Så redd for å kaste opp at det går ut over hverdagen (6år)

[Ryvita]

Jenta på 6 år hadde omgangssyke for første gang nå for noen uker siden. Hun kastet opp en gang, og var i ganske grei form etter det.

Før dette så har hun vært litt spent på hvordan det er å kaste opp, hun hadde jo som sagt aldri gjort det før. Lillebroren hadde omgangssyke i fjor, og kastet da opp utover middagsbordet, noe som nok satte en liten «støkk» i henne, hun har nevnt denne episoden flere ganger.

I uka etter at hun var syk gikk det fint, men så var det en god venn i barnehagen som ble sendt hjem pga magevondt (og som på ettermiddagen kastet opp, men det tror jeg ikke hun vet). Samme dag ble hun plutselig å redd for å kaste opp igjen, hun kjente på noe ekkelt i halsen, var usikker på om hun var kvalm, ville ikke spise, følte seg syk. Hun ble ikke syk, og i ettertid tror jeg dette var psykisk. Etter den episoden, som nå er snart to uker siden, så har hun veldig dårlig matlyst. Hun sier flere ganger om dagen at hun er redd for å kaste opp, hun føler seg «rar» i magen, ekkel i halsen. Hun glemmer det litt innimellom, men så kommer hun på det igjen. Hun tenker mye, og kvier seg til å gjøre ting, f.eks svømming og besøk til venner (men gjennomfører), «for tenk hvis hun må kaste opp der og der». Jeg får så vondt av henne, ser på henne at hun tenker mye på dette og hun er virkelig preget av disse tankene gjennom dagen.

Vi prøver å ufarliggjøre det litt ved å si at sannsynligvis kommer hun ikke til å kaste opp, men hvis hun gjør det så går det bra det også, men at vi skjønner at hun tenker på dette.

Dette ble langt og litt rotete.. Men er det noen som har vært borti lignende? Gikk det over? Hva gjør man? Vet det er normalt å være engstelig for å kaste opp, men dette virker å være mer enn bare engstelig, mer på grensen til angst liksom..

 

[:)Solsikke:)]

Tenker å prøve å normalisere det og minne på hvor sjelden vi faktisk kaster opp av omgangssyke . Håpe på hun glemmer det av igjen. Hvis ikke gjøre tiltak da

 

[Maddieh]

Når jeg er kvalm (hater å kaste opp selv) så hjelper det å drikke kaldt vann, og gå på do. (Nr2)
Og det hjelper å tenke at om jeg skulle kaste opp, så er det ekkelt en liten stund, men jeg føler meg mye bedre etterpå.
Og jeg kaster opp kanskje en gang i mnd for tiden, uten at jeg vet hvorfor…

 

[Veivalsa]

Søk opp røde og grønne tanker for barn. Jeg vet at de bruker det i bhg her og at det finnes noe slags bok/pensum rundt det. Handler kort forklart om å velge positive tanker og akseptere at de negative er der - men velge et annet tankesett. Men det er jo tilpasset barn så litt annerledes i forklaringene
Jeg begynte sånn etter omgangssyke som barn og det har ikke gitt seg, selv om det er bedre. Men like greit å få gjort noe med det nå. Jeg blir livredd hver gang omgangssyke går i bhg og føler at det som voksen styrer alt for mye i livet mitt, denne frykten for å få omgangssyke..

 

[Ryvita]

Søk opp røde og grønne tanker for barn. Jeg vet at de bruker det i bhg her og at det finnes noe slags bok/pensum rundt det. Handler kort forklart om å velge positive tanker og akseptere at de negative er der - men velge et annet tankesett. Men det er jo tilpasset barn så litt annerledes i forklaringene
Jeg begynte sånn etter omgangssyke som barn og det har ikke gitt seg, selv om det er bedre. Men like greit å få gjort noe med det nå. Jeg blir livredd hver gang omgangssyke går i bhg og føler at det som voksen styrer alt for mye i livet mitt, denne frykten for å få omgangssyke..

Har det likt selv som voksen. Når jeg var barn var jeg veldig redd for å bli kvalm og kaste opp, men har egentlig levd greit med det frem til i fjor når han som da var 3 år kastet opp utover middagsbordet. Det utløste tydeligvis en trigger i meg, for etter det går det mye utover hverdagen min også.. Men jeg er ganske sikker på at jeg ikke har påvirket barna mine til å bli engstelig, har vært veldig bevisst på det. Båre håper ikke at dette er starten på at 6-åringen skal bli sånn som meg, for det er fryktelig slitsomt!

Takk for boktips!

 

[Druesaft]

Niesa mi fikk omgangssyke på den alderen, var redd og «kvalm» i årevis etter det. Nå er hun 15. det er vel først i det siste at det har sluppet taket der. Ingen gode råd annet enn å ikke gi det så mye fokus. Hvis noen spør om du er kvalm så begynner man jo å kjenne etter.

 

[Ryvita]

Niesa mi fikk omgangssyke på den alderen, var redd og «kvalm» i årevis etter det. Nå er hun 15. det er vel først i det siste at det har sluppet taket der. Ingen gode råd annet enn å ikke gi det så mye fokus. Hvis noen spør om du er kvalm så begynner man jo å kjenne etter.

Huff, det var ikke særlig oppløftende…

Prøver å ikke gi det så mye fokus ja, samtidig som jeg tenker at hun må føle anerkjennelse og bli møtt og sett i følelsene hun har..

 

[Kelsey]

Kanskje det kan være nyttig å snakke med henne om angst? At kvalme, vondt i magen og klump i halsen er noe som skjer i kroppen når man er engstelig, men at det ikke betyr at man skal kaste opp. Omgangssyke og oppkast er sjeldent, mens det er ganske vanlig å grue seg eller være spent for ting. Kanskje lese en bok om temaet kan hjelpe.

Jeg har i alle fall tro på at kunnskap rundt følelser og kroppslige reaksjoner som følge av følelser kan gjøre det lettere.

 

[Tufso86]

Min jente utviklet angst for å kaste opp da hun var litt eldre enn din. Det ble etterhvert slik at hun hele tiden hadde vondt i magen, turte ikke gå på skolen i frykt for at andre skulle kaste opp, turte ikke se nye filmer i frykt for at noen i filme skulle kaste opp, lese nye bøker osv. Hun sleit voldsomt med å sove, hadde raserianfall på kvelden og var rett og slett helt vrak. Det var forferdelig å se henne slik. Det eskalerte veldig fort, så vi kontaktet fastlege (siden det gikk så hardt ut over hverdagen) og ble raskt henvist til kommunepsykolog og fikk god hjelp. Det ble eksponeringsterapi og selv om det var hard jobbing i starten så merket vi fort fremgang. Nå er hun 13 år og kan skvette litt hvis andre kaster opp, og hun liker det jo ikke, men hvem gjør vel det. Hun rømmer ikke huset lenger og det er heller ikke noe som legger en demper på hverdagen hennes. Nå har vi nettopp hatt omgangssyken alle fem og det gikk også fint Hun klarte ikke å la være å kose med lillebroren, selv om hun visste at hun kunne bli smittet
Håper dere får hjelp og at jenta deres får det bedre snart!

 

[Ryvita]

Min jente utviklet angst for å kaste opp da hun var litt eldre enn din. Det ble etterhvert slik at hun hele tiden hadde vondt i magen, turte ikke gå på skolen i frykt for at andre skulle kaste opp, turte ikke se nye filmer i frykt for at noen i filme skulle kaste opp, lese nye bøker osv. Hun sleit voldsomt med å sove, hadde raserianfall på kvelden og var rett og slett helt vrak. Det var forferdelig å se henne slik. Det eskalerte veldig fort, så vi kontaktet fastlege (siden det gikk så hardt ut over hverdagen) og ble raskt henvist til kommunepsykolog og fikk god hjelp. Det ble eksponeringsterapi og selv om det var hard jobbing i starten så merket vi fort fremgang. Nå er hun 13 år og kan skvette litt hvis andre kaster opp, og hun liker det jo ikke, men hvem gjør vel det. Hun rømmer ikke huset lenger og det er heller ikke noe som legger en demper på hverdagen hennes. Nå har vi nettopp hatt omgangssyken alle fem og det gikk også fint Hun klarte ikke å la være å kose med lillebroren, selv om hun visste at hun kunne bli smittet
Håper dere får hjelp og at jenta deres får det bedre snart!

Huff, så fælt hun må ha hatt det Men veldig bra at dere fikk god hjelp Takk for at du delte!

Håper jo selvfølgelig at vår jente ikke får det like alvorlig som hos dere, men det hjelper å høre at det er hjelp å få

 

[Ryvita]

Kanskje det kan være nyttig å snakke med henne om angst? At kvalme, vondt i magen og klump i halsen er noe som skjer i kroppen når man er engstelig, men at det ikke betyr at man skal kaste opp. Omgangssyke og oppkast er sjeldent, mens det er ganske vanlig å grue seg eller være spent for ting. Kanskje lese en bok om temaet kan hjelpe.

Jeg har i alle fall tro på at kunnskap rundt følelser og kroppslige reaksjoner som følge av følelser kan gjøre det lettere.

Takk for godt innspill! Skal se om jeg finner noen bøker tilpasset barn som omhandler temaet

 

[lennypenny]

Har slitt med oppkastfobi siden jeg var 6 år selv. Er nå 35 år. Mitt tips: søk profesjonell hjelp. Jeg har hatt mange år med totalt angst grunnet jeg er redd for å bli kvalm og spy

 

[Bkno0336692]

Jenta på 6 år hadde omgangssyke for første gang nå for noen uker siden. Hun kastet opp en gang, og var i ganske grei form etter det.

Før dette så har hun vært litt spent på hvordan det er å kaste opp, hun hadde jo som sagt aldri gjort det før. Lillebroren hadde omgangssyke i fjor, og kastet da opp utover middagsbordet, noe som nok satte en liten «støkk» i henne, hun har nevnt denne episoden flere ganger.

I uka etter at hun var syk gikk det fint, men så var det en god venn i barnehagen som ble sendt hjem pga magevondt (og som på ettermiddagen kastet opp, men det tror jeg ikke hun vet). Samme dag ble hun plutselig å redd for å kaste opp igjen, hun kjente på noe ekkelt i halsen, var usikker på om hun var kvalm, ville ikke spise, følte seg syk. Hun ble ikke syk, og i ettertid tror jeg dette var psykisk. Etter den episoden, som nå er snart to uker siden, så har hun veldig dårlig matlyst. Hun sier flere ganger om dagen at hun er redd for å kaste opp, hun føler seg «rar» i magen, ekkel i halsen. Hun glemmer det litt innimellom, men så kommer hun på det igjen. Hun tenker mye, og kvier seg til å gjøre ting, f.eks svømming og besøk til venner (men gjennomfører), «for tenk hvis hun må kaste opp der og der». Jeg får så vondt av henne, ser på henne at hun tenker mye på dette og hun er virkelig preget av disse tankene gjennom dagen.

Vi prøver å ufarliggjøre det litt ved å si at sannsynligvis kommer hun ikke til å kaste opp, men hvis hun gjør det så går det bra det også, men at vi skjønner at hun tenker på dette.

Dette ble langt og litt rotete.. Men er det noen som har vært borti lignende? Gikk det over? Hva gjør man? Vet det er normalt å være engstelig for å kaste opp, men dette virker å være mer enn bare engstelig, mer på grensen til angst liksom..

Hei! Har det gått seg til? Vi står i akkurat samme situasjon med datter 6 år nå, med akkurat samme «symptomer» (rar i magen, ekkel i halsen, redd for å kaste opp, redd for å gå på skolen, redd for å spise etc.).

 

[Lille my.]

Når jeg va liten va det ekkelt å bli syk. Ble det omgang syke på familien endte alle med spysyka. Jeg ble redd på tanken vi var 6 stk i huset da. Da jeg ble større fant jeg ut om virus og bakterier. Og håndvask.
Så for å unngå mareritt så har jeg full vask her hjemme om noen blir syke.
Da ska det luftes. Vaskes. Dusjes. Rent sengetøy.
Jeg føler det funker. Har ikke vært noe omgangssyke her hjemme på alle oss samtidig . Så når barna blir syke. Så er det ok. De slapper av.
Og jeg sørger for å ha litt nam nam i huset. Slik at vonde minner forsvinner.

 

[Kaffekanna]

Jeg sliter med dette selv, og jeg er 30+. Hadde omgangssyken en gang som 8-åring, og siden har jeg og slitt med ekstrem emetofobi (frykt for oppkast). Det påvirker meg daglig, men ikke like mye som før. Jeg har gått årevis til terapi, men hjalp mest å jobbe med meg selv. Kjenner det også hjalp å bli mamma, lillegull «kaster opp» (gulper) jo hele tiden. Og så lett som det er. Er liksom ikke så big deal som jeg husker.

Jeg har alltid tenkt at når man er syk, og sover, så blir man frisk når man våkner opp. Men denne omgangssyken ødela det. Jeg klarte ikke stoppe, sovnet, våknet for å spy, sovnet, våknet for å spy osv, og så vondt som det var(!!!), og når du kaster opp mister du jo all kontroll. Min store frykt ligger i ideen om at hvis jeg først kaster opp så slutter det ikke. Jeg trodde jeg skulle dø den natta. Pluss følelsen av å ikke få puste var helt fælt. Så det sitter i, selv etter over 20 år. Men! En setning som hjalp meg veldig var «kroppen ønsker jo å være frisk, så alt den gjør, selv oppkast, er jo for å hjelpe deg». Altså får du omgangssyke og må spy, så er det bedre enn å ikke, fordi kroppen må kvitte seg med noen fæle bakterier, ellers kan du i verste fall dø. Er selvsagt ikke så seriøst alltid, men tankegangen sitter. Kroppen vil være frisk. Den vil ikke kaste opp uten grunn.

 

[Ryvita]

Hei! Har det gått seg til? Vi står i akkurat samme situasjon med datter 6 år nå, med akkurat samme «symptomer» (rar i magen, ekkel i halsen, redd for å kaste opp, redd for å gå på skolen, redd for å spise etc.).

Heisann!

Det har gått seg til, blitt mye bedre. Hun blir fortsatt engstelig og nervøs hvis noen i nærheten klager over vondt i magen eller kaster opp. Vi har hatt et par runder med omgangssyke på småsøsknene etter dette, uten at hun har blitt syk, og det har gått greit, hun trekker seg unna den eller de som er syke, men fungerer greit sånn ellers, spiser og går på skolen uten problem. Det tok ganske lang tid før den værste frykten ga seg, iallefall 5-6 mnd.

Føler med dere, ikke noe gøy når barnet har det så vondt.