RhD- med RhD+ foster

Titeret er ikke bestemmende, men veiledende pekepinn. Vi fikk beskjed om at det ikke er verdien som avgjør, men antall trinn den stiger imellom. Du har helt klart hoppet mange trinn, HVIS titreringen er gjort riktig. Ha forbehold om feil i bakhodet. Vi fikk også feiltitrert på en av de første ifjor. I utgangspunktet følger de med hver 14.dag, hvor de måler blodstrømmen i bl.a hjernen. Her plotter de inn verdiene i en kalkulator, som regner ut hvordan det ligger an. Hvis verdiene dine sist nå var veldig godt innafor, skal du trygt berge til neste ultralyd. Regner med de hadde satt opp deg før hvis det hadde nærmet seg grenseland. Men skjønner absolutt hvordan du føler. Fortsett å kjenn etter liv, selv om den situasjonen er uholdbar. "Har jeg kjent liv idag ? Er dette normalt ? Er det for lite ? Skjer det noe ? " Å selv få utlevert dette ansvaret er tung belastning hvis man er litt uttafor, men prøv.

Med mindre noe er VELDIG kritisk, blir ikke baby bare "hentet ut" på dette tidspunktet på kontroll. De vil berge de inne i magen så lenge som mulig, så her er det i utgangspunktet 34 som er viktigste milepæl. Før det er det i hovedsak blodoverføring som blir behandlig. Tendenser til anemi hos foster over 34 iverksetter forløsning istedet for blodoverføring. Men dette har du sikkert lest tenker jeg.

Hvis ultralyd gir funn som peker mot forhøyede verdier, blir du nok automatisk henvist til St.Olavs, da de er de fremste i landet på denne tilstanden. Jeg er det selv for øyeblikket, med veldig nøye oppfølging, så selv om det ikke er så veldig mange av oss så vet de helt ytterst i fingertuppene hva de skal gjøre. Men i likhet med alt annet KAN hvasomhelst skje nårsomhelst. Men i utgangspunktet skal ting være under kontroll :) Prøv å ta det med ro som best du klarer. Hva sto forresten på brevet fra lab ? Det er lab som leser av titrering som skriver om hva som kreves av videre blodprøver. Når tok du siste ? Og når er neste ?


Alt dette er helt nytt for meg, og jeg har lest meg opp og ned på flere nettsider. Jeg er så klart veldig redd, så pass mye at jeg helst ikke vil møte folk, i frykt for at de skal spørre om alt er bra. Har ikke fått brev fra lab på siste prøve som jeg tok tirsdag forrige uke. Men jeg var på kontroll med ultralyd den fredagen, hvor de fortalte meg hva titeren hadde vært på prøven. De ville ringt meg den torsdagen, om jeg ikke allerede skulle inn på fredag. Nå skal jeg ta en ny blodprøve på mandag.

Må bare prøve å tenke positivt. Og gi meg selv tid til å føle rundt alt.
 
Alt dette er helt nytt for meg, og jeg har lest meg opp og ned på flere nettsider. Jeg er så klart veldig redd, så pass mye at jeg helst ikke vil møte folk, i frykt for at de skal spørre om alt er bra. Har ikke fått brev fra lab på siste prøve som jeg tok tirsdag forrige uke. Men jeg var på kontroll med ultralyd den fredagen, hvor de fortalte meg hva titeren hadde vært på prøven. De ville ringt meg den torsdagen, om jeg ikke allerede skulle inn på fredag. Nå skal jeg ta en ny blodprøve på mandag.

Må bare prøve å tenke positivt. Og gi meg selv tid til å føle rundt alt.

Skjønner. Vær svært kildekritisk på det du leser. Velg med omhu. Selv om jeg selv sitter på erfaring i denne saken som er "worst case scenario", så kan man ikke ta til seg alt det tragiske man finner om dette. For statistikken tilsier at det stort sett går bra. Men stå på for det du selv føler! Høres ut som sykemelding kan være lurt hos deg, for å få samlet deg litt. Svaret du får på neste blodprøve vil gi deg en pekepinn. Hvis det har steget enda mer ville jeg vurdert å bestilt meg til St.Olavs for en second opinion på saken. Men det sier jeg bare uten å vite noe som helst om kompetansen der du er nå, selvfølgelig. Mulig de sitter på riktig kompetanse i faget, bare ikke nok kompetanse på å berolige en engstelig mor som bærer et barn med usikre uker i vente.
 
Skjønner. Vær svært kildekritisk på det du leser. Velg med omhu. Selv om jeg selv sitter på erfaring i denne saken som er "worst case scenario", så kan man ikke ta til seg alt det tragiske man finner om dette. For statistikken tilsier at det stort sett går bra. Men stå på for det du selv føler! Høres ut som sykemelding kan være lurt hos deg, for å få samlet deg litt. Svaret du får på neste blodprøve vil gi deg en pekepinn. Hvis det har steget enda mer ville jeg vurdert å bestilt meg til St.Olavs for en second opinion på saken. Men det sier jeg bare uten å vite noe som helst om kompetansen der du er nå, selvfølgelig. Mulig de sitter på riktig kompetanse i faget, bare ikke nok kompetanse på å berolige en engstelig mor som bærer et barn med usikre uker i vente.

Ja, prøver å være kildekritisk. Vet at dette kan gå bra. Men, man er jo så forferdelig redd for at det er oss det ikke vil gå bra med. Så dagene går ikke fort nok, før ny blodprøve og ul. Da jeg ringte en spesialist på St.Olavs, kunne hun si akkurat det samme som UNN Tromsø hadde sagt. Men ved neste ul er jeg mer forberedt, og kan spørre og kreve litt mer. Det ble for upersonlig ved forrige kontroll. Aldri artig å høre at "jeg har ikke lest meg noe spesielt opp på din sak." Så jeg håper at jeg får ÉN person å forholde meg til, og ikke at de kommer med en ny på hver kontroll.
 
Ja, prøver å være kildekritisk. Vet at dette kan gå bra. Men, man er jo så forferdelig redd for at det er oss det ikke vil gå bra med. Så dagene går ikke fort nok, før ny blodprøve og ul. Da jeg ringte en spesialist på St.Olavs, kunne hun si akkurat det samme som UNN Tromsø hadde sagt. Men ved neste ul er jeg mer forberedt, og kan spørre og kreve litt mer. Det ble for upersonlig ved forrige kontroll. Aldri artig å høre at "jeg har ikke lest meg noe spesielt opp på din sak." Så jeg håper at jeg får ÉN person å forholde meg til, og ikke at de kommer med en ny på hver kontroll.
Åh, så du fikk høre DET du. Det er ikke særlig tillitsvekkende, da. Jeg hadde litt den samme opplevelsen da jeg kom på poliklinikken pga bekymringer ang. immuniseringen og fikk tildelt en jordmor som visste nada om immunisering (jeg måtte fortelle henne hva det var og hvorfor jeg var bekymret). Men du kan si det ikke var like alvorlig, for jeg har jo tross alt ikke kommet så langt at de kan gjøre noe, og titeren min er fremdeles lav.

Kanskje du skal spørre om målene (tallene) på blodgjennomstrømningen når du kommer. Og om hva hva som er normalspekteret. Så kan du se hvordan de jobber når de vurderer tilstanden.
 
Åh, så du fikk høre DET du. Det er ikke særlig tillitsvekkende, da. Jeg hadde litt den samme opplevelsen da jeg kom på poliklinikken pga bekymringer ang. immuniseringen og fikk tildelt en jordmor som visste nada om immunisering (jeg måtte fortelle henne hva det var og hvorfor jeg var bekymret). Men du kan si det ikke var like alvorlig, for jeg har jo tross alt ikke kommet så langt at de kan gjøre noe, og titeren min er fremdeles lav.

Kanskje du skal spørre om målene (tallene) på blodgjennomstrømningen når du kommer. Og om hva hva som er normalspekteret. Så kan du se hvordan de jobber når de vurderer tilstanden.


Nei, sant, ikke spesielt betryggende. Nå går dagene med på å kjenne etter liv, samt å lese seg opp på dette temaet. Så jeg vet hva jeg bør spørre etter ved neste ultralyd. Får ikke ro i hjertet mitt før jeg føler at jeg har i allefall litt kontroll og peiling.

Hun jeg snakket med først i går, da jeg ringte St.Olavs, kunne ikke mye om temaet. Og måtte lete litt før hun fant deres rutiner. Da jeg spurte ang titer, så hun det va laben som analyserte prøvene, så jeg måtte kontakte dem, eller få henvisning til St.Olavs av legen min. Etter mye om og men klarte hun å forstå at jeg først å fremst ville snakke over tlf med en spesialist. Så da jeg nevnte "fostermedisiner", klarte hun å forstå, og jeg ble da oppringt av ei som hadde peiling. Ikke bare bare å skulle ringe over alt, og få kontakt med de rette personene!
 
Nei, sant, ikke spesielt betryggende. Nå går dagene med på å kjenne etter liv, samt å lese seg opp på dette temaet. Så jeg vet hva jeg bør spørre etter ved neste ultralyd. Får ikke ro i hjertet mitt før jeg føler at jeg har i allefall litt kontroll og peiling.

Hun jeg snakket med først i går, da jeg ringte St.Olavs, kunne ikke mye om temaet. Og måtte lete litt før hun fant deres rutiner. Da jeg spurte ang titer, så hun det va laben som analyserte prøvene, så jeg måtte kontakte dem, eller få henvisning til St.Olavs av legen min. Etter mye om og men klarte hun å forstå at jeg først å fremst ville snakke over tlf med en spesialist. Så da jeg nevnte "fostermedisiner", klarte hun å forstå, og jeg ble da oppringt av ei som hadde peiling. Ikke bare bare å skulle ringe over alt, og få kontakt med de rette personene!

Vet du hvem du snakket med, da? Altså spesialisten ?
 
Nei, sant, ikke spesielt betryggende. Nå går dagene med på å kjenne etter liv, samt å lese seg opp på dette temaet. Så jeg vet hva jeg bør spørre etter ved neste ultralyd. Får ikke ro i hjertet mitt før jeg føler at jeg har i allefall litt kontroll og peiling.

Hun jeg snakket med først i går, da jeg ringte St.Olavs, kunne ikke mye om temaet. Og måtte lete litt før hun fant deres rutiner. Da jeg spurte ang titer, så hun det va laben som analyserte prøvene, så jeg måtte kontakte dem, eller få henvisning til St.Olavs av legen min. Etter mye om og men klarte hun å forstå at jeg først å fremst ville snakke over tlf med en spesialist. Så da jeg nevnte "fostermedisiner", klarte hun å forstå, og jeg ble da oppringt av ei som hadde peiling. Ikke bare bare å skulle ringe over alt, og få kontakt med de rette personene!
Nei, ikke bare bare, særlig når alt er nytt.

Jeg synes det er en utfordring at ansvaret på en måte ligger både hos laben og hos de som følger opp med ultralyd. Kommunikasjon mellom de to går gjerne ikke automatisk. Men selvsagt bra at de gjør de delene av jobben de kan best, da. At laben analyserer blodet og ultralyd leser av det de ser på skjermen.
 
Hei! Første gang jeg skriver innlegg her. Men klarer ikke å finne noe særlig om vår situasjon noen annen plass.

Vi venter vårt 4. barn, som er testet til RhD+, mens jeg er RhD-. Blodprøvene viser at jeg har dannet antistoffer, som har steget fra titer 4-128-8000. En måned mellom de to siste blodprøvene. Har vært på to ultralyder hos fostermedisiner, og der finner de foreløpig ikke noen tegn på at barnet er påvirket av antistoffene. Dette er helt nytt for oss, da jeg aldri før har dannet antistoffer. Er nå i uke 26+3, og kjenner godt med liv i magen - HELDIGVIS!

Lurer på om det finnes noen andre der ute med lignende erfaringer? Fant noe på et forum om at høy titer ikke nødvendigvis betyr at fosteret blir syk, og lav titer ikke nødvendigvis betyr at fosteret blir mindre påvirket av antistoffene. Er passelig forberedt på å pakke fødebagen for hver tur til ultralyd, i fall de velger å ta babyen ut før tiden.
Skjønner at dette oppleves skremmende... Men vet du hva grunnen til at det dannes antistoffer er? Jeg er rh- negativ og venter nr 4 selv, men har liksom vært rolig på at de sprøytene jeg har fått etter fødslene skulle være nok til å forhindre danning av antistoffer...
 
