Dersom det oppsto rhesus-immunisering på første barn, er det større sjanse for at det samme skjer på nr.2? Antistoffene som ble utviklet i første svangerskap, vil de fortsatt være i kroppen og skape problem, eller blir kroppen "nullstilt" når man får profylakse etter fødsel? Hvor stor er sjansen for varige skader på barnet?
Barnelege Kristin
Andre møte med forumet
Hei,
Stort og vanskelig spørsmål som burde vært stilt en fødselslege, men jeg har informert meg og skal svare etter beste evne.
I Norge screenes alle gravide på blodtype ved første kontroll. Dersom de er Rh D negative, tas det blodprøve av kvinnen i uke 25 der man ser etter foster DNA. Ut fra det kan man med 98% sikkerhet fastslå om fosteret er Rh D positiv eller negativ.
Hvis Rh D negativ, trengs ingen videre oppfølging mht det.
Dersom Rh D positivt foster, vil kvinnen få profylakse med anti-D immunglobulin i svangerskapsuke 28 og rett etter fødselen dersom screening av barnet bekrefter fosterfunnet.
Målet med dette å hindre aktiv immunisering, dvs at kvinnens antistoffproduksjon settes i gang.
Inntil siste par år gav man anti-D immunglobulin kun etter fødselen. Da så man mer Rhesus-immunisering hos fosteret/barnet og sannsynligheten for ny immunisering økte i kommende svangerskap. Ved etablert immunisering, er det vanskelig å "nullstille". Da må man heller overvåke svangerskapet og behandle om nødvendig. Har ikke tall for sannsynlighet for skade, men jeg vet at oppfølgingen er god i Norge.
Dersom man klarer å forhindre at kvinnen selv begynner å produsere antistoffer mot fosteret (aktiv immunisering) i første svangerskap ved å gi anti-D immunglobulin, tror jeg du kan bruke begrepet "nullstille".
Det avgjørende her er av "avvæpne" før kvinnen begynner å reagere med sitt eget immunapparat.
Hilsen Kristin