TakkHelt fantastiskSå glad på dine vegne - testene er jo helt perfekte!
Ja, jeg er veldig fornøyd med testene!Måtte det holde heeeeelt til mål!
JaFantastiske tester
Nå skal alt bare fungere fint fram til mai!
Jeg er veldig happy med testene!Ja, krysser alt jeg har for at denne holder seg helt til slutten av mai!
5+2:
Kvalmen har kommet... Dvs, den har vært her noen dager, men i går og i dag har den vært verst.
Har ennå til gode å kaste opp (bank i bordet), men det smågulpes og det er tider hvor jeg må passe på at jeg har kontroll på nærmeste søppelkasse eller toalett, haha
Puppene er ømme! Og jeg blir kjempefort anpusten!
Kroppen kjennes uvirkelig tung, og flyr på do stadig vekk
Alle tegnene er velkomne!
Har tidlig UL når jeg er 7+1 - JEG ER SÅ SPENT!!
Kvalmen har kommet... Dvs, den har vært her noen dager, men i går og i dag har den vært verst.
Har ennå til gode å kaste opp (bank i bordet), men det smågulpes og det er tider hvor jeg må passe på at jeg har kontroll på nærmeste søppelkasse eller toalett, haha
Puppene er ømme! Og jeg blir kjempefort anpusten!
Kroppen kjennes uvirkelig tung, og flyr på do stadig vekk
Alle tegnene er velkomne!
Har tidlig UL når jeg er 7+1 - JEG ER SÅ SPENT!!
7+2:
Var på tidlig ultralyd i går!
Var helt sykt nervøs! Når det i tillegg ble forsinket, og jeg satt på venterommet lenger enn planlagt visste jeg ikke hvordan jeg skulle forholde meg
Satt som en liten ål på stolen følte jeg!
Det var nå til slutt min tur.
Jeg kommer inn, tar av meg det som skal tas av, og setter meg i stolen.
Jeg har vært på såpass mange ultralydundersøkelser at det nesten føles som rutine.
Jeg har og vært på såpass mange ultralydundersøkelser, og googlet «7 week ultrasound» såpass mange ganger at jeg vet hvordan det skal se ut.
Så i det livmoren kommer frem på skjermen, så ser jeg det med en gang.
Det er en skillevegg. Det er TO fostersekker!
Og ser ser med en gang at det er noe i den ene.
Og jeg ser på god «avstand» at det blinker som bare det.
Det går så mange tanker gjennom hodet mitt på dette tidspunktet.
Det er liv. I hvertfall i en. Hva med den andre? Er det noen inni der også?!
Alt dette skjer på 3 sekunder.
Han vender litt på ultralydproben. Det er noen i den andre også!!
«Her er det to!» sier han.
Jeg klarer bare å si «Ja, det er det».
Han lurer på om jeg visste det.
Nei. Men….. jo?
Eller… jeg visste det var to follikler klare på EL-dagen, men de hadde litt ulik størrelse.
Jeg fikk tidlig positive tester, og ganske sterke tester. Fikk 2-3 på digital allerede 12 dpo.
Jeg har sagt mange ganger «tenk om det er to!», og vi har tullet mye med det. Jeg har referert til fremtiden som om det et to stykker, feks kan jeg si sånn «Nei, A og O (navnene vi har brukt), ikke putt bestemors strikkepinner i munnen».
Men at det FAKTISK skulle være to inni der…. Sykt…
Gynekologen zoomer litt inn, og det er tydelige og raske hjerteslag hos den første. Den jeg har sett på avstand.
Det svirret altså så mye i hodet nå…
Han vender litt på ultralydproben, og den andre kommer frem.
Denne er akkurat like stor som den første, og har like fine hjerteslag
To bittesmå tvillinger, like store, like sterke der de ligger antagelig helt uvitende om hverandre!
Det er så fantastisk. Men og så sykt skummelt.
Jeg er veldig letta for at de ligger i hver sin fostersekk. Jeg vet ikke om de deler morkake ennå.
Vi har tullet mye med det, men jeg har aldri klart å se det for meg.
I hodet mitt har jeg planlagt med en av gangen.
Jeg er spent på hva som skjer videre.
Det blir ekstra spennende å finne ut av kjønn!
Vi fortalte det til foreldrene våre i går. De var helt fra seg av begeistring.
Så nå blir det å slappe godt av i helga, og så prøve å komme i gang med hverdagen igjen til uka. I går og i dag har vi begge vært nødt til å bruke litt tid på å fordøye det.
Samboer har til og med begynt å Google
Jeg kom hjem fra UL, da hadde han allerede reist hjem fra jobb.
Han satt og fortalte om ting han hadde googlet seg frem til.
Herregud for en rar dag!
Tvillinger liksom.
-xoxo, Pips
Var på tidlig ultralyd i går!
Var helt sykt nervøs! Når det i tillegg ble forsinket, og jeg satt på venterommet lenger enn planlagt visste jeg ikke hvordan jeg skulle forholde meg
Satt som en liten ål på stolen følte jeg!Det var nå til slutt min tur.
Jeg kommer inn, tar av meg det som skal tas av, og setter meg i stolen.
Jeg har vært på såpass mange ultralydundersøkelser at det nesten føles som rutine.
Jeg har og vært på såpass mange ultralydundersøkelser, og googlet «7 week ultrasound» såpass mange ganger at jeg vet hvordan det skal se ut.
Så i det livmoren kommer frem på skjermen, så ser jeg det med en gang.
Det er en skillevegg. Det er TO fostersekker!
Og ser ser med en gang at det er noe i den ene.
Og jeg ser på god «avstand» at det blinker som bare det.
Det går så mange tanker gjennom hodet mitt på dette tidspunktet.
Det er liv. I hvertfall i en. Hva med den andre? Er det noen inni der også?!
Alt dette skjer på 3 sekunder.
Han vender litt på ultralydproben. Det er noen i den andre også!!
«Her er det to!» sier han.
Jeg klarer bare å si «Ja, det er det».
Han lurer på om jeg visste det.
Nei. Men….. jo?
Eller… jeg visste det var to follikler klare på EL-dagen, men de hadde litt ulik størrelse.
Jeg fikk tidlig positive tester, og ganske sterke tester. Fikk 2-3 på digital allerede 12 dpo.
Jeg har sagt mange ganger «tenk om det er to!», og vi har tullet mye med det. Jeg har referert til fremtiden som om det et to stykker, feks kan jeg si sånn «Nei, A og O (navnene vi har brukt), ikke putt bestemors strikkepinner i munnen».
Men at det FAKTISK skulle være to inni der…. Sykt…
Gynekologen zoomer litt inn, og det er tydelige og raske hjerteslag hos den første. Den jeg har sett på avstand.
Det svirret altså så mye i hodet nå…
Han vender litt på ultralydproben, og den andre kommer frem.
Denne er akkurat like stor som den første, og har like fine hjerteslag
To bittesmå tvillinger, like store, like sterke der de ligger antagelig helt uvitende om hverandre!
Det er så fantastisk. Men og så sykt skummelt.
Jeg er veldig letta for at de ligger i hver sin fostersekk. Jeg vet ikke om de deler morkake ennå.
Vi har tullet mye med det, men jeg har aldri klart å se det for meg.
I hodet mitt har jeg planlagt med en av gangen.
Jeg er spent på hva som skjer videre.
Det blir ekstra spennende å finne ut av kjønn!
Vi fortalte det til foreldrene våre i går. De var helt fra seg av begeistring.
Så nå blir det å slappe godt av i helga, og så prøve å komme i gang med hverdagen igjen til uka. I går og i dag har vi begge vært nødt til å bruke litt tid på å fordøye det.
Samboer har til og med begynt å Google
Jeg kom hjem fra UL, da hadde han allerede reist hjem fra jobb.
Han satt og fortalte om ting han hadde googlet seg frem til.
Herregud for en rar dag!
Tvillinger liksom.
-xoxo, Pips
Takk!Åååå, GRATULERER!!
ja, det er helt sykt! Det begynner å synke inn, men jeg kjenner ingen som har fått tvillinger, eller som har vært gravid lenge med tvillinger!
Ei venninne måtte fjerne en av tvillingene, på grunn av store utviklingsavvik, men det var jo før halvgått svangerskap. Hjelpes…
Jeg er under 160 høy, hvordan skal de få plass??
Jeg har troen på at det er to sterke bønner der inne og at begge skal klare seg fint!Takk!
Det begynner å synke inn, men jeg kjenner ingen som har fått tvillinger, eller som har vært gravid lenge med tvillinger!
Ei venninne måtte fjerne en av tvillingene, på grunn av store utviklingsavvik, men det var jo før halvgått svangerskap. Hjelpes…
Jeg er under 160 høy, hvordan skal de få plass??
Hahah, si det
Blir spennende å se hvor fort babymagen kommer!
Ja, krysser fingrene for detJeg har troen på at det er to sterke bønner der inne og at begge skal klare seg fint!
Hahah, si det
Ja!! Veldig spent på når magen kommer! For antagelig så blir jo ikke det sånn alt for lenge til heller! :O
Takk!
Jaaaa, spennende! Men det svirrer såå mye. Jeg har romantisert dette med å være et team, som skal ta vare på en liten baby, og hvordan dette skal foregå, og fikk nesten litt småpanikk da jeg innbilte meg Hvirdan den drømmen brast, så for meg at de aldri kom til å sove samtidig, aldri spiste samtidig (lover deg at det blir pumping og pappa-mating her!! Hvis ammingen går……), at vi aldri fikk noe tid sammen som ikke innebar babyjobbing liksom.
Mannen var heldigvis på en litt annen planet enn meg da jeg kom hjem og fortalte hva jeg tenkte på
Så nå har jeg bare googlet søte tvilling-bilder, og prøver å romantisere det hele litt
Ja, jeg håpte liksom litt på det på forhånd, men når det først var et faktum, så kom det veldig mye konsekvenstankegang!Jeg hadde blitt sååå glad om jeg hadde fått den beskjeden, men ja sikkert veldig mange tanker i hodet også
Når er neste ultralyd?
Men så klart er det en fantastisk nyhet, men det har tatt oss en dag å bli helt vant til tanken og liksom forsone oss med det
Hjalp veldig å si det til de nærmeste
Har bestilt en privat når jeg er 10+1 (27. oktober), og så har jeg blitt henvist til UL på sykehuset i uke 11-13 (den tidlig UL som «alle» får)
Så utrolig glad for at det er tydelig skillevegg mellom og at de er i hver sin sekk. Dette kommer til å gå helt supert! Gratulerer så masse med tvillinger! Det er en helt surrealistisk følelse å se de på skjermen sånn. Glemmer enda ikke ultralyden der jeg og mannen fikk se guttene våre for første gang. De lå med hodene hver sin vei og vi så de fra siden først. Så det aller første jeg så da damen satte proben på magen min var en kropp og to hoder. Jeg bare tenkte heei vent nå litt. Jeg hadde jo sett masse ultralyd bilder og ingen av de hadde 2 hoder! Er det noe som reflekterer bilde av småen? Det er vel ikke helt normalt vel? Så rørte de på seg. Først den ene, så den andre. De rørte seg ikke på likt.. ojjj det er faktisk 2 der! 
Du vil nok ha alt mulig av reaksjoner i tiden framover. Alt fra glede og til bekymring. Alt er helt fullstendig normalt og det er helt normalt å tenke veldig mye rart. Jeg husker jeg var bekymret for at de skulle sparke hverandre og skade hverandre inni der. Det er helt normalt å på en måte "sørge" litt over det du hadde sett for deg da testen ble positiv. Du har sett for deg et liv allerede med en baby og ett barn som skal vokse opp. Håp og drømmer og planer. Nå blir alt annerledes enn du hadde tenkt. Det er helt okay.
Når sjokket legger seg litt så vil det dukke opp nye drømmer og nye tanker om hvordan livet blir nå. Du vil kanskje ikke komme helt over sjokket med det første, men det er helt okay. Alle som får se to eller fler på skjermen går gjennom sånne faser av sjokk, vantro og mest av alt stolthet og glede. Du fikser dette! Herregud så heldig du er!
Gratulerer så masse med tvillinger! Det er en helt surrealistisk følelse å se de på skjermen sånn. Glemmer enda ikke ultralyden der jeg og mannen fikk se guttene våre for første gang. De lå med hodene hver sin vei og vi så de fra siden først. Så det aller første jeg så da damen satte proben på magen min var en kropp og to hoder. Jeg bare tenkte heei vent nå litt. Jeg hadde jo sett masse ultralyd bilder og ingen av de hadde 2 hoder! Er det noe som reflekterer bilde av småen? Det er vel ikke helt normalt vel? Så rørte de på seg. Først den ene, så den andre. De rørte seg ikke på likt.. ojjj det er faktisk 2 der! Du vil nok ha alt mulig av reaksjoner i tiden framover. Alt fra glede og til bekymring. Alt er helt fullstendig normalt og det er helt normalt å tenke veldig mye rart. Jeg husker jeg var bekymret for at de skulle sparke hverandre og skade hverandre inni der. Det er helt normalt å på en måte "sørge" litt over det du hadde sett for deg da testen ble positiv. Du har sett for deg et liv allerede med en baby og ett barn som skal vokse opp. Håp og drømmer og planer. Nå blir alt annerledes enn du hadde tenkt. Det er helt okay.
Når sjokket legger seg litt så vil det dukke opp nye drømmer og nye tanker om hvordan livet blir nå. Du vil kanskje ikke komme helt over sjokket med det første, men det er helt okay. Alle som får se to eller fler på skjermen går gjennom sånne faser av sjokk, vantro og mest av alt stolthet og glede.
Du fikser dette! Herregud så heldig du er!
HahaSå utrolig glad for at det er tydelig skillevegg mellom og at de er i hver sin sekk. Dette kommer til å gå helt supert!
Du vil nok ha alt mulig av reaksjoner i tiden framover. Alt fra glede og til bekymring. Alt er helt fullstendig normalt og det er helt normalt å tenke veldig mye rart. Jeg husker jeg var bekymret for at de skulle sparke hverandre og skade hverandre inni der. Det er helt normalt å på en måte "sørge" litt over det du hadde sett for deg da testen ble positiv. Du har sett for deg et liv allerede med en baby og ett barn som skal vokse opp. Håp og drømmer og planer. Nå blir alt annerledes enn du hadde tenkt. Det er helt okay.
Når sjokket legger seg litt så vil det dukke opp nye drømmer og nye tanker om hvordan livet blir nå. Du vil kanskje ikke komme helt over sjokket med det første, men det er helt okay. Alle som får se to eller fler på skjermen går gjennom sånne faser av sjokk, vantro og mest av alt stolthet og glede.
Litt av en Berg og dalbane ! Skjønner godt man lurer!!Ja, ting blir litt annerledes enn man hadde sett for seg, men vi snakket litt om det her I går at nå klarer vi nesten ikke se for oss noe annet enn to! Så det har heldigvis sunket greit inn
Jeg er veldig veldig spent på tiden fremover! Men gleder meg ganske mye
Samboer gleder seg til å kle de opp i matchende klær