Risikosvangerskap og legens forventning

Katitzi

Katitzi

Gift med forumet
Marsboerne2017
Novemberbarna 19
Ja.. Overskriften sier jo litt da. Og sorry for litt langt innlegg...

Dette svangerskapet, som mitt forrige, blir regnet som risikosvangerskap pga bmi.
Det vil blant annet si...
- 2 glukosebelastninger (slutten av 1. trimester og midten av 3. Trimester)
- UL hver 4. Uke etter Oul
- får maks gå 1 uke over termin
- lavere terskel for å sende meg til sykehus for ekstra sjekk

Sist svangerskap ble jeg forespeilet at ALT som kunne gå "galt" kom til å gå galt. Jeg kom til å få svangerskapsdiabetes, svangerskapsforgiftning, veldig stort barn, komplikasjoner under fødsel, en hel hær av leger, jordmødre, barnepleiere inne på fødestuen, og et barn som absolutt kom til å måtte få mme med en gang han kom ut.

Sånn gikk det IKKE.. jeg hadde en enkel fødsel uten komplikasjoner, mini var 2900 når han kom ut, helt frisk, scoret veldig høyt på den skalaen deres, ikke fikk jeg svangerskapsforgiftning, etter glukosetestene lo legen av resultatene og hans ord var "du er så langt unna diabetes som du kan komme!"

Men jeg ble tidlig sykemeldt, først pga kvalme, og når kvalmen først gav seg var bekkenet begynt å tulle. Etterhvert søkte lege og jordmor om svangerskapspenger istedet for sykemelding pga kynnere, som de var redde for skulle utvikle seg til noe.

Men jeg ser fortsatt på svangerskapet som relativt uproblematisk, selv om jeg ikke fikk jobbe så lenge som jeg ønsket.

Nå var jeg hos legen i går, og han er veldig på at dette er et nytt risikosvangerskap. Det er helt greit, det visste jeg fra før av, for vekta er fortsatt for høy. Men han ville at jeg skulle forberede sjefen min på at det mest sannsynlig kommer til å bli en del fravær fra jobb, da legen absolutt ikke vil at jeg skal "presse meg på jobb".
Legen vet at dette er et ønsket svangerskap, og at jeg mistet veldig tidlig 3 ganger i høst/vinter.

Hva synes dere? Jeg er 5+6 i dag, sjefen vet allerede hvorfor jeg er sykemeldt (kvalme med brekninger), men bør jeg allerede nå forberede sjefen på at det kan bli mye fravær fremover?
Og som et annet spørsmål, er det noen som vet om arbeidsplassen eventuelt kan søke noen form for støtte for å tilrettelegge eller lignende. Enten at de allerede nå kan søke vikar for meg, også kan jeg gå "på topp"?
 
Leger er jo veldig problemfokuserte da, jobben deres er jo at folk har problemer relatert til kroppen, så da blir det til at det er det de ser/ser etter.
En god jordmor er gull verdt i så henseende, fokuser på det som er bra, jeg ville ikke tatt sorgene på forskudd.
Kanskje du er i kanonform hele svangerskapet?

Jeg hadde ekstrem bekkenløsning i første svangerskap, merket veldig lite til det i de neste, jogget og alt mulig.

Krysser fingre for at formen din holder seg :)
 
Ceres_ skrev:
Leger er jo veldig problemfokuserte da, jobben deres er jo at folk har problemer relatert til kroppen, så da blir det til at det er det de ser/ser etter.
En god jordmor er gull verdt i så henseende, fokuser på det som er bra, jeg ville ikke tatt sorgene på forskudd.
Kanskje du er i kanonform hele svangerskapet?

Jeg hadde ekstrem bekkenløsning i første svangerskap, merket veldig lite til det i de neste, jogget og alt mulig.

Krysser fingre for at formen din holder seg :)
Klikk for å utvide …
Er jo allerede sykemeldt pga kvalme da, så jeg håper formen blir bedre :hilarious:

Legen er egentlig ikke veldig negativt innstilt, men veldig fokusert på at vi skal gjøre alt vi kan for at dette skal gå bra.
Hadde såpass kraftig bekkenløsning med første at jeg endte med krykker. Så håper virkelig jeg slipper det.
 
Høres ut som legen din er veldig negativ..?
Er han alltid slik? Har du ekstremt høy bmi? eller overvektsrelaterte helseplager sånn i det daglige?

Spør bare fordi jeg selv hadde høy bmi i mine svangerskap, og jeg opplevde ikke slik negativitet. Tror det hadde såret meg veldig om jeg hadde opplevd det.

Man kan jo være sunn og frisk selv om man har høy bmi.
 
Her må jeg si meg enig med Tamara, jeg synes du skal være klar over farene, men at du skal fokusere på det positive og prøve å kose deg i svangerskapet :Heartred

Man kan ikke ta alle sorgene på forskudd, da kan man jo bli gal. Men ta imot all den oppfølgingen du kan få, det skader jo ikke.

Og når det kommer til jobben, så ville jeg vel tatt det når det kommer og ikke beskymret sjefen før jeg hadde måttet.
 
Forumansvarlig Tamara skrev:
Høres ut som legen din er veldig negativ..?
Er han alltid slik? Har du ekstremt høy bmi? eller overvektsrelaterte helseplager sånn i det daglige?

Spør bare fordi jeg selv hadde høy bmi i mine svangerskap, og jeg opplevde ikke slik negativitet. Tror det hadde såret meg veldig om jeg hadde opplevd det.

Man kan jo være sunn og frisk selv om man har høy bmi.
Klikk for å utvide …
Jeg har ganske høy bmi ja, men det hadde jeg i forrige svangerskap også. Ingen sykdommer eller plager forbundet med overvekten, annet enn at jeg blir andpusten litt fort...

Legen er egentlig ikke negativ, men tror han er redd for at jeg skal miste igjen. For en måned siden ville han sende henvisning til utredning for habituell abort, siden jeg har mistet 3 ganger på 6 måneder.

Negativiteten i forrige svangerskap kom fra sykehuset som jeg først ble henvist til (fikk ikke føde der pga bmi).

Tror jeg er mindre bekymret enn legen da, for jeg kjenner jo kroppen min bedre enn det han gjør :hilarious:
 
Katitzi skrev:
Ja.. Overskriften sier jo litt da. Og sorry for litt langt innlegg...

Dette svangerskapet, som mitt forrige, blir regnet som risikosvangerskap pga bmi.
Det vil blant annet si...
- 2 glukosebelastninger (slutten av 1. trimester og midten av 3. Trimester)
- UL hver 4. Uke etter Oul
- får maks gå 1 uke over termin
- lavere terskel for å sende meg til sykehus for ekstra sjekk

Sist svangerskap ble jeg forespeilet at ALT som kunne gå "galt" kom til å gå galt. Jeg kom til å få svangerskapsdiabetes, svangerskapsforgiftning, veldig stort barn, komplikasjoner under fødsel, en hel hær av leger, jordmødre, barnepleiere inne på fødestuen, og et barn som absolutt kom til å måtte få mme med en gang han kom ut.

Sånn gikk det IKKE.. jeg hadde en enkel fødsel uten komplikasjoner, mini var 2900 når han kom ut, helt frisk, scoret veldig høyt på den skalaen deres, ikke fikk jeg svangerskapsforgiftning, etter glukosetestene lo legen av resultatene og hans ord var "du er så langt unna diabetes som du kan komme!"

Men jeg ble tidlig sykemeldt, først pga kvalme, og når kvalmen først gav seg var bekkenet begynt å tulle. Etterhvert søkte lege og jordmor om svangerskapspenger istedet for sykemelding pga kynnere, som de var redde for skulle utvikle seg til noe.

Men jeg ser fortsatt på svangerskapet som relativt uproblematisk, selv om jeg ikke fikk jobbe så lenge som jeg ønsket.

Nå var jeg hos legen i går, og han er veldig på at dette er et nytt risikosvangerskap. Det er helt greit, det visste jeg fra før av, for vekta er fortsatt for høy. Men han ville at jeg skulle forberede sjefen min på at det mest sannsynlig kommer til å bli en del fravær fra jobb, da legen absolutt ikke vil at jeg skal "presse meg på jobb".
Legen vet at dette er et ønsket svangerskap, og at jeg mistet veldig tidlig 3 ganger i høst/vinter.

Hva synes dere? Jeg er 5+6 i dag, sjefen vet allerede hvorfor jeg er sykemeldt (kvalme med brekninger), men bør jeg allerede nå forberede sjefen på at det kan bli mye fravær fremover?
Og som et annet spørsmål, er det noen som vet om arbeidsplassen eventuelt kan søke noen form for støtte for å tilrettelegge eller lignende. Enten at de allerede nå kan søke vikar for meg, også kan jeg gå "på topp"?
Klikk for å utvide …

Sniker fra Juli her.

I forhold til det å forberede sjefen på at du kan, hvis du er uheldig, ende opp med mye fravær, så ligger fordelen da mest hos arbeidsgiver. Da i forhold til at han/hun kan søke NAV om fritak fra arbeidsgiverperioden. De vil da spare utgifter på sykepenger, da NAV vil dekke alt fra dag 1.

I forhold til tilretteleggingstilskudd, så kunne man søke NAV om dette før, men det er det blitt slutt på.
Nå står arbeidsgiver ansvarlig for å ordne tilrettelegging, selv med de ekstra kostnader som måtte komme med det. I noen tilfeller kan tilretteleggingen være å sette deg til å gjøre andre oppgaver som gjør at du kan fungere i jobb, tilrettelegge arbeidstiden eller, som du nevner, at de tar inn ekstra folk for at du skal kunne gå på topp. I tilfeller der hvor arbeidsplassen ikke kan tilrettelegge, så kan det være at du har krav på svangerskapspenger.

I min jobb trenger jeg tilrettelegging for at jeg skal kunne fungere hele dagen, både på jobb og hjemme. For meg er den beste løsningen å gå på topp, slik at jeg kan styre oppgavene mine ut i fra formen, samtidig som det gir meg litt "fleksi-tid" dersom jeg har en veldig dårlig natt med lite søvn før jeg skal på tidligvakt ol. Vet at arbeidsplassen min sliter med budsjettet i forhold til lønn og ansatte, da det har vært veldig mye sykemeldinger siste året og veldig mye bruk at vikarer og ekstra vakter.
Ble sammen med legen og arbeidsgiveren min enige om at en god løsning for meg/oss var at jeg tok ut 90% sykemelding. På den måten vet jeg at sjefen min har får til å leie inn en ekstra person for meg hver dag jeg er på jobb, jeg går på jobb som vanlig i henhold til turnusen min, men beregnes ikke i bemanningen. På denne måten føler jeg at jeg i stor grad beholder min normale rytme, holder tett kontakt med arbeidsplassen, samtidig som jeg fungerer som "normalt".

Om jeg var deg, ville jeg i allefall tatt en samtale med sjefen din forholdsvis tidlig, for å se hvilke løsninger dere kan komme fram til, som kan fungere for deg. Jo tidligere man snakker med sjefen om tilrettelegging, jo fortere vet du om det finnes løsninger eller om du må snakke med legen din om andre alternativ.

Ønsker deg lykke til, både med svangerskapet og med jobbsituasjonen.
Håper det blir like komplikasjonsfritt denne gangen :)
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp