Reisen fra jente til mor. <3

Nå har jeg visst i to dager at jeg var gravid og var litt nervøs for å ta ny test, men jeg ser jo nå veldig tydelig at det har veldig fint!
Jeg har bestemt meg for at dette kommer til å gå bra, men kjæresten min tør ikke å juble for han er så redd for at jeg skal miste.
Jeg tenker at hvis det er en tid i livet det er viktig å være positiv og optimistisk så er det nå!
Det er ingen som fortjener det så mye som det lille frøet som skal bli til et fantastisk menneske.
Så får vi heller bli knust og prøve på nytt, hvis det ikke går.
Men de tankene vil jeg ikke tenke!
Nå vil jeg bare juble og være glad for at denne fine tiden har startet. Alt er helt nytt for meg. Jeg har aldri hatt så vondt bryster i hele mitt liv, men det er egentlig litt kjekt for da kjenner jeg ihvertfall at noe er annerledes og at jeg er GRAVID! :D jeg er så glad! Dette blir så fantastisk! Og jeg gleder meg SÅNN til å fortelle det til alle!! :D
Alt tyder jo på at det skal gå bra (85% sjanse etter uke 5 eller noe sånt). Du får be mannen din om å slappe av. Dette går nok bra :)
 
Alt tyder jo på at det skal gå bra (85% sjanse etter uke 5 eller noe sånt). Du får be mannen din om å slappe av. Dette går nok bra :)
Oi, såpass :D det er jo kjempe bra! Trodde det var etter uke 12?
 
Jeg klarer ikke å holde noe så stort som dette sjult, så jeg fortalte det til min storebror og mamma første muligheten jeg hadde. Det gjorde meg så stresset og ulykkelig av å holde det sjult for de. Det var en kjempe lettelse å få det av skuldrene mine! :D min bror tok det veldig bra og syntes det var så kjekt at han ville si det til alle han kjente (som han selvfølgelig ikke fikk lov til :p)
Mens min mor var først litt skeptisk, men nå går det veldig fint å snakke koselig om det. Jeg merker at alle tankene rundt graviditeten er bedre nå også. Ikke så bekymret for alt og ingenting. Sluttet å drømme om natten at jeg mister. Nå er det bare koselig.
Av og til så føler jeg at det er helt uvirkelig og at det ikke er meg vi snakker om. Så må jeg se litt på den positive testen (som jeg nekter å kaste:p) og da blir jeg så utrolig glad og bare tenker dette er så sykt, det er helt sykt! Tenk at JEG er gravid! Tenk at jeg skal bli mamma! Dette er helt fantastisk :D
 
Jeg klarer ikke å holde noe så stort som dette sjult, så jeg fortalte det til min storebror og mamma første muligheten jeg hadde. Det gjorde meg så stresset og ulykkelig av å holde det sjult for de. Det var en kjempe lettelse å få det av skuldrene mine! :D min bror tok det veldig bra og syntes det var så kjekt at han ville si det til alle han kjente (som han selvfølgelig ikke fikk lov til :p)
Mens min mor var først litt skeptisk, men nå går det veldig fint å snakke koselig om det. Jeg merker at alle tankene rundt graviditeten er bedre nå også. Ikke så bekymret for alt og ingenting. Sluttet å drømme om natten at jeg mister. Nå er det bare koselig.
Av og til så føler jeg at det er helt uvirkelig og at det ikke er meg vi snakker om. Så må jeg se litt på den positive testen (som jeg nekter å kaste:p) og da blir jeg så utrolig glad og bare tenker dette er så sykt, det er helt sykt! Tenk at JEG er gravid! Tenk at jeg skal bli mamma! Dette er helt fantastisk :D
Så kjekt :) hvorfor var din mor skeptisk?...
 
Så kjekt :) hvorfor var din mor skeptisk?...
Bare litt skummelt for henne tror jeg. Jeg er kronisk syk og hun er vel redd for at jeg skal bli veldig dårlig. Men hun er utrolig glad i barn og babyer. Så tror etterhvert når jeg begynner å få mage osv så kommer hun til å glede seg veldig :)
 
Bare litt skummelt for henne tror jeg. Jeg er kronisk syk og hun er vel redd for at jeg skal bli veldig dårlig. Men hun er utrolig glad i barn og babyer. Så tror etterhvert når jeg begynner å få mage osv så kommer hun til å glede seg veldig :)
Jeg skjønner :) da er det jo helt naturlig. Hun blir nok kjempeglad etter hvert :)
 
Hadde en siste test liggende i skapet.. Så jeg tenkte at jeg kan jo teste den på gøy for å se om streken er blitt sterkere og ikke morgenurin :D akkurat en uke siden sist jeg testet <3ImageUploadedByBV Forum1430472246.550635.jpg
 
Det var fin test det! :D Gratulerer så masse, dette går jo virkelig rette veien :D:D Håper jeg følger etter snart med en like fin test :)
 
Det var fin test det! :D Gratulerer så masse, dette går jo virkelig rette veien :D:D Håper jeg følger etter snart med en like fin test :)
 
Da jeg var 4+6,:
utfloden begynner å gi seg, puppene er ikke like såre i dag, men før jeg hoppet i dusjen i dag freaket jeg litt ut siden brystvortene var hvit midt på tuppen og har vokst og stikker, så ble de plutselig blodrød. Tett i nesen, likevel har jeg sinnsyk luktesans, alt smaker annerledes og sterkere. Masse luft i magen hele tiden, kjempe tørst, tisser hele tiden og er veldig følsom. Heldigvis ikke noe kvalme! *bank i bordet!*

I dag er jeg 5+1 og føler meg skikkelig uvel. Føler jeg har feber og en snikende kvalme... Merker jeg må prøve å avlede kroppen min for å lure meg til å tro at jeg ikke er kvalm.

I går 5+0 "feiret" meg og kjæresten med å kjøpe første plagget sånn for å gi oss en liten reality check :D
Siden det blir en vinterbaby, ble det en søt liten grå ullbody <3ImageUploadedByBV Forum1430476161.168124.jpg
 
I dag var det kjæresten sin tur å kjøpe noe fint til lille reken :) det er helt utrolig kjekt og koselig å gjøre dette sammen med kjæresten <3 ImageUploadedByBV Forum1430570476.756589.jpgImageUploadedByBV Forum1430570488.707153.jpg
 
Back
Topp