Ruptur grad 3c..

[Virra]

Hva med neste fødsel, får så forskjellige svar at jeg blir sprø.

Både på 6 ukers kontroll og 6mndskontroll(ble utført 1 år etter men), fikk jeg beskjed om at neste fødsel var best å gjøre på vanlig vis, da det ikke var noen større sjanse for å revne på ny.

Har hatt null trøbbel og lite vondt, fikk oppfølging av fysio for å hjelpe til med opptreninga av muskulaturen.

Men nå har dem plutselig begynt å si at en ny fødsel ikke er så lurt allikevel.

Jordmor skjønte min frustrasjon, og neste time skal hun sende henvisning til sykehuset for samtale og undersøkelse der før de evnt gav meg sin anbefaling Regner dog med at jeg får vage svar igjen.

Noen tips og tanker til meg, hva burde jeg spørre om, hva kan jeg forvente. Hva er din erfaring på dem som har revna mye en gang.

Var seteleie sist, fødselen gikk fint, men fra full åpning til jeg fikk lov å presse gikk det nesten 2 timer. Etter halvannen time gikk legene for å drøfte veien videre, da oppdaget jordmor at pressriene var i gang, noe jeg mente de hadde vært en stund allerede da, da riene hadde endret seg og det eneste kroppen ville var å presse, men jeg fikk bare beskjed om at ungen ikke var langt nok nede så måtte bare puste meg igjennom.

Fra legene var klare til hun var ute gikk det 10 min, men da skjedde ting fort, så de regner med det var derfor jeg revnet også, ting gikk for fort på slutten rett og slett.

 

[Jordmor Grethe]

Hei!
Jeg skjønner godt at du blir fortvilet over alle de forskjellige meningene som finnes ifht dette. Det er heller ikke alltid lett å gi rene fasitsvar, fordi der kan være mange faktorer som kan spille inn på de vurderingene og rådene en gir.
Der er også forskjellige rutiner på de forskjellige sykehusene bare for å gjøre forvirringen enda mer total!
For noen kvinner er det viktig å slippe et keisersnitt - nesten samme hva, for andre er det å fungere godt i underlivet mye viktigere.
Kanskje skal du heller tenke litt over hva som er viktigst for deg; det å føde vaginalt, slippe operasjon - eller få et keisersnitt og være 100% sikker på at der ikke kommer nye store rifter i mellomkjøttet.
Personlige opplevelser ifht dette er varierte, og jeg kan forstå begge valg.
Tenk litt over hvor du står selv, og ta imot gode råd, når du får snakket med en lege på poliklinikken. Dere finner helt sikkert ut hva som er best for deg

Masse lykke til!

Mvh jordmor Grethe

 

[Klatremus Lillemann]

Jeg fikk grad 3 c etter fødselen med storebror for 3.5 år siden. Jeg slet mye med lekasjer og måtte ha en ny operasjon når han var ca 8 mnd. Lukkemuskelen min var helt ødelagt. Jeg har trent mye, men har fortsatt ikke normal funksjon.

Jeg fikk beskjed om at jeg ikke fikk føde vaginalt igjen. Dessuten hadde jeg ikke turt å få flere barn hvis jeg ikke hadde fått det i journalen min. Aldri i verden om jeg hadde turt å risikere underlivet mitt! Tok et helt år før jeg turte å ha sex etter fødselen..

Jeg hadde så store smerter at jeg ikke klarte å sitte på 3-4 mnd, og såret grodde ikke før etter 6 mnd...

Keisersnittet i juni i år var barnemat i forhold! Nå var jeg oppe på bena raskt og hadde lite smerter etter ei uke. 7 uker etter fødsel dro vi på ferie! Det var utenkelig etter første fødsel.

Får du keisersnitt ville jeg absolutt tatt det. Du har ingen garanti for at du ikke får nye rifter. Det kan ingen leger vite på forhånd. Og da kan det gå galt. Jeg hadde ikke risikert underlivet mitt...

Lykke til!

Sent from my GT-I9100 using Tapatalk 2

 

[Virra]

I og med at jeg revna så mye som jge gjorde og egentlg hadde null plager og vondt, er jeg liksom ikke sååå redd for om jeg skulle revne igjen. Men vet jo at det er vanskeligere å lappe det sammen igjen om det skulle skje.

Var i dusjen så fort epiduralen slapp taket i beina, de andre mammaene jeg vagget med ned til kantina hadde betydelig mer kaktusgange enn meg og tiden etter fødsel var fin. Null trøbbel med å komme meg på do osv, klart ting var litt sårt og ømt, men det skulle vel bare mangle. Er mer redd for tia etter ett keisersnitt med en 3 åring i hus, en nyfødt og en mann som ikke har mulighet til å være hjemme.

