Så lei meg..

Dutchy

Dutchy

Glad i forumet
Forrige veke var en heime 2 dager pga dårlig form. I dag har eg vore på jobb 1.5 time før eg ble kjørt heim att. Kjente at en ble dårlig da eg holde på å stelle en patiënt. Fekk han så vidt opp fra seng. Måtte noko ganger får tak i vasken da eg ble så svimmel. Fekk å stelle han ferdig. Da kjente eg at tårene kom og sprang in på toalettet. Hele kroppen var skjelvende og svette om en gris. Ringte kollega som veit om svangerskap og ho såg meg og bestemte for å kjøre meg heim.

Nå har eg ringt med legekontoret. Ho dame syns eg bur komme inn for en sjekk og eventuelt sjukmeldig.

Er så lei meg, er redd for å miste, redd for å være til bry, redd for dårlig svar på morkakeprøve..
 
Dutchy skrev:
Forrige veke var en heime 2 dager pga dårlig form. I dag har eg vore på jobb 1.5 time før eg ble kjørt heim att. Kjente at en ble dårlig da eg holde på å stelle en patiënt. Fekk han så vidt opp fra seng. Måtte noko ganger får tak i vasken da eg ble så svimmel. Fekk å stelle han ferdig. Da kjente eg at tårene kom og sprang in på toalettet. Hele kroppen var skjelvende og svette om en gris. Ringte kollega som veit om svangerskap og ho såg meg og bestemte for å kjøre meg heim.

Nå har eg ringt med legekontoret. Ho dame syns eg bur komme inn for en sjekk og eventuelt sjukmeldig.

Er så lei meg, er redd for å miste, redd for å være til bry, redd for dårlig svar på morkakeprøve..
Klikk for å utvide …

Kjære deg! Dette er ikke en god følelse.. Har du god kontakt med fastlegen din? For det hadde kanskje vært greit med en sykemelding til du når 12 ukers grensen?
Det får jeg. Jeg er hjemme og slapper av nettopp pga dette og legen har full forståelse for meg. Du har jo også gått gjennom noe traumatisk,så redselen for å miste er nok større hos deg enn hos andre.
Det hjelper meg hvertfall å være hjemme med null stress. Det har jeg ikke dårlig samvittighet for og kollegane mine er her for meg❤️ håper du fikk noe ut av svaret mitt:)
 
Dutchy skrev:
Forrige veke var en heime 2 dager pga dårlig form. I dag har eg vore på jobb 1.5 time før eg ble kjørt heim att. Kjente at en ble dårlig da eg holde på å stelle en patiënt. Fekk han så vidt opp fra seng. Måtte noko ganger får tak i vasken da eg ble så svimmel. Fekk å stelle han ferdig. Da kjente eg at tårene kom og sprang in på toalettet. Hele kroppen var skjelvende og svette om en gris. Ringte kollega som veit om svangerskap og ho såg meg og bestemte for å kjøre meg heim.

Nå har eg ringt med legekontoret. Ho dame syns eg bur komme inn for en sjekk og eventuelt sjukmeldig.

Er så lei meg, er redd for å miste, redd for å være til bry, redd for dårlig svar på morkakeprøve..
Klikk for å utvide …

Jeg ville bare sende over en god klem! ❤️
 
Bli sykemeldt og få slappet av. Man er ikke gravid så mange ganger ila livet at det er noe å ha dårlig samvittighet for :)
 
Har vore hos legen. Fekk sykemelding tom 25 september. Slik unngå eg en god del tunge vakter. Han var forståelsesfull heldigvis. Eg har vore vekke fra jobb i 1 år, kom tilbake for fullt mars i år. Fekk fast tilsetning i juli som begynte 1 september. Og da ble eg gravid. Sjefen min var mildt sagt ikkje i jubelstemming da eg fortalt ho.
 
Sender deg en stor klem! Hørtes ikke greit ut!
 
Kjenner veldig godt den følelsen av dårlig samvittighet og å ikke strekke til, men du MÅ ta vare på deg selv først. Verken du, baby eller arbeidsgiver er tjent med at du sliter deg ut. (Sier jeg, som presser meg på jobb selv, hehe. Noen ganger trenger man bare at noen andre sier det!)
 
Forstår godt følelsen, og kjenner meg godt igjen. Jeg støtter meg til rådet de andre kommer med: ha fokus på deg selv og tenk på ditt eget beste. Er det et tidspunkt som det "passer" å sette seg selv først så er det nå:)
 
Åå, uff :-( ta godt imot sykmeldingen og hvil deg hjemme! Føler aldri at arbeidsgiver blir i ekstase av graviditet. Og heller ikke når det gjelder syke barn etc. Jeg fikk hyperiesse(vet ikke hvordan det skrives) med jenta vår. Og var sykmeldt gjennom hele svangerskapet. Noe jeg kjenner en stor redsel for akkurat for dette svangerskapet og. På min arbeidsplass som frisør, slutta nemlig to kollegaer i august. Og arbeidsgiver har ikke ansatt noen nye ennå. DVs når jeg er borte så er det litt sårbart på jobb. Så jeg er kjempe redd og ønsker ikke å skuffe arbeidsgiveren min. Men kjenner kvalmen ulme noe under allerede nå. 6+4
Var arbeidsgiver irritert?
 
Ta godt vare på deg selv! Prøv å ikke la dårlig samvittighet overfor jobb plage deg. Det er en grunn til at legen sykemeldte deg!
 
Dutchy skrev:
Har vore hos legen. Fekk sykemelding tom 25 september. Slik unngå eg en god del tunge vakter. Han var forståelsesfull heldigvis. Eg har vore vekke fra jobb i 1 år, kom tilbake for fullt mars i år. Fekk fast tilsetning i juli som begynte 1 september. Og da ble eg gravid. Sjefen min var mildt sagt ikkje i jubelstemming da eg fortalt ho.
Klikk for å utvide …
Arbeidsgiver har ingenting med å "ikke være i jubelstemning" over at du er gravid! Det må de regne med når de ansetter jenter og damer i fertil alder:) det er viktig at du passer på deg selv og lille spire nå! Så bra du fikk sykemelding, ikke ha dårlig samvittighet for det. Slapp av og lytt til kroppen ;)
 
Ta vare på deg selv, og lytt til hva som er best for deg akkurat nå.
Jeg har selv utrolig dårlig samvittighet for å avlyse noe jeg burde være med på i dag, men kjenner at kreftene er brukt opp, og da er det ingen vits i å presse seg når man ikke har noe å gå på.
Og det finnes knapt noen absolutt perfekte tidspunkt for svangerskap om det skal passe for alle som blir involvert :) Klem ❤️❤️
 
Tusen takk alle sammen <3

Formen er litt bedre nå heldigvis. Har sendt mannen på konferanse selv om han egentlig ville være heime. Tenkte at det hjelper nok med at eg MÅ gjere noko istedenfor å blir bortskjemt hele dagen :P
 
Godt å høre at formen er litt bedre! Håper du allikevel klarer å finne roen hjemme nå mens du er sykemeldt.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp