Roping mellom rom... Normalt?!

Lillasin

Lillasin

Elsker forumet
VIP
Ja... Sitter her og irriterer meg sikkert over ingenting LOL! men lurer om at hvis det er normalt å rope, og ha et samtale mellom to rom, istedenfor å gå og snakke sammen i samme rom?! Ok, har dattra på 8, som sitter i senga og skal sove, hun roper på pappa, som sitter i stua (som har et kjøkken og gang imellom soverommet) og han roper tilbake, og sånn snakker de sammen... Er det virkelig så vanskelig å stå opp og gå til den andre personen?! Dette er ikke det ene tilfellet! Ja ja, kanskje er jeg bare rar :P
 
ikke å ha en samtale, men det hender jeg roper til sønnen min at han må legge seg å sove om han maser om ett eller annet etter sengetid. funker bedre enn å gå inn til han for da får han oppmerksomhet.

da jeg bodde hjemme hos mamma, gadd hun ikke gå opp for å snakke med meg, så hun banket i taket så tok vi begge telefonen og snakket over summetonen så slapp vi å rope hehe..
 
En samtale? Nei ...
Men å rope for å gi beskjed eller sie noe kort kan fort skje ved roping mellom rommene ja. 
Er vel en uvane det der .... :p
 
haha, ser det for meg :D

Kan jo være litt strevsomt for mannen og reise seg og i tillegg måtte gå helt til soverommet da??

 

Mrs Lutz skrev:
ikke å ha en samtale, men det hender jeg roper til sønnen min at han må legge seg å sove om han maser om ett eller annet etter sengetid. funker bedre enn å gå inn til han for da får han oppmerksomhet.

da jeg bodde hjemme hos mamma, gadd hun ikke gå opp for å snakke med meg, så hun banket i taket så tok vi begge telefonen og snakket over summetonen så slapp vi å rope hehe..


Hehe kult! Ja vi roper å om hun må legge seg hvis hu tøyser, men de to snakker om alt mulig liksom! Husker når jeg gjørde det når jeg var liten, eller... prøvde, mamma svarte ikke, lol, så hvis det var viktig da kom vi til henne. Blehh
 

immababy skrev:
En samtale? Nei ...
Men å rope for å gi beskjed eller sie noe kort kan fort skje ved roping mellom rommene ja. 
Er vel en uvane det der .... :p


Jepps... Samtale.. I kveld var det om sokker faktiskt! :O. Uvane, hell yeah! Og hvis jeg sier noe, da får jeg ikke noe svar... Kanskje jeg må rope det fra et annet rom!! LOL
 

C-vitamin skrev:
haha, ser det for meg :D

Kan jo være litt strevsomt for mannen og reise seg og i tillegg måtte gå helt til soverommet da??



Ja... Stakkars hehe
 
Her kan jeg fot ståpå kjøkkene og stå å prate med mannen som siter i stua, er inni mellom at mannen prater til meg når han står i dusjen og jeg er i stua også
Kan også pent rope opp til ungene som er på romme at de ska komme ned til mat
 
Samboeren min har også så sykt dårlig vane med at han alltid skal rope å spørre om noe helst mens han sitter på do.! Helt ute i gangen bak en lukket dør. Jeg later alltid som jeg ikke hører han. Blir like oppgitt hver gang=P
 

Amicitias skrev:
Samboeren min har også så sykt dårlig vane med at han alltid skal rope å spørre om noe helst mens han sitter på do.! Helt ute i gangen bak en lukket dør. Jeg later alltid som jeg ikke hører han. Blir like oppgitt hver gang=P


Haha! Det gjører min samboer å, og lurer så hvorfor jeg ikke hører... :P
 
Lengre samtale nei. Som oftest hvis det blir noe mer enn at jeg roper og den andre sier noe, så beveger jeg meg dit vedkommende er.
 

dresden skrev:
Lengre samtale nei. Som oftest hvis det blir noe mer enn at jeg roper og den andre sier noe, så beveger jeg meg dit vedkommende er.


Yay! Im not alone in this world! :D
 
Ikke en samtale nei, men om ungen min på 8 hadde ropt noe sånn: Jeg vil ha vann, bla bla.. 

Så kunne jeg ropt tilbake: Nei, nå har du fått nok, nå er det natta.. 

Bare en kort beskjed kan ropes mener jeg.. :P
 
Jeg roper mellom etasjer og jeg, men ikke lange samtaler da. Eller jeg gjorde.. I sommer, et par uker etter at vi hadde flytta inn, så var jeg i 2.etg og dattera mi i 1.etg, så jeg ropte på henne for å spørre om hun kunne komme med mobilladeren til meg. Hun hørte meg ikke med en gang, så jeg ropte flere ganger.. Litt etter ringte naboen på og sa at han hadde vært ute i hagen, og da hadde han hørt at jeg skreik til ungene, så han lurte på om alt gikk bra. Haha, sinnsykt flaut! Sååeh, nå gjør jeg ikke det lenger. 
 
hvis gubben prøver å si mer enn tre ord og befinner seg i et annet rom/etasje, så later jeg som jeg ikke hører, blir irritert og ber han pelle ræva si dit jeg er om han skal si noe...
 
Ja og nei.
Mannen min og sønnen vår er begge ganske høylytte, mens jeg er lavmælt.
Men oftest så går vi til hverandre, den som har noe å si. Selv om gubben kan forkynne sine tanker så høyt at hele huset hører det, og vår sønn er for lat til å finne oss - så prøver jeg å innføre innestemme her.
Vi bor dessuten i blokk, så det burde jo være en selvfølge.
 

Godhjerta skrev:
Ja og nei.
Mannen min og sønnen vår er begge ganske høylytte, mens jeg er lavmælt.
Men oftest så går vi til hverandre, den som har noe å si. Selv om gubben kan forkynne sine tanker så høyt at hele huset hører det, og vår sønn er for lat til å finne oss - så prøver jeg å innføre innestemme her.
Vi bor dessuten i blokk, så det burde jo være en selvfølge.

Ja, vi bor i blokk å, så det er litt derfor dette irreterer meg :P

 
Korte beskjeder og smått er helt ok sånn :-) Men det kan jo være litt vanskelig å høre når man må rope over andre siden av huset, noen ganger kunne jeg tenke meg en intercom, he he.
 
Jeg orker ikke sånn roping mellom romma, så om han roper til meg så svarer jeg med normal stemme: "jeg hører ikke hva du sier".
Og jeg sier det såpass lavt at jeg vet han oppfatter at jeg sier noe, men at han ikke hører HVA jeg sier. Så da må han komme inn i rommet hvor jeg er for å prate ;)
 
Vi  går alltid dit den andre er om vi vil prate, takler ikke sånn roping mellom rom eller etasjer... Vokste opp med det og ønsker ikke å føre det videre nei... Vil man noe så kan man gå til personen og si det man har på hjertet syns jeg:-)
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp