Hei.
Jeg er på førjulsbesøk hos mine foreldre, delte nyheten om graviditeten dagen jeg kom, 22.11 og spontanaborterte 1.12
Var nettopp begynt på uke 7.
Nå sitter sønnen min og jeg her fortsatt, et par dager på overtid, og lurer på når og hvordan vi skal begi oss på hjemveien. Veien hjem er 10-12 timer i bil alt avhengig av om vi treffer ferjer, har bæsjebleier på ubeleilige strekninger, spisepauser og mer. Alternativt kan vi ta en overnatting på veien så vi får delt opp timene. Vi reiser fra Rogaland til Bremanger.
Formen min er per nå ganske grei, lite vondt og ikke så ille blødning.
Jeg vet jo at det bare er jeg som kan kjenne på formen og avgjøre dette, men jeg hadde satt pris på erfaringer om noen har.
Jeg er på førjulsbesøk hos mine foreldre, delte nyheten om graviditeten dagen jeg kom, 22.11 og spontanaborterte 1.12
Var nettopp begynt på uke 7.Nå sitter sønnen min og jeg her fortsatt, et par dager på overtid, og lurer på når og hvordan vi skal begi oss på hjemveien. Veien hjem er 10-12 timer i bil alt avhengig av om vi treffer ferjer, har bæsjebleier på ubeleilige strekninger, spisepauser og mer. Alternativt kan vi ta en overnatting på veien så vi får delt opp timene. Vi reiser fra Rogaland til Bremanger.
Formen min er per nå ganske grei, lite vondt og ikke så ille blødning.
Jeg vet jo at det bare er jeg som kan kjenne på formen og avgjøre dette, men jeg hadde satt pris på erfaringer om noen har.
Så utrolig trist og høre om at du går gjennom en SA nå. Jeg har selv gått gjennom to MAer. For meg fikk jeg hjelp til og sette i gang en abort. Jeg blødde i noen dager, men ikke veldig mye, mer som en kraftig mens. Det verste var det psykiske. Da syntes jeg det var godt og ha samboer og mamma i nærheten. Hjalp med voltaren og paracept for den verste smerten fysisk. Det er vanskelig å si hva du bør gjøre da alle aborter varierer. Så en må nesten føle på det selv. Stor klem til deg, ta vare på deg selv oppi dette.