redsel

**Ole brummm**

**Ole brummm**

Elsker forumet
hva gjør man når det gang på gang ikke går og grunnen kan være at man ønsker det så høyt at det er redselen for at det ikke skal gå som kan være grunn til at det ikke går............

hva gjør man når alle dine nærmeste sier det er bare å ringe visst jeg trenger å prate, men alle enten akkurat har fått eller skal ha de nærmeste 2 - 4 ukene...

ikke ta det feil, jeg har de bestevenner, men ingen som vet hvordan jeg har det og hva jeg går gjennom......
hvordan skal man da forklare for å få lettet min psyke????

litt frustrert bare for å si det slik..

har vært veldig åpen om forsøkene. men neste skal ingen av de nærmeste få vite om, både for min del og deres del...........................
 
Føler det på akkurat samme måte. Skal holde mitt neste forsøk for meg selv. Syns d e veldig tungt å snakke med non som ikke har opplevd det selv.
 
Jeg skal også holde neste forsøk hemmelig, kun dele med dere.... Føler alle tenker at kan de ikke bare gi opp, eller hvis de bare gjør sånn og sånn... Jeg har blitt godt kjent med noen her inne så jeg deler alt med, gud så glad jeg er for de jentene <3
 
Skjønner hvordan du har det! Selv om mange vet at dere er i forsøk, så trenger du ikke snakke med dem om det. Jeg har sagt rett ut at jeg er deprimert og lei meg og ikke vil prate med noen. Jeg har droppet fester og middager av samme grunn. Det er jo en sorg vi går igjennom som det snakkes veldig lite om. Man trenger tid til å sørge. Jeg var på grensen til depresjon i vinter og sykemeldte meg. Det er det smarteste jeg har gjort. Jeg har vært i samme jobb i 15 år og har aldri vært borte fra jobb mer enn et par uker hvis jeg har hatt influensa.
Man må lytte til kroppen og ikke forvente for mye av omgivelsene. Hvis man ikke har hatt kreft vet man heller ikke hvordan det oppleves. Venner og familie er jo bare mennesker de også.
Masse lykke til!!!

PS: det kan være smart å oppsøke en terapeut el psykolog. Det høres sikkert alvorlig ut, men jeg har hatt noen fantastiske timer hos en terapeut hvor jeg lærte noen teknikker for positiv tankegang og bearbeidelse av sorgen.
 
kjenner at jeg sliten så blir en kort pause nå for å få kroppen på rette kjølen igjen...

har ei dame jeg har gått litt til, mest en healer, men hun er god å prate med og hun har vært gjennom dette for mange år siden så hun forstår meg... så skal ringe etter matpausen deres og bestille meg en time....

venner og familie er supre, men er så vanskelig å fortelle de hvordan du har det når de spørr om det går bra for man vil jo ikke belaste de med smerten din og de forstår ikke smerten din....
spør folk som regel om det går bra og det ikke gjør det så sier jeg ja, men har funnet ut av at så lenge de spør nå, så sier jeg det rett ut hvordan jeg har det istedet for å skåne, for de er mine nærmeste.....
 
Huff det er ikke godt å ha det slik Ole brumm :( Jeg har funnet ut at å være ærlig er mye bedre for meg enn å sette opp en "fasade". Hvis jeg har det j***** og sliter så er jeg ærlig om det. Gjør det som føles best for deg! Og ta den tiden du trenger. Forstår godt du er sliten og trenger en pause. Kjenner litt på den selv etter ferskforsøket. All medisin og et veldig vondt uttak, overstimulering osv osv tok mye mer på enn jeg hadde trodd på forhånd. Og jeg venter på å komme igang med første frys.. Så jeg er jo skikkelig pinglete ;)

Dette kommer til å gå bra, og du må ha troen på at dette ordner seg :) Det er ikke rart at ting går litt opp og ned i slike prøverørperioder. Men en gang i enden av tunnelen så er det positive nyheter. Og da vil du se at alt arbeidet, skuffelser og utfordringer har vært mer enn verdt det. Jeg heier på deg og håper du får positiv test snart :)
 
Back
Topp