Så rart...

BabyMama

Glad i forumet
Sitter her og filosoferer litt for meg selv, jeg. Synes bare det er så rart å tenke på at vi alle sitter her og bare venter og venter på at storken skal komme på besøk. Og før vi vet ordet av det (ja, ok da - for noen tar det kanskje litt lenger tid), så befinner vi oss på den andre siden: vi har vi nurkene i armene våre og magen er borte. Hver morgen når jeg våkner lurer jeg på om i dag er dagen. Er så utrolig spent at det føles som julaften, bursdag og sommerferie alt på en gang. Må ikke glemme å nyte denne perioden i full drag (til tross for alle sjenerende plagene)!
 
Kjenner igjen fölelsen!
Hver eneste kveld når jeg legger meg kjenner jeg bevegelsene i magen og lurer på om det skjer noe denne natten? Hvordan blir livet vårt, da? Tenk, vi går inn i en helt ny fase i livet! Spennende..
 
ORIGINAL: BabyMama

Sitter her og filosoferer litt for meg selv, jeg. Synes bare det er så rart å tenke på at vi alle sitter her og bare venter og venter på at storken skal komme på besøk. Og før vi vet ordet av det (ja, ok da - for noen tar det kanskje litt lenger tid), så befinner vi oss på den andre siden: vi har vi nurkene i armene våre og magen er borte. Hver morgen når jeg våkner lurer jeg på om i dag er dagen. Er så utrolig spent at det føles som julaften, bursdag og sommerferie alt på en gang. Må ikke glemme å nyte denne perioden i full drag (til tross for alle sjenerende plagene)!
bra beskrevet av min tilstand for tiden[:)]
 
Må bare si - du har en utrolig flott mage BabyMama!!! [:D]
Ja det er store omveltninger som kommer for dere som er førstegangsfødende [;)] 
Jeg vet jo litt mere hva jeg går til da, men det blir en overgang her for oss også, for gutta er jo så store allerede (7 og 10), og med ny baby i huset blir nok ting annerledes for dem i alle fall! [:)]
Selv gleder jeg meg som en liten unge, og har planlagt å kose meg glugg ihjel det kommene året [:D]
 
Bra beskrivelse altså...
 
Her er følelsene så blandene, og jeg har liksom ikke kontroll på dem. Av og til
sitter jeg og koser meg med magen og gleder meg som en unge, men så blir
jeg plutseli bekymra for ett eller annet.. Enn om vi ikke takler dette, hva om
ikke babyen liker mamman sin...[:(] eller noe slikt.. og disse følelsene er kjempe
sterke...
 
Men så kommer pappaen og roer meg ned da... og så blir det bra igjen... Men
en stor forandring og et positivt innspill i livet vårt - det er det sikkert at det
blir!!!!
 
Back
Topp