Såå livredd! :(

Babywish89

Glad i forumet
Herregud, jeg sliter så mye frykten for og miste, at det går utover søvn, humør og alt :( Er så redd for at lillen ikke er der, eller at hjertet ikke slår, eller at det ikke er forenlig med liv utenfor magen. Jeg blir gal! :( Og jeg blir sååå sliten av det. Vil så gjerne kunne kose meg med alle forandringer, tanken på og bli mamma, svangerskapet generelt, men jeg klarer ikke. Klarer ikke og glede meg engang :( Tom for tester er jeg også, og det har liksom vært "dopet" mitt, så jeg får fulgt med streken dag for dag. På en måte føler jeg for og sykmelde meg, så jeg kun har meg og den lille i magen å konsentrere meg om, samt ro og hvile. Men da blir det garantert ett helvete med jobben. Jeg er så sliten, frustrert og aner ingen råd :(

Hva ville dere gjort? :(
 
Kjære deg
Snakk med legen din! Du får ingenting igjen for å være "en flink arbeider"
 
Huff så vondt. Snakk med legen og snakk ned noen du stoler på. Kan hjelpe å få ut alle tankene som spinner. Om du skal jobbe eller ikke får du finne ut sammen med legen din, men jeg tror kanskje ikke du skal isolere deg med frykten din, da vokser den bare. Kanskje en ultralyd kan roe deg ned litt? jeg ville vell også vurdert å ikke lese så mange historier om folk som mister akkurat nå.
 
ikke les det vonde som skjer . Prøv å lese koselig glade historie. Slita selv med masse tanker men måtte slutte å lese det vonde og konsentrere meg om koselige ting og det som foregår rundt meg.
Snakk med legen din , de er der for oss og de er profesjonelle :) jordmor og kan du godt kontakte og snakke med :)
 
Skal snakke med legen på fredag, samtidig som han skal sende henvisning til tidlig ul :) Har liksom ingen og snakke med heller, for alle har liksom gått igjennom knirkefrie svangerskap. Så får snakke med legen, og evt ringe jm :)
 
Det ser ut som du allerede har resonnert deg frem til det. Men jeg ville kanskje ikke isolert meg hjemme, bedre å være på jobb å få tankene på litt andre ting. Og tror en tidlig ul vil kunne hjelpe deg :)
 
Det ser ut som du allerede har resonnert deg frem til det. Men jeg ville kanskje ikke isolert meg hjemme, bedre å være på jobb å få tankene på litt andre ting. Og tror en tidlig ul vil kunne hjelpe deg :)
med hennes forhistorie, hvor hun faktisk så et bankende hjerte ved sin siste graviditet som endte i MA, så er det nok ikke nok med en innvendig ul...
 
Åååå babywish jeg sneik litt på deg for jeg er så nervøs på dine vegne! Er så skumle de første ukene når du har mistet før! Må nesten kommentere her for jeg vet akkurat hvordan du har det! (Sniker fra oktober 2016/vi som har mistet ) Det er desverre ingenting som virkelig hjelper, men alt hjelper litt! Mine tips: få legen til å måle hcg, hjalp meg mellom testene og første tul. Tror jeg målte tre eller fire ganger med 2-4 dager i mellom. Dessuten høres det ut som om du trenger noen å snakke med! Kanskje jm time hadde vært fint? De er flinkere enn legen på å ga god tid og snakke om bekymringer! Litt enig at du risikerer å bli litt isolert med tankene dine hvis du blir helt sykemeldt, kanskje delvis sykemelding hadde vært mulig? Lykke til!! Denne gangen går det kjempefint!!! <3
 
Åååå babywish jeg sneik litt på deg for jeg er så nervøs på dine vegne! Er så skumle de første ukene når du har mistet før! Må nesten kommentere her for jeg vet akkurat hvordan du har det! (Sniker fra oktober 2016/vi som har mistet ) Det er desverre ingenting som virkelig hjelper, men alt hjelper litt! Mine tips: få legen til å måle hcg, hjalp meg mellom testene og første tul. Tror jeg målte tre eller fire ganger med 2-4 dager i mellom. Dessuten høres det ut som om du trenger noen å snakke med! Kanskje jm time hadde vært fint? De er flinkere enn legen på å ga god tid og snakke om bekymringer! Litt enig at du risikerer å bli litt isolert med tankene dine hvis du blir helt sykemeldt, kanskje delvis sykemelding hadde vært mulig? Lykke til!! Denne gangen går det kjempefint!!! <3

Tenkte og få han til å sjekke alt, og få nr til jm, for jeg aner ikke hvor eller hvem jeg skal ringe :p Isolert blir jeg nok ikke, har mange rundt meg, som "forstår", problemet er bare at de ikke har barn, eller gått gravide :) Men tenkte uansett og rådføre meg med lege, iom at jobben min er stress, stress, stress fra start til slutt, og sjefen bruker unnskyldninger for tilrettelegging.
 
Tenkte og få han til å sjekke alt, og få nr til jm, for jeg aner ikke hvor eller hvem jeg skal ringe :p Isolert blir jeg nok ikke, har mange rundt meg, som "forstår", problemet er bare at de ikke har barn, eller gått gravide :) Men tenkte uansett og rådføre meg med lege, iom at jobben min er stress, stress, stress fra start til slutt, og sjefen bruker unnskyldninger for tilrettelegging.
Så bra!! Viktig med folk å snakke med! :) hvis jobben din bare er stress så få for all del sykemelding, tungt å takle alt det stresset du har med å bekymre deg for lille i magen pluss en stressende jobb! Ble litt annerledes for meg, med delvis sykemelding fikk jeg liksom bort en del av stresset på jobb og ting blir litt roligere og da er det litt godt med avledninga og det sosiale. Veldig lurt å få råd av lege og en prat med jordmor :) om ikke lenge er første trimester over og alt blir ihvertfall litt mindre stress :) og snart sitter vi der med etterlengtede småttiser på fanget begge to! <3
 
Så bra!! Viktig med folk å snakke med! :) hvis jobben din bare er stress så få for all del sykemelding, tungt å takle alt det stresset du har med å bekymre deg for lille i magen pluss en stressende jobb! Ble litt annerledes for meg, med delvis sykemelding fikk jeg liksom bort en del av stresset på jobb og ting blir litt roligere og da er det litt godt med avledninga og det sosiale. Veldig lurt å få råd av lege og en prat med jordmor :) om ikke lenge er første trimester over og alt blir ihvertfall litt mindre stress :) og snart sitter vi der med etterlengtede småttiser på fanget begge to! <3
Det er det :) Ja, da blir det for myyee stress.. Men får høre hva han sier :) Mulig 50% sykemelding er det som skal til også :) Syns tida går så sakte jeg :p 5+0 i dag bare :p hehe.. Ja, håper virkelig det går veien nå ❤️
 
Uff, vet hvordan du har det :/
Jeg hadde en spontanabort i januar, men ble gravid veldig fort igjen.
Er nå 15+3.
Vet det ikke er lett, men prøv å ikke les alle disse triste historiene. Det gjorde jeg og alt ble veldig mye værre.
Google er ikke alltid din venn :p

Tenk positivt, dette går bra! :)
Jeg heier på deg og den lille i magen:)
 
Prøv å gled deg over svangerskapet, så har du i det minste noe godt å se tilbake til om det i verste fall skulle gå galt. Men sjansen for at det går bra blir bare større og større for hver dag som går :) Er du redd fordi du har mista før eller bare lest mye skummelt på nettet?
 
Herregud, jeg sliter så mye frykten for og miste, at det går utover søvn, humør og alt :( Er så redd for at lillen ikke er der, eller at hjertet ikke slår, eller at det ikke er forenlig med liv utenfor magen. Jeg blir gal! :( Og jeg blir sååå sliten av det. Vil så gjerne kunne kose meg med alle forandringer, tanken på og bli mamma, svangerskapet generelt, men jeg klarer ikke. Klarer ikke og glede meg engang :( Tom for tester er jeg også, og det har liksom vært "dopet" mitt, så jeg får fulgt med streken dag for dag. På en måte føler jeg for og sykmelde meg, så jeg kun har meg og den lille i magen å konsentrere meg om, samt ro og hvile. Men da blir det garantert ett helvete med jobben. Jeg er så sliten, frustrert og aner ingen råd :(

Hva ville dere gjort? :(

Jeg var hos legen for noe annet, og siden han visste i den sammenhengen at jeg var gravid - lurte han på hvordan det gikk. Jeg sa det sånn det var at jeg sover store deler av dagen, og var en risiko for meg selv når jeg kjører hjem fra jobb pga at jeg blir så trøtt. I tillegg til kvalmen.
Jeg har hatt 3 spontanaborter før. Kjenner på engstelsen du beskriver her.
Legen sykemeldte meg i påvente av ul på sykehuset. Det gikk i midlertid ikke mange dager før det var helvette med jobben. Jeg fikk meldinger fra både eier av bedriften og daglig leder for noe jeg hadde skrevet på fb.
Gråt og gråt.. kunne jo ikke slenge tilbake til dem at jeg er faktisk GRAVID! og at å spy midt i et kundemøte ikke egner seg.
Men jeg fikk snakket litt med daglig leder (som tror det er en annen grunn til at jeg er borte fra jobb) -og etter den praten fant jeg ut at jeg bare må slå av bekymringene mine for dem. Ivertfall til jeg kan fortelle dem hva det egentlig er.

Håper det ordner seg for dem.
 
Jeg var hos legen for noe annet, og siden han visste i den sammenhengen at jeg var gravid - lurte han på hvordan det gikk. Jeg sa det sånn det var at jeg sover store deler av dagen, og var en risiko for meg selv når jeg kjører hjem fra jobb pga at jeg blir så trøtt. I tillegg til kvalmen.
Jeg har hatt 3 spontanaborter før. Kjenner på engstelsen du beskriver her.
Legen sykemeldte meg i påvente av ul på sykehuset. Det gikk i midlertid ikke mange dager før det var helvette med jobben. Jeg fikk meldinger fra både eier av bedriften og daglig leder for noe jeg hadde skrevet på fb.
Gråt og gråt.. kunne jo ikke slenge tilbake til dem at jeg er faktisk GRAVID! og at å spy midt i et kundemøte ikke egner seg.
Men jeg fikk snakket litt med daglig leder (som tror det er en annen grunn til at jeg er borte fra jobb) -og etter den praten fant jeg ut at jeg bare må slå av bekymringene mine for dem. Ivertfall til jeg kan fortelle dem hva det egentlig er.

Håper det ordner seg for deg.
 
Back
Topp