Riktig og beholde barnet når barnefar ikke vil?

mamma til snart 4

mamma til snart 4

Flørter med forumet
Jeg har ett dilemma... i dag ble det slutt mellom meg og barnefar etter åtte år..vi har en datter fra før, og venter nå andremann. han var veldig positiv ang graviditeten og har hele tiden gledet seg veldig. men i dag når forholdet ble slutt fikk pipen en annen tone... han ber meg fjerne barnet, og at jeg ikke har lov og sette barn til verden uten hans samtykke... jeg vil beholde barnet, men da har han gjort det klart at da vokser barnet opp uten en far... jeg vil jo ikke det heller! men hva synes dere? burde jeg høre på han og avslutte svangerskapet, eller gå mine egne veier og beholde? :/
 
Jeg hadde følt det hadde blitt feil å fjerne det pga brudd så jeg ville beholdt og håpet at barnefar hadde brydd seg etter en stund. Hvis du ønsker å beholde barnet ditt så tror jeg du vil angre hvis du tar abort pga barnefar. Lykke til med avgjørelsen :)
 
Bare fordi det ble slutt så er det jo ikke nok god grunn til og avslutte et svangerskap, som dere begge har gledet dere til. Og tenker liksom at, selv om han sier nå per i dag at han ikke blir inni bildet, så kommer han nok inn i bildet uansett , og spesielt siden dere har et barn fra før av. ( vil også tro det er litt mere sinne prat nå siden det nettopp ble slutt også ).
Jeg hadde aldri i livet tatt abort. Jeg selv er vokst opp uten noen far, og har klart meg veldig bra og ikke tenkt over det :)
 
Det er din kropp, og han har ingenting han skulle ha sagt hvis du vil beholde. Det er du som bestemmer over om du har lyst og fortsette graviditeten, ikke han. Krysser mine fingre for deg at du finner det svaret som er det rette for deg.

Klem
 
Min bf truer med selvmord,og har nå faktisk brutt all kontakt med meg og det barnet vi har. Men abort er en forferdlig ting for meg, for meg så er det å drepe, sikkert mange som går i strupen på meg nå, men sånn føler jeg det.

Jeg beholder, og når bf bare kan snu ryggen til barnet sitt, tror jeg ikke han var en far verdt å ha, for hvem snur ryggen til et uskyldig barn. Han hadde aldri blitt en god far når han velger å gjøre det.

Jeg vet at begge mine barn kommer til å bli høyt,høyt elsket selv om det blir uten en far. Og det vil nok dine også.

Menn er egoister. Du må gjøre det som er riktig for deg. Men vet hva du går gjennom, jeg ble truet og skjelt ut av både søstra hans og moren, og han selvfølgelig, var skikkelig redd en stund.

Stor trøsteklem
 
jeg føler meg kjempe egoistisk som bærer fram ett barn han ikke ønsker... men kjenner meg såååå igjen i din historie surrehodet... jeg er heller ikke i stand til å ta livet av et uskyldig liv, bare for at bf plutselig ikke vil ha ungen... han vil heller ikke ha noe mer kontakt med vår nåværende datter, noe som er forferdelig da hu forguder pappaen sin...:( Jeg hadde virkelig ikke forestilt meg at det kom til å bli slik, men nå som det har sjedd får jeg bare prøve å gjøre det beste ut av det.. jeg håper bare ikke at barna mine kommer til å hate meg i fremtiden, når de finner ut at de har en pappa som ikke vil vite av dem...


 
Huff, det er ofte barna som blir skadelidende når et forhold tar slutt, men hvis han kan snu ryggen til barnet sitt sånn uten videre er det noe som skurrer der. At han truer med selvmort blir litt for patetisk for meg. Behold barnet! :D det ville jeg gjort i allefall
 
... hva, han kan ikke snu på flisa på den måten. Nei, du dette virker planlagt og at dere faktisk hadde planlagt dette sammen, så da får du bare glede deg over graviditeten og barnet alene, for han vil gå glipp av mye....de 2 søsknene skal få mye glede av hverandre!

Vi òg har en datter sammen, vært sammen i 9/10 år og venter nr 2 nå og hadde han kommet hjem og gjort det slutt, så hadde jeg ikke tatt abort. Vi planla dette og jeg har gledet meg lenge... Jeg var å så på nurket i dag og ikke en sjans for at jeg hadde fostert bort...

Klem til deg og lykke til...
 
Bærer på de samme tankene som deg, og føler meg forferdlig skyldig som gjør noe som fratar gutten min faren sin ;( Og endel av meg er kjempelei meg for at bf har det så ille med dette, og tenker at jeg er egoist og grusom.

Men disse mennene har vært med på å lage barnet, og når jeg begynte å tenke klart ble jeg sint på ham, det er han som er egoist som bare tenker på seg selv,og ikke at det er et lite liv der inne som har rett til å få leve,selv om det ikke passer så bra inn i livet til fedrene.

Har snakket endel med hs og familievernkontoret, og begge sier at et barn trenger en fast,trygg person i livet som elsker dem høyt, det er nok til at det skal gå bra og de blir lykkelige.

Og i ditt tilfelle kan det jo bare være tomme trusler, er vist ganskle vanlig at menn truer sånn, sansynligvis har han ikke hjerte til å vende datteren sin ryggen, får vi håpe.


Men du er ikke egoist, det er egoistisk å kreve at du skal drepe et barn,det er egoistisk.
 

surrehodet skrev:
Bærer på de samme tankene som deg, og føler meg forferdlig skyldig som gjør noe som fratar gutten min faren sin ;( Og endel av meg er kjempelei meg for at bf har det så ille med dette, og tenker at jeg er egoist og grusom.

Men disse mennene har vært med på å lage barnet, og når jeg begynte å tenke klart ble jeg sint på ham, det er han som er egoist som bare tenker på seg selv,og ikke at det er et lite liv der inne som har rett til å få leve,selv om det ikke passer så bra inn i livet til fedrene.

Har snakket endel med hs og familievernkontoret, og begge sier at et barn trenger en fast,trygg person i livet som elsker dem høyt, det er nok til at det skal gå bra og de blir lykkelige.

Og i ditt tilfelle kan det jo bare være tomme trusler, er vist ganskle vanlig at menn truer sånn, sansynligvis har han ikke hjerte til å vende datteren sin ryggen, får vi håpe.


Men du er ikke egoist, det er egoistisk å kreve at du skal drepe et barn,det er egoistisk.


enig!
 
gjør det som er riktig for deg. det er ikke bare å lage barn og så ta det vekk om det ikke passer lenger. blås i ham. det er din kropp og ditt barn. en abort kan sikkert være temmelig tøff psykisk
 

gravid med nr 2 skrev:
jeg føler meg kjempe egoistisk som bærer fram ett barn han ikke ønsker... men kjenner meg såååå igjen i din historie surrehodet... jeg er heller ikke i stand til å ta livet av et uskyldig liv, bare for at bf plutselig ikke vil ha ungen... han vil heller ikke ha noe mer kontakt med vår nåværende datter, noe som er forferdelig da hu forguder pappaen sin...:( Jeg hadde virkelig ikke forestilt meg at det kom til å bli slik, men nå som det har sjedd får jeg bare prøve å gjøre det beste ut av det.. jeg håper bare ikke at barna mine kommer til å hate meg i fremtiden, når de finner ut at de har en pappa som ikke vil vite av dem...


WTF? unnskyld meg, men for en totalt blokka idiot! stakkars uskyldige barn! Kom deg unna drittsekken, og start på nytt med barna dine. det her blir jeg helt kvalm av.. en ting er å ønske abort, men å fraskrive seg kontakten med barnet sitt som man har levd som pappa for? Sender deg en KLEM! barna dine vil ikke hate deg, så lenge du viser dem kjærlighet og er ærlige med dem. Lykke til. 
 
Dersom du ikkje føler at du vil fjerne babyen, så kan ikkje han tvignes til det. Eg meiner at far har rett til å få seie si meining, men det er til sjuende og sist opp til deg.

Eg trur heller ikkje han vil vere i stand til å stå for det han har sakt, då eg trur det er veeeeeeldig vanskeleg å ikkje ville involvere seg i livet til sitt eige barn.

Eg er personleg for at vi skal ha muligheten til å ta abort i norge, men eg meiner at ingen skal gjere det dersom dei ikkje føler seg heilt sikre på at det er det rette valget.
 
Jeg tror han truer med at du blir alene om det, fordi har ikke vil ha ett barn til. Jeg tror han komemr til å stille opp, er jo litt annerledes når han har et barn til med deg.

Ta ditt eget valg, dere har begge vært med på å lage dette barnet. Litt sent å være etterpåklok nå.

Lykke til! :)
 
Ja, det er riktig å beholde barnet selv om barnefaren ikke vil. Det er riktig hvis det er det DU vil. Til syvende og sist så er det din kropp som du bestemmer over, og det er du som skal oppdra barna dine alene. Håper at han kommer til å legge dette bak seg, og stiller opp for deg. Hvis ikke så går det fint å oppdra barnet alene. Jeg var alene med sønnen min i 10 år før jeg møtte min mann, og klarte meg fint. Far hadde nesten ingen kontakt med han fra han var ett år. Skal ikke lyve å si at det var like enkelt bestandig, men ville ikke forandret på noen verdens ting. :) Dette greier du hvis du er innstilt på det.

Lykke til videre.
 
Behold barnet! 
 
herregud for en dust.. blei skikkelig irritert når jeg leser om han.. hvis du vill beholde babyen, så gjør du det,  tror du klarer deg veldig bra uten han.. å får håpe han bare truer deg med å gi faen..  lykke til
 
Herrefred... For noen idioter enkelte menn er! JA, det er riktig å beholde barnet selvom bf ikke vil. Dere var 2 om å lage barnet, og det høres som det var planlagt/ønsket i utgangspunktet. Et brudd er ikke det man bør basere en avgjørelse om abort/ikke abort på, det er så mye mer som spiller inn! 

Og det høres for meg som at du i alle fall vil ha det. 

Forhåpentligvis vil han roe seg og bli positiv når han får bruddet litt mer på avstand. Tror menn kan ha en litt annen reaksjon på brudd enn kvinner ofte har.. Men det han har sagt om datteren dere allerede har........... Håper for Guds skyld det ble sagt i kampens hete og at han ikke mente det egentlig. Stakkars jente i så fall. Men det er ikke DIN feil, og så lenge du fortsetter å være en god mamma og ikke svartmale pappa, så kommer verken hun eller bebisen i  magen til å hate deg for feilene far gjør. Det blir vanskelig å forklare for datteren deres hvorfor pappa plutselig er fraværende, men man får bare prøve å si at han har det veldig vanskelig, og da er det noen ganger mennesker gjør grove feil, men det betyr ikke at han ikke elsker henne. Hva mer kan man gjøre?

Jeg føler virkelig med deg og barna dine. Men det høres for meg ut som at du er reflektert oppe i det hele. Tenker på dere!
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp