vil takle det noe bedre. Jeg fornekter at det kan gå galt denne gangen også. Samtidig som jeg tror jeg håper på heller en SA enn enda en MA. Klarer jeg å bære med meg flere sorger? Jeg aner ikke.

Jeg forventer å miste hele tiden samtidig som jeg også må tro på at det går bra. Ingen ting føles likt denne gangen og det skremmer meg og gjør meg tryggere, alt om hverandre.

Alle tankene går bare i sirkel. Så jeg vil ikke si jeg takler det så godt, men samtidig må jeg bare vente. Jeg prøver å glede meg til tidlig ultralyd om 10 dager, men jeg gruer meg enormt også. Jeg mediterer masse, går tur, prøver å tøye og å trene bittelitt. Jeg prøver å spise sundt. Jeg prøver å gjøre ting så tiden går litt fortere enn sneglefart. Jeg går også til psykolog. Jeg snakker også med mamma og pappa, så de er der hvis det skjer igjen og jeg har fortalt det til noen få venner og sjefen min. Det gjør det litt lettere hvis det skulle gå galt igjen.

Jeg håper det går bra for deg denne gangen.

 

[nosse]

Åh, så utrolig brutalt å miste så mange ganger etter hverandre. Jeg har foreløpig kun mistet en gang, men det var helt grusomt. Jeg har slått meg til ro med at den sorgen vil alltid være med meg og jeg er vettskremt denne gangen. Jeg prøver å tenke at det går nok bedre hvis jeg mister denne gangen også, men egentlig tror jeg ikke jeg vil takle det noe bedre. Jeg fornekter at det kan gå galt denne gangen også. Samtidig som jeg tror jeg håper på heller en SA enn enda en MA. Klarer jeg å bære med meg flere sorger? Jeg aner ikke.

Jeg forventer å miste hele tiden samtidig som jeg også må tro på at det går bra. Ingen ting føles likt denne gangen og det skremmer meg og gjør meg tryggere, alt om hverandre.

Alle tankene går bare i sirkel. Så jeg vil ikke si jeg takler det så godt, men samtidig må jeg bare vente. Jeg prøver å glede meg til tidlig ultralyd om 10 dager, men jeg gruer meg enormt også. Jeg mediterer masse, går tur, prøver å tøye og å trene bittelitt. Jeg prøver å spise sundt. Jeg prøver å gjøre ting så tiden går litt fortere enn sneglefart. Jeg går også til psykolog. Jeg snakker også med mamma og pappa, så de er der hvis det skjer igjen og jeg har fortalt det til noen få venner og sjefen min. Det gjør det litt lettere hvis det skulle gå galt igjen.

Jeg håper det går bra for deg denne gangen.

så fint at du klarer å distrahere deg litt med å gjøre andre ting, jeg er så paralysert at jeg tørr ikke å gå tur eller gjøre noe anstrengende, jeg er 100% sykemeldt på grunn av at det ikke går å tilrettelegge på min jobb. Jeg må nesten komme meg ut å gjøre normale ting slik at jeg får tiden til å gå. Hadde bare tidlig ul gått fint slik at jeg er litt tryggere, har tul 26 februar.

 

[SuperJules]

så fint at du klarer å distrahere deg litt med å gjøre andre ting, jeg er så paralysert at jeg tørr ikke å gå tur eller gjøre noe anstrengende, jeg er 100% sykemeldt på grunn av at det ikke går å tilrettelegge på min jobb. Jeg må nesten komme meg ut å gjøre normale ting slik at jeg får tiden til å gå. Hadde bare tidlig ul gått fint slik at jeg er litt tryggere, har tul 26 februar.

Samme dag som jeg også har! Det bare må bli en god dag for oss begge!

Jeg har hatt angst selv og vet hvordan det er å være helt frosset. Du må bare gå en tur uten å tenke. Du må bare gjøre det. Det bittelille minisekundet du har av motivasjon - reis deg. Ikke tenk. Kle på deg og gå en liten tur. Eller tøy på gulvet hjemme. Sett på timer på mobilen på 30 min, sett på klassisk musikk og beveg deg og tøy forsiktig. Du må bevege kroppen litt. Jeg sier må fordi du faktisk må. Man detter rett ned i lammelsen igjen etterpå, men da har du klart det en gang. Da klarer du det en gang til. Klarer du det en gang så er det superbra gjort!

Evt tøy i 5 min eller gå til postkassa og tilbake, eller rydd i et skap. Eller dans alene hjemme til musikken du liker.

Jeg bruker appen Balance for meditasjon. Prøv den? Gratis det første året.