Kom i en diskusjon om kvinners rettigheter på nettet i dag. Diskuterte med noen menn. Den ene synes at kvinners rettigheter er tull, det er bare sutring fra vår side og feminister er fæle folk. Alt vi kvinner prøver på er å få mer makt og tråkke på menn. Dårlig gjort at alt handler om rettigheter til kvinner, ingen bryr seg om menn. Den andre mannen var veldig enig, og mente det hadde noe med mensen å gjøre. De klagde på at de ikke kunne rope seksuelle kommentarer til jenter som kler seg utfordrende, og mener at det er kvinnens egen feil når hun velger å kle seg sånn.
Og ingen hørte etter når jeg sa at vi skal ha like rettigheter, ikke ett kjønn over det andre.
Dette er menn jeg tidligere har ansett som greie og oppegående.
Jeg er så lei av å være kvinne. Lei av å være av et kjønn som hele tiden må bevise sin verdi. Lei av å være av et kjønn som blir degradert og behandlet som skittent. Lei av at jeg blir sett ned på fordi jeg lever her i Norge og har det så bra, og derfor skal jeg ikke kjempe lenger. Jeg har det bra nok.
Heldigvis er min mann på min side, og han ser selv hvorfor jeg reagerer.
Men hva gjør man da? Jeg skjønner godt at menn reagerer når kvinner nesten automatisk får hovedomsorgen for barna ved samlivsbrudd, eller når kvinner blir kvotert inn i jobber der andre kandidater faktisk er mer kvalifisert. Jeg skjønner at de reagerer når kvinner får lønnsøkning fordi de kler seg utfordrende. Men hvorfor er det så vanskelig å skjønne at det ikke skal være sånn? Det er ikke slik at kvinner skal ha flere rettigheter enn menn, men vi skal ha like rettigheter. Med unntak av graviditet og fødsel/amming da, men det går på det biologiske. Og hvor ofte får kvinner lønnsøkning pga utfordrende klesstil? Burde vi ikke heller gjøre noe med det, ta vekk behovet for å kle seg sånn? Når samme utdanning og kvalifikasjoner gir lik lønn så blir vel behovet for slik manipulasjon borte? Og mange kjemper i dag for at det ikke skal være en automatikk i hvem det er som får barna mest etter samlivsbrudd.
Jeg er bare veldig skuffet
Og ingen hørte etter når jeg sa at vi skal ha like rettigheter, ikke ett kjønn over det andre.
Dette er menn jeg tidligere har ansett som greie og oppegående.
Jeg er så lei av å være kvinne. Lei av å være av et kjønn som hele tiden må bevise sin verdi. Lei av å være av et kjønn som blir degradert og behandlet som skittent. Lei av at jeg blir sett ned på fordi jeg lever her i Norge og har det så bra, og derfor skal jeg ikke kjempe lenger. Jeg har det bra nok.
Heldigvis er min mann på min side, og han ser selv hvorfor jeg reagerer.
Men hva gjør man da? Jeg skjønner godt at menn reagerer når kvinner nesten automatisk får hovedomsorgen for barna ved samlivsbrudd, eller når kvinner blir kvotert inn i jobber der andre kandidater faktisk er mer kvalifisert. Jeg skjønner at de reagerer når kvinner får lønnsøkning fordi de kler seg utfordrende. Men hvorfor er det så vanskelig å skjønne at det ikke skal være sånn? Det er ikke slik at kvinner skal ha flere rettigheter enn menn, men vi skal ha like rettigheter. Med unntak av graviditet og fødsel/amming da, men det går på det biologiske. Og hvor ofte får kvinner lønnsøkning pga utfordrende klesstil? Burde vi ikke heller gjøre noe med det, ta vekk behovet for å kle seg sånn? Når samme utdanning og kvalifikasjoner gir lik lønn så blir vel behovet for slik manipulasjon borte? Og mange kjemper i dag for at det ikke skal være en automatikk i hvem det er som får barna mest etter samlivsbrudd.
Jeg er bare veldig skuffet
