BabyMama
Glad i forumet
Sitter her og filosoferer litt for meg selv, jeg. Synes bare det er så rart å tenke på at vi alle sitter her og bare venter og venter på at storken skal komme på besøk. Og før vi vet ordet av det (ja, ok da - for noen tar det kanskje litt lenger tid), så befinner vi oss på den andre siden: vi har vi nurkene i armene våre og magen er borte. Hver morgen når jeg våkner lurer jeg på om i dag er dagen. Er så utrolig spent at det føles som julaften, bursdag og sommerferie alt på en gang. Må ikke glemme å nyte denne perioden i full drag (til tross for alle sjenerende plagene)!