dumidalia
Gift med forumet
vet ikke om noen husker, men for en drøy uke siden postet jeg en optimist-tråd, jeg kjente symptomer jeg aldri før har kjent osv.. har hatt så mange rare sykluser, men de 4 siste har vært 35, 35, 35 og 30 dager lange. hvis denne syklusen hadde vært 30 dager var ikm forrige lørdag, den 16. hvis syklusen var 35 dager var ikm på torsdag 21.
vel, begge dagene har både kommet og gått, symptomene har blitt sterkere og flere og håpet høyere og høyere. så i dag gikk jeg til det steg å kjøpe en test. kjøpte til og med en digital cb, fordi jeg var så sikker på at det skulle stå gravid. jeg var helt overbevist. tok testen her i kveldinga, siden jeg er en uke eller 2 dager over ikm.. det var bare såvidt jeg turte å se på den..
men det sto jo ikke det jeg ville se...
ikke gravid.
igjen.
for det første er jeg utrøstelig fordi jeg trodde så sterkt at det endelig var min tur, men så var det ikke det. for det andre lurer jeg på hva i all verden som skjer med kroppen min nå da, siden jeg i dag er på syklusdag 38 and counting.
jeg er så trist og skuffet og lei meg nå.. gråter og gråter og mannen er ikke engang hjemme.. jeg har ikke sagt noe til han om alt dette, fordi jeg ikke vil at han skal bli så skuffet som jeg er..
jeg vil bare grave meg ned.
og som om ikke det var nok, så fikk jeg telefon fra ei venninne om jeg i full fart kunne lage invitasjoner til barnedåp. rett etterpå fikk jeg melding fra ei annen venninne om at hun hadde så vondt og alt var fælt og jeg skulle være så lykkelig som ikke var gravid...
jeg har tilogmed sett på barnevogner i dag...
vel, begge dagene har både kommet og gått, symptomene har blitt sterkere og flere og håpet høyere og høyere. så i dag gikk jeg til det steg å kjøpe en test. kjøpte til og med en digital cb, fordi jeg var så sikker på at det skulle stå gravid. jeg var helt overbevist. tok testen her i kveldinga, siden jeg er en uke eller 2 dager over ikm.. det var bare såvidt jeg turte å se på den..
men det sto jo ikke det jeg ville se...
ikke gravid.
igjen.
for det første er jeg utrøstelig fordi jeg trodde så sterkt at det endelig var min tur, men så var det ikke det. for det andre lurer jeg på hva i all verden som skjer med kroppen min nå da, siden jeg i dag er på syklusdag 38 and counting.
jeg er så trist og skuffet og lei meg nå.. gråter og gråter og mannen er ikke engang hjemme.. jeg har ikke sagt noe til han om alt dette, fordi jeg ikke vil at han skal bli så skuffet som jeg er..
jeg vil bare grave meg ned.
og som om ikke det var nok, så fikk jeg telefon fra ei venninne om jeg i full fart kunne lage invitasjoner til barnedåp. rett etterpå fikk jeg melding fra ei annen venninne om at hun hadde så vondt og alt var fælt og jeg skulle være så lykkelig som ikke var gravid...
jeg har tilogmed sett på barnevogner i dag...