Syns det er ett innmari vanskelig valg å ta, i alle fall siden jeg fram til nå på alle sjekker har fått beskjed om at en ny fødsel ikke ville være noen større risiko. Først nå de har begynt å nevne keisersnitt, og at det i bunn og grunn er opp til meg. Jeg får keisersnitt om jeg ber om det.

Veldig gla for at jeg får samtale med sykehuset, en ny undersøkelse og vurdering av "tilstanden", men regner ikke med det vil bli noe enklere å ta stilling til dette da om jeg ikke får ett konkret og tydelig anbefaling fra dem. Får løse det som en mann: Stein, saks, papir

 

[Klatremus Lillemann]

Jeg hadde heldigvis samboer hjemme jeg da, hadde ks 5.6, og han er lærer så gikk jo rett i ferie etter de to ukene med perm.

Vi har også en 3-åring som var litt i bhg og litt hjemme ut juni før han tok ferie.

Og vår var midt i trassalderen delux... Men jeg tror nok jeg skulle klart meg hjemme med dem.

Men det er jo et valg man må gjøre..
Man vet jo ikke om underlivet tåler å tøyes mye.. Jeg ser ut som et lappeteppe og har mista mye av mellomkjøttet.

Virker jo som om du har vært heldig

Sent from my GT-I9100 using Tapatalk 2

 

[Klatremus Lillemann]

Jeg ble forresten lappa sammen i narkose, jeg trodde det var vanlig prosedyre jeg?

Men jeg mista mye blod også, hadde hb på 5.3 etter sammenlappinga...

Sent from my GT-I9100 using Tapatalk 2

 

[Virra]

Hos meg satte de bare på epiduralen igjen, måtte ha den pga seteleie, så den var allerede noenlunde aktiv.

Brukte halvannen time på å sy meg sammen igjen. Fikk paracet og noe som tok den værste hevelsen de dagene jeg var på sykehuset, tok ingenting når jeg kom hjem.

Vi må ha noen måneder med ulønna perm etter permisjonslutt, så vi kommer nok ikke til å ta oss råd til at pappaen tar permisjon da, men mulig han kan ta noe ferie. Håpet er jo at jeg skal være mest mulig selvhjulpen etter fødsel, men alt ordner seg lell

Trenger å høre litt om andres erfaringer også, så veldig gla du tok deg tid til å svare her

 

[FayNani]

Jeg endte opp med hastekeisersnitt da snuppa mi lå helt feil. Det ble dessverre ikke oppdager før fødselen var i gang, så det var noen slitsomme og langt 18 timer, MEN! Jeg må bare si at jeg fikk KS klokken 4 om natten og samme dag etter lunsj fikk jeg hjelp til å reise meg, gå til doen og tisse.. Etter da var jeg oppe og gikk fra første time. (Trengte bare hjelpe første gangen jeg skulle opp - er visst vanlig å få hjelp. Husker ikke helt grunnen jeg fikk, men var en medisinsk en..) De tok ut nåla jeg hadde i handa samme dag etter operasjonen og jeg fikk paracet og KUN paracet fra dagen etter. Noen har fått sjokk av å høre dette, men jeg hadde ikke vondt. Dag 2 gikk jeg frem og tilbake i gangene med snuppa og dag tre spurte jeg om jeg kunne få dra hjem. Nølende lot de meg dra fordi jeg bodde rett vedsiden av sykehuset.

Dag 4 kunne jeg gå kjapp gange og hadde null problemer. Holdt meg til paracet og klarte meg fint med det. Var litt ømt å bæsje, men det er det jo for alle uansett vaginalt eller ikke. Er bare ømt på to forskjellige steder. Har aldri hatt noen problemer siden og var i full fungerbar tilstand etter 2 uker. (Fikk ikke trene (jogge osv) på 8 uker og i hvert fall ikke noe studietrening med vekter på enda 4 uker, men hva gjør vel det? Orka ikke uansett.. Søvn var viktigere Men smerter? LITE!

Jeg har valgt å føde vaginalt denne gangen, bare fordi jeg vil prøve det også. (Jeg kan velge ettersom svangerskapet var tøft både da og nå) men jeg kan si det så greit om at jeg hadde null problemer etter et KS. Klarte meg fint alene med barna fra og med 1. uke.

Det er meg da.. Det er jo ikke alle som har det slik, men ville bare si at KS er ikke alltid så ille det heller Men selvsagt er vaginal fødsel det beste om det skulle være muligheter for det. Det er din kropp og om du føler det beste er å føde vaginalt på nytt, så er det kanskje det? Hvis ikke så er ikke KS så alt for ille det heller

Lykke til med svangerskapet og fødselen! Spennende blir det ^^