Så lei meg:(

[dolly duck]

Klarer ikke holde meg lenger og må få det ut, jeg kjenner jeg er lei


Altså som dere sikkert vet har jeg veldig fødselsamgst etter sistefødsel. Skal ikke gå mer inn på hvorfor dersom noen ikke øsnker lese om det. Men er så lei, for jeg føler alt er så utrygt!


Har vert til samtale på fødepoliklinikk to ganger nå, og sistegang på tirsdag skulle hun spørre for meg om jeg kunne bli satt i gang i uke 37 (dette er forde at de de to sise kom på på dagen i uke 37, og "alle" i helsepersonell som jeg har vert i kontakt med sier at sannsynligheten for at det samme skal skje denne gang er stor).


Jeg har bare født fortere og fortere for hver fødsel. Siste fødsel var på knappe 1 time og 35 min fra rier begynte til hun var ute. Var helt umoden rett førdet starta og hodet lå høyt, så dette går fort. Fødte de to siste uten noe form for bedøvelse. Nr 2 gikk veldig fint rolig og kontrolert foløp, mens fødsel nr 3 var helt motsatt pga farten og styrken riene var på. Denne gang ventes en like kort fødsel om ikke kortere.


Jeg vil ha epidural! Men kommer mest sannsynligvis ikke til å rekke det:(

Har tenkt på fødsel hver dag siden jeg ble gravid og spesielt om natten.

Tilegg har vi tre barn som skal kjøres motsatt vei av sykehuset. Dersom vi reiser når det ikke er kø, og er effektive og raske bruker vi minst en time til vi er fremme på sykehuset. Kanskje må jeg riinge ambulanse og han levere, men da rekker ikke han og være med og jeg trenger han, han er min eneste trygghet gjennom dette.


Alt føles så håpløst

Skulle bli oppringt igjem i morgen hvor hun skulle ha en time hvor jeg skulle bli satt i gang i uke 38, håper det lar seg gjøre! Men mest sannsynligvis har jeg født før den tid. Vet ikke hva min trygghet kan være oppi dette. Det blir noen vanskelige uker i vente hvertfall. *lei meg i kvelden- søvnen kan jeg se langt bort i fra*

 

[AnaBanana]

Uffa, forstår godt du er engstelig da. Verste som finnes er usikkerhet rundt hvordan tingene kommer til å bli..

 

[.............]

Off.. trist å lese..
Kan ikke si jeg gleder meg noe særlig jeg heller, og jeg har aldri gjort dette før.
Du vet jo faktisk HVA du er bekymra for..
Håper de tar hensyn til deg på sykehuset og de hjelper deg..
En natta klem skal du få:))

 

[Tullerusket]

Huffe,jeg skjønner deg så godt:(  Er ikke godt å gå å grue seg. Har selv gått til samtaler pga jeg er livredd for fødselen. Men her er det motsatt da,brukte jo så laaang tid sist. Håper du holder bebisen inne til uke 38 så du blir satt i gang, så du får levert ungene dine for så å dra på sykehuset med din kjære:)  Sender deg en good klem:) Snart har vi verdens fineste august-babyer sammen med oss

 

[Hlin]

min 3. fødsel var på litt over en time ... 1,15 sånn ca... det var min 3.  fødsel nummer fire derimot, tok mye lenger tid , og var av et helt annet slag.

jordmor sa at jeg skulle ringe ambulanse da riene satt inn.. men jeg følte ikke noe behov for det.. det varte og rakk den gangen gitt.

ikke ta sorgene på forskudd. jeg hadde veldig fødselsangst jeg og. men det går nok bra skal du se! jeg vet det er lett å si.. men vi er skapt for dette. og du kommer til å klare det med glans!

 

[Mjølkesjokolade]

---

AnaBanana skrev:

Uffa, forstår godt du er engstelig da. Verste som finnes er usikkerhet rundt hvordan tingene kommer til å bli..

---

 

[OH RLY?]

Hadde det likt sist graviditet jeg, kan ikke si annet enn at jeg føler veldig med deg, og at det er en skam at sykehusene tar for lett på ting.

Var en hårsbredd fra å blø hjel på første fødsel(unnagjort på 4t fra vannet gikk), gikk akkurat bra heldigvis....4t fødsel og overlegen sa at her måtte det ringes så fort jeg kjente noe å komme inn i full fart. Da vi kom på sykehuset så ville jordmor sende meg hjem igjen på tross av overlegens advarsler mot å gjøre det og store bokstaver i alle journalene mine... 40min etter var hu ute! Takk og lov for at jeg har guts til å si fra slik at jeg fikk medisin intravenøst mot blødning, og ikke hørte på hu å dro hjemover for så å blø hjel i en av tunellene her. Blødde bare en halvliter denne gangen.
Tankene rundt å rekke sykehuset + muligheten for å blø hjel holdte på å tygge meg helt opp så jeg kan ikke si annet enn at tankene mine går til deg og at jeg håper du får en positiv opplevelse denne gangen.

 

[meredith]

Skjønner du er lei deg.  Men siden du ikke får det som du vil på sykehust, vil jeg anbefale deg å finne en annen løsning på det med pass av barn.  Da kommer du deg raskere på sykehuset når du kjenner at noe er på gang.

Kan du ikke høre med noen som bor i nærheten om dere kan be de komme og se etter ungene hvis babyen vil ut før du blir satt i gang? Noen som kan være der på 5 min.  Evt. høre med noen slektninger som er i stand til å se etter ungene noen timer, om de kan komme og bo hos dere fra uke 37 - 38.  

 

[Pijah]

hva med å be barnevakten komme til dere? Så slipper dere den ekstra kjøreturen. Og med en gang du kjenner noe, så ringer du ambulansen og får de til å komme deg i møte, kanskje de kan ha jordmor med? Vanskelig å si hva som kan være din trygghet i dette, forstår godt at du er redd. Og du.. Hvis fødselen går like raskt denne gangen, er det kanskje bedre å ikke få epidural? Du er raskere i form igjen uten.. Kanskje akupunktur er noe for deg? Uansett, lykke til! Håper det blir en god opplevelse denne gangen!