Marianne1
Glad i forumet
Når vi var på vei ut døra idag ringte de.. Hadde krysset fingre og tær for at de ikke skulle ringe idag. Ble jo bare 1 befruktet egg, så jeg var ganske nervøs for at det ikke skulle dele seg riktig. Men når klokka ble både 10 og 11, så håpet jeg at alt var i orden. Ble noen laaaaaaaaange timer.
Sykepleieren åpnet samtalen med "er du alene? kan du prate nå?". Da skjønte jeg at det var noe galt, for det startet hun samtalen med forrige gang det ikke ble noe befuktede egg. Hun sa at egget hadde delt seg i tre, men at den ene delen adde to kjerner. De hadde ventet i det lengste med å ringe med, i håp at det var i ferd med å dele seg igjen. Så det ble fire deler, med fire kjerner. Hun sa de satt ikke inn egg med den feilen, men at jeg kunne komme på sykehuset og gjøre meg klar, så fikk de se om det hadde delt seg. Valget var opp til meg. Vi dro selvfølgelig. Selv om det var tortur... Egget hadde nå 1 time og 30 min på å dele seg...
Når vi kom til sykehuset satt alle de fire andre parrene vi hadde hatt egguttak samtidig med på onsdag der. De på ivf avdelingen stressa rundt, og ALLE smilte og hilste på oss. Ikke de andre.. Dårlig tegn... Så ble vi kalt inn. Til samtalerommet... Enda et dårlig tegn. Hun fortalte som vi visste at egget bare var delt i tre, og at den tredje delen hadde to kjerner. Det var desverre ingen endring siden vi hadde pratet med de på telefonen.
Jeg begynte å gråte.. Ikke lett å få den beskjeden. MEN så sa hun noe som endret humøret litt. De kunne, hvis vi ville, sette inn egget likevel. De hadde pratet med både sykehuset i Haugesund (er det det dere omtaler som Hausken??), og Røde Kors. I Haugesund satt de aldri inn sånne egg, men Røde Kors (som de sa hadde litt mindre strenge regler) satt inn etter vurdering. Så de ville gi meg muligheten hvis vi ville. Men da ville vi bruke opp 1 forsøk. Sjansen for at egget delte seg riktig var minimal, og sjansen for spontanabort større, men det var et lite håp der. Som de sa; "dette er ikke akkurat noe gullegg". Etter mye prating, og vurderinger frem og tilbake, bestemte vi oss. Legen var veldig behjelpelig med alle mulige spørsmål og tegnet og forklarte. Det skinte også igjennom at hun ville vi skulle sette det inn. Det som avgjorde det for meg, var at jeg vet godt at hvis jeg ikke hadde gjort det, så hadde jeg alltid tenkt "hva om". Så da ble det innsetting...
Så nå ruger jeg på et egg, men litt mer enn skjønnhetsfeil! Krysser nå fingre for at kroppen min er en fantastisk rugemaskin, egget deler seg og jeg blir gravid! [:)] Skummelt dette her, men glad jeg valgte å sette inn.
Sykepleieren åpnet samtalen med "er du alene? kan du prate nå?". Da skjønte jeg at det var noe galt, for det startet hun samtalen med forrige gang det ikke ble noe befuktede egg. Hun sa at egget hadde delt seg i tre, men at den ene delen adde to kjerner. De hadde ventet i det lengste med å ringe med, i håp at det var i ferd med å dele seg igjen. Så det ble fire deler, med fire kjerner. Hun sa de satt ikke inn egg med den feilen, men at jeg kunne komme på sykehuset og gjøre meg klar, så fikk de se om det hadde delt seg. Valget var opp til meg. Vi dro selvfølgelig. Selv om det var tortur... Egget hadde nå 1 time og 30 min på å dele seg...
Når vi kom til sykehuset satt alle de fire andre parrene vi hadde hatt egguttak samtidig med på onsdag der. De på ivf avdelingen stressa rundt, og ALLE smilte og hilste på oss. Ikke de andre.. Dårlig tegn... Så ble vi kalt inn. Til samtalerommet... Enda et dårlig tegn. Hun fortalte som vi visste at egget bare var delt i tre, og at den tredje delen hadde to kjerner. Det var desverre ingen endring siden vi hadde pratet med de på telefonen.
Jeg begynte å gråte.. Ikke lett å få den beskjeden. MEN så sa hun noe som endret humøret litt. De kunne, hvis vi ville, sette inn egget likevel. De hadde pratet med både sykehuset i Haugesund (er det det dere omtaler som Hausken??), og Røde Kors. I Haugesund satt de aldri inn sånne egg, men Røde Kors (som de sa hadde litt mindre strenge regler) satt inn etter vurdering. Så de ville gi meg muligheten hvis vi ville. Men da ville vi bruke opp 1 forsøk. Sjansen for at egget delte seg riktig var minimal, og sjansen for spontanabort større, men det var et lite håp der. Som de sa; "dette er ikke akkurat noe gullegg". Etter mye prating, og vurderinger frem og tilbake, bestemte vi oss. Legen var veldig behjelpelig med alle mulige spørsmål og tegnet og forklarte. Det skinte også igjennom at hun ville vi skulle sette det inn. Det som avgjorde det for meg, var at jeg vet godt at hvis jeg ikke hadde gjort det, så hadde jeg alltid tenkt "hva om". Så da ble det innsetting...
Så nå ruger jeg på et egg, men litt mer enn skjønnhetsfeil! Krysser nå fingre for at kroppen min er en fantastisk rugemaskin, egget deler seg og jeg blir gravid! [:)] Skummelt dette her, men glad jeg valgte å sette inn.