Skjønner at dette oppleves skremmende... Men vet du hva grunnen til at det dannes antistoffer er? Jeg er rh- negativ og venter nr 4 selv, men har liksom vært rolig på at de sprøytene jeg har fått etter fødslene skulle være nok til å forhindre danning av antistoffer...

Det vet jeg ikke, nei. Jeg har også fått sprøytene etter alle fødslene. Dog ved sist fødsel satt morkaken fast, og de måtte rive å slite i den før den løsnet. Kanskje det har skjedd noe da? Ellers så har jeg hørt at sjansen for rhesusimmunisering øker uansett, for hvert barn som er rh+.
 
Det vet jeg ikke, nei. Jeg har også fått sprøytene etter alle fødslene. Dog ved sist fødsel satt morkaken fast, og de måtte rive å slite i den før den løsnet. Kanskje det har skjedd noe da? Ellers så har jeg hørt at sjansen for rhesusimmunisering øker uansett, for hvert barn som er rh+.
Har lest at sprøyta ikke virker i 100% av tilfellene, og at noen få kan bli immuniserte på tross av at de får sprøyta. Men det skjer med noen ytterst få uheldige mennesker, de aller, aller fleste har ønsket virkning av sprøyta. Jeg vet ikke om størrelsen på blødningen har noe å si for om sprøyta virker eller ikke.
 
Alt så bra ut, ved kontroll hos fostermedisiner idag. MoM 0.97, og ny kontroll om 2 uker. Jeg var hos samme person som sist. Men denne gangen hadde jeg en MYE bedre opplevelse. Fikk forklart rutiner. Og følte meg tryggere når hun sa at hun også jobbet i Stockholm, hvor hun pleide å gjøre blodtranfusjoner. Titer var gått ned fra 8000 til 2048. Så fremst ultralyd holder seg bra, så mente hun at de kom til å sette i gang fødsel i uke 38. Jeg er fremdeles redd og urolig. Men, føler meg nå tryggere på at jeg er i gode hender. Nå må jeg bare jobbe med meg selv, og ikke ta sorgene på forskudd. Fikk et 3D-bilde også. Og det gjorde at jeg følte meg mer knyttet til babyen, da vi ikke vil vite kjønnet og dermed ikke har navn eller klær klart.
 
Hei! Første gang jeg skriver innlegg her. Men klarer ikke å finne noe særlig om vår situasjon noen annen plass.

Vi venter vårt 4. barn, som er testet til RhD+, mens jeg er RhD-. Blodprøvene viser at jeg har dannet antistoffer, som har steget fra titer 4-128-8000. En måned mellom de to siste blodprøvene. Har vært på to ultralyder hos fostermedisiner, og der finner de foreløpig ikke noen tegn på at barnet er påvirket av antistoffene. Dette er helt nytt for oss, da jeg aldri før har dannet antistoffer. Er nå i uke 26+3, og kjenner godt med liv i magen - HELDIGVIS!

Lurer på om det finnes noen andre der ute med lignende erfaringer? Fant noe på et forum om at høy titer ikke nødvendigvis betyr at fosteret blir syk, og lav titer ikke nødvendigvis betyr at fosteret blir mindre påvirket av antistoffene. Er passelig forberedt på å pakke fødebagen for hver tur til ultralyd, i fall de velger å ta babyen ut før tiden.
Men... har du ikke fått sprøyte etter forrige fødsel?.for å motvirke antistoffer. Jeg er rhesus negativ og har fått d etter hver fødsel. Hmmm.. nå ble jeg bekymra.
 
Men... har du ikke fått sprøyte etter forrige fødsel?.for å motvirke antistoffer. Jeg er rhesus negativ og har fått d etter hver fødsel. Hmmm.. nå ble jeg bekymra.

Joda, jeg har fått sprøyta etter alle fødslene. Men, denne gangen har den tydeligvis ikke funket.
 
Joda, jeg har fått sprøyta etter alle fødslene. Men, denne gangen har den tydeligvis ikke funket.
Såpass. Takk for at du opplyste meg ! Aldri fått beskjed om å sjekke det. Kan jeg be legen sjekke hva babyen i magen har da? Det er jo veldig viktig... og hvordan sjekker de det og når?
 
Såpass. Takk for at du opplyste meg ! Aldri fått beskjed om å sjekke det. Kan jeg be legen sjekke hva babyen i magen har da? Det er jo veldig viktig... og hvordan sjekker de det og når?


Hvor langt er du på vei da?
Dette står på helsedirektoratet sin nettside, og er relativt ny rettningslinje, i Norge i allefall;

Blodprøve av RhD-negative gravide for RhD-testing av foster skal nå foretas ved den ordinære svangerskapskontrollen i uke 24. Ved påvisning av et RhD-positivt foster, får den gravide tilbud om forbyggende behandling mot RhD-immunisering i uke 28 i svangerskapet og like etter fødselen. Behandlingen gis som en injeksjon med spesifikt immunglobulin mot RhD begge ganger.

Så blodprøven mor tar viser blodtypen til fosteret. Krysser fingrene for at babyen din har samme blodtype som deg!
 
Hvor langt er du på vei da?
Dette står på helsedirektoratet sin nettside, og er relativt ny rettningslinje, i Norge i allefall;

Blodprøve av RhD-negative gravide for RhD-testing av foster skal nå foretas ved den ordinære svangerskapskontrollen i uke 24. Ved påvisning av et RhD-positivt foster, får den gravide tilbud om forbyggende behandling mot RhD-immunisering i uke 28 i svangerskapet og like etter fødselen. Behandlingen gis som en injeksjon med spesifikt immunglobulin mot RhD begge ganger.

Så blodprøven mor tar viser blodtypen til fosteret. Krysser fingrene for at babyen din har samme blodtype som deg!
Takk for bra info! ❤
Da skal jeg snakke med legen.

Jeg er bare i uke 9, så da bør det gå greit å få fulgt opp.
 
Er glad for at du føler litt mer at du er i gode hender. Nå begynner jeg straks med blodprøver, første titermåling er på fredag. Føler på usikkerheten med prosessen videre. Jeg har bare lyst til å vite hvordan alt går - om antistoffene mine vil påvirke barnet og om jeg vil bli fulgt opp greitt.
 
Kom til å tenke på deg og så oppdager jeg at det allerede har gått to uker siden sist du var på kontroll. Håper tiden har gått fort der også!? Og at det går bra med dere? Og så kom jeg på at dette er det første antistoff-svangerskapet ditt. Har de sagt noe til deg om det har noe å si? Jeg har lest at det som regel går veldig bra første gang etter immunisering. Vet ikke om det har noe å si at du har hatt antistoffene gjennom hele svangerskapet?
 
Kom til å tenke på deg og så oppdager jeg at det allerede har gått to uker siden sist du var på kontroll. Håper tiden har gått fort der også!? Og at det går bra med dere? Og så kom jeg på at dette er det første antistoff-svangerskapet ditt. Har de sagt noe til deg om det har noe å si? Jeg har lest at det som regel går veldig bra første gang etter immunisering. Vet ikke om det har noe å si at du har hatt antistoffene gjennom hele svangerskapet?

Hei! I går var jeg på ny kontroll. Titer opp et trinn igjen, og MoM opp fra 0.97 til 1.08. Alt så ellers fint ut. Så ny kontroll om 2 uker. Kjenner mye godt liv i magen, men urolig er jeg fremdeles. Føler vel ikke at jeg får den tiden jeg trenger til å tenke rundt alt, eller kjenne nok etter liv. Vurderer svangerskapspenger eller sykemld, men klarer ikke helt å godta det. Selv om jeg er så sliten at jeg mest bare vil gråte, eller spy. Vet heller ikke hva som er av "betydning" ved dette. Nå krysser jeg bare fingrene, og prøve å venne meg til tanken om å settes i gang.
 
Back
Topp