Revne helt under fødselen

iamlisa

iamlisa

Elsker forumet
MAI 2013
...dette er min stoooore skrekk. At jeg skal bli helt ødelagt etter en fødsel og ikke ikke ha kontroll på noe der nede lenger - hverken fremme eller bak, ikke ha noe sexliv osv. Fødsel er jeg ikke redd for, men det etter.... HJELP! Tok opp dette med jordmor i dag som prøvde å berolige meg med at dette ikke skjer ofte, og grunnen til en ikke hører så mye om det er at dette kanskje er et litt tabubelagt tema.

Når jeg kom hjem fra timen hos jordmor var nettopp dette "toppsaken" på babyverden i dag, og jeg synes det er bra at dette kommer frem i lyset http://www.babyverden.no/Fodsel/Leserhistorier/Ann-Sylvia-revnet-helt-under-fodselen/ - men jeg fikk selvfølgelig bare enda mer skrekken. Jaja... en vet hva som kan skje sånn i værste fall om ikke anna.
Da er det vel bare å si tvi tvi, krysse det som krysses kan og satse på at det går bra :) Ordna seg alltid for kjekke jenter ;)

Flere som har det sånn?
 
Hjelpes. Har ikke tenkt over det, men nå fikk jeg litt Noia her. Huff da :(
 
Var en helt forferdelig historie å lese. Viste faktisk ikke om at det kunne bli SÅ ille. Stakkars dame
 
Huff, ja det var ikke den koseligste toppsaken jeg har sett.. Liker ikke å tenke på at det er en mulighet, det vil jo helst gå bra!!
 
Men no er det et fåtall av alle fødsler som går slik... heldigvis:-)

Sent from my GT-P7310 using BV Forum
 
Heldigvis ikkje mange som opplever det! Men som ho så så er det best om folk vet om det:)

Sent from my HTC Wildfire S A510e using BV Forum mobile app
 
men kan man gjøre noe for å unngå det? eller er det bare "enten skjer det eller så skjer det ikke" ?
 
Sniker litt.

Heldigvis er det fåtallet som opplever dette. Men det er viktig å sette lys på det. Tenk å komme til fødsel og tro at det kommer til å gå bra, og så oppleve det marerittet som det faktisk er.

Mye bedre å være forberedt på at det faktisk kan skje. Da får man ikke et stort sjokk og sliter lenge med det i etterkant ;)

(Og ja, det er meg artikkelen handler om ;) )
 
Klatremus Lillemann skrev:
Sniker litt.

Heldigvis er det fåtallet som opplever dette. Men det er viktig å sette lys på det. Tenk å komme til fødsel og tro at det kommer til å gå bra, og så oppleve det marerittet som det faktisk er.

Mye bedre å være forberedt på at det faktisk kan skje. Da får man ikke et stort sjokk og sliter lenge med det i etterkant ;)

(Og ja, det er meg artikkelen handler om ;) )
Klikk for å utvide …


Synes det er så flott at du tar opp temaet. Det var en utrolig sterk historie å lese.
Jeg leste en artikkel ang. dette for et par år siden og har har bevist latt være å lese om det nå når jeg først er gravid for ikke å skremme meg sjøl mer enn nødvendig... I dag var også første gang jeg tok opp angsten min med jordmor og tror jeg skal fortsette å prate litt om det når jeg er der, så kanskje jeg er litt mer forberedt.

I ettertid, vet du hvorfor det gikk som det gikk, og om det er noe forebyggende en kan gjøre før fødselen?

Håper du ble helt bra etter operasjonen :)
 
HønseLovisa skrev:
men kan man gjøre noe for å unngå det? eller er det bare "enten skjer det eller så skjer det ikke" ?
Klikk for å utvide …

Jeg har hørt at den siste måneden (eller noe sånt) kan du "masere" den delen mellom skjedeåpningen og endetarmsåpningen med olje! Sånn 10 minutter for å myke opp og sånn! Har lest det i en artikkel et sted!

Så hvis man har sykt skrekk så ville jeg vel gått for det så man hvert fall føler at man har gjort sitt ;)
 
Det finnes en olje man får kjøpt på helsekost, Kalendula, som er til nettopp dette.
Men tror nok at det heller ligger litt i hver enkelt, hvor mye man tåler osv. Men det skader jo ikke å smøre.

Klatremus lillemann du er utrolig tøff som går ut med din historie, og det er veldig bra at det blir lagt litt vekt på.
 
Ellers kan man kjøpe jordnøttolje på apoteket :)
Jeg brukte det, og revna ikke noe sist! Fikk 2 "pyntesting" innvendig, som strengt talt ikke var nødvendige...
 
iamlisa skrev:
Synes det er så flott at du tar opp temaet. Det var en utrolig sterk historie å lese.
Jeg leste en artikkel ang. dette for et par år siden og har har bevist latt være å lese om det nå når jeg først er gravid for ikke å skremme meg sjøl mer enn nødvendig... I dag var også første gang jeg tok opp angsten min med jordmor og tror jeg skal fortsette å prate litt om det når jeg er der, så kanskje jeg er litt mer forberedt.

I ettertid, vet du hvorfor det gikk som det gikk, og om det er noe forebyggende en kan gjøre før fødselen?

Håper du ble helt bra etter operasjonen :)
Klikk for å utvide …
Det er ingen som vet den dag i dag hvorfor det gikk som det gikk.
Og jeg dveler ikke ved det heller. Det er på en måte ett kapittel som er ferdig for meg, selv om jeg vil slite med ettervirkningene resten av livet.
For jeg er ikke blitt helt bra selv etter operasjonen. Jeg har vært sløv i halvannet år med knipetrening, og det merker jeg godt nå. Så jeg må skjerpe meg på det området.

Og det er mulig jeg må opereres mer når jeg blir eldre, for naturlig nok svekkes lukkemuskelen når man blir eldre, så jeg ser for meg at funksjonen min kommer til å bli preget på mine gamle dager. Men det kan jeg ikke tenke på nå, det er for langt frem i tid.

Når det gjelder om man kan forebygge noe, så vet jeg ikke. Jeg masserte mellomkjøttet som anbefalt jeg, men var ingen hjelp for meg iallefall. Jeg tror at det har mest med tøyelighet og mykhet i vevet å gjøre, og ikke noe særlig man får gjort noe med. Dessverre.

Jeg tror man rett og slett bare må ta ting som de kommer jeg, og jeg har jo vært ekstremt uheldig. Jeg kjenner et par til som har vært gjennom det samme som meg, mem de har ingen plager i dag.
 
Jeg fikk totalruptur under sist fødsel, men alt fungerer akkurat slik det skal i dag. Noe jeg er utrolig takknemlig for:) Jeg masserte også med olje i forkant, men fikk akkurat så mye igjen for det, hehe! Til meg var det vist skuldra til babyen som kom ut i en litt uheldig vinkel. De første dagene skjønte jeg ikke hvordan jeg skulle komme meg igjennom det, men man klarer jo det man må klare, og når jeg tenker tilbake på det hele nå, så er det ok minner jeg sitter igjen med.

Selv om alt fungerer som det skal så føler jeg meg jo ødelagt og herja med der nede.. Sexlivet er fint, men det er ikke slik at jeg blotter stasen i full belysning lengre liksom! Og hvis det skulle bli slutt mellom meg og sambo,og jeg skulle vært intim med noen andre så tror jeg nok at jeg hadde fått problemer med det.. Nå blir det nok keisersnitt på meg denne gangen, og jeg gruer meg masse! Hadde gjerne tatt en totalruptur til hvis noen kunne garantert meg å fortsatt fungere optimalt i etterkant.. Men jeg tørr ikke ta sjansen, så keisersnitt blir liksom det beste av to onder!
 
Er jo alltid en risk om man kan revne osv, men de er vel veldig flinke til å unngå det. Noen praktiserer vel klipping, men er vel ikke alle som driver med dette? Jeg ble klippet under forrige fødsel da, og jeg tror det var en del, men hun ble hastet ut med sugekopp, så det kunne vel blitt enda verre om de ikke hadde gjort det. Stingene gikk opp ganske tidlig, og hadde noen dager som ikke var så gode, men gikk fort over.. Men som sagt bare noen sting her da.. :)
 
Og der fikk jeg angst... Føde har jeg ikke angst for, hun må jo ut. Men å revne!!?! Å herregud
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp