Redsel og bekymringer.

Babydrøm2017

Flørter med forumet
Jeg hadde en tidlig SA i desember og er nå bare 3+3. Kjenner at jeg sliter med redselen for at det skal skje igjen, vi hadde prøvd i flere mnd før det klaffet den gangen. Jeg har veldig lite symptomer, er bare trøtt og sover dårlig. Vet ikke om dette er fordi jeg vet jeg er gravid eller om det faktisk skyldes graviditeten.

Noen andre som har det sånn, redd osv? Hva gjør dere for å klare å tenke positivt og slappe av om dere skjønner? Jeg føler meg ikke gravid og venter liksom på at det skal gå opp for meg.
 
Jeg er også redd. Hadde ma i uke 9 i januar, men må bare prøve og slappe av og tenke positivt. Man får ikke gjort noe fra eller til, og det et jo større sjanse for at det går bra, enn at det skal gå galt en gang til :) hjelper også å få komme på tul å få bekreftelse på at alt er bra :happy:
 
Jeg mistet i uke 16 i november 2016, er nå gravid igjen. Har bestemt meg for å være realistisk, men å skyve bort redselen for å prøve å la gleden slippe inn. Det er dessverre ingen ting vi kan gjøre fra eller til utenom å ta de vanlige forhåndsreglene som er anbefalt for gravide :Heartpink Prøv å tenke på at en spire sannsynligvis trives ekstra godt i en glad mamma, og at dette er et helt nytt barn og graviditet :) Lykke til!
 
Jeg er livredd! Mistet i tidlig SA lille julaften, klarer ikke kose meg med graviditeten per nå.. vil bare at tiden skal gå..
 
Jeg mistet i uke 12 i oktober, og jeg er selvsagt også livredd for å måtte gå gjennom noe sånt på nytt, men samtidig klarer jeg ikke å la være å være glad. Trodde faktisk at jeg kom til å være mye mer bekymret når jeg ble gravid igjen, men foreløpig er jeg ganske rolig. Som Blomsterpiken30 prøver jeg å være realistisk, jeg vet at det KAN gå galt igjen, så jeg prøver å ikke tenke for langt fram eller planlegge for mye, men den dumme MA-en skal f*** ikke få ta fra meg gleden! Den har ødelagt nok de siste månedene!
 
Jeg er også redd. Hadde ma i uke 9 i januar, men må bare prøve og slappe av og tenke positivt. Man får ikke gjort noe fra eller til, og det et jo større sjanse for at det går bra, enn at det skal gå galt en gang til :) hjelper også å få komme på tul å få bekreftelse på at alt er bra :happy:
Det er sant, det som skjer skjer uansett. Og som du sier så er sjansen mindre denne gangen :) Har fått beskjed fra gyn å bestille time til TUL i uke 8, så teller ned ;)
 
Jeg mistet i uke 16 i november 2016, er nå gravid igjen. Har bestemt meg for å være realistisk, men å skyve bort redselen for å prøve å la gleden slippe inn. Det er dessverre ingen ting vi kan gjøre fra eller til utenom å ta de vanlige forhåndsreglene som er anbefalt for gravide :Heartpink Prøv å tenke på at en spire sannsynligvis trives ekstra godt i en glad mamma, og at dette er et helt nytt barn og graviditet :) Lykke til!
Takk for svar :) Skal prøve å leve og tenke litt sånn jeg også :)
 
Jeg mistet i uke 12 i oktober, og jeg er selvsagt også livredd for å måtte gå gjennom noe sånt på nytt, men samtidig klarer jeg ikke å la være å være glad. Trodde faktisk at jeg kom til å være mye mer bekymret når jeg ble gravid igjen, men foreløpig er jeg ganske rolig. Som Blomsterpiken30 prøver jeg å være realistisk, jeg vet at det KAN gå galt igjen, så jeg prøver å ikke tenke for langt fram eller planlegge for mye, men den dumme MA-en skal f*** ikke få ta fra meg gleden! Den har ødelagt nok de siste månedene!
Jeg klarer heller ikke planlegge langt fram.
Prøver å si til meg selv at denne gangen skal det gå, har prøvd så lenge at det må snart være vår tur også :)
 
I mitt første svangerskap strevde jeg veldig med den redselen og angsten for at noe skulle gå galt/være galt. Det tappet meg for energi, rett og slett. Jeg hadde også hatt en SA. Men denne gangen er jeg mer rolig merker jeg.. merkelig nok..
men jeg tror det er viktig å prøve å tenke positivt, og selv om kanskje er redd er det viktig å sette seg ned å ta det rolig. La kroppen hvile selv om du er redd og stresset inno deg, da din uro påvirker den lille i magen [emoji4] det er i værtfall mitt råd [emoji4]
 
Sier som de andre her. Ingenting man kan gjøre for eller imot uansett. Det som skjer, det skjer. Dessverre.
Har hatt 3 ma totalt. Alle i uke 9-10. Siste nå i desember.
Det jeg gjør for å prøve å roe meg er for eks. Å ikke tenke så langt fram. Og ta ting som de kommer :)
 
Jeg er kjempe redd. Hadde SA i uke 9 nå i januar. Er nå 5+1. Var kjempe glad og positiv forrige uke, men nå kjenner jeg at tiden går sakte og at jeg er veldig mye bekymret og skeptisk.
 
Tusen takk for mange råd, synspunkt og at dere har delt erfaringer med meg :)
På en måte føler jeg litt trygghet ved å vite at jeg ikke er alene om å ha det sånn, og så kan vi kanskje hjelpe hverandre etter som dagene og ukene går med å holde på det positive :)
Håper virkelig at det går bra for oss alle ❤
 
Jeg mistet i uke 16 i november 2016, er nå gravid igjen. Har bestemt meg for å være realistisk, men å skyve bort redselen for å prøve å la gleden slippe inn. Det er dessverre ingen ting vi kan gjøre fra eller til utenom å ta de vanlige forhåndsreglene som er anbefalt for gravide :Heartpink Prøv å tenke på at en spire sannsynligvis trives ekstra godt i en glad mamma, og at dette er et helt nytt barn og graviditet :) Lykke til!

Jeg mistet i uke 17 i november. Høres sikkert helt teit ut, men det er på en måte litt godt å høre om andre som har vært igjennom det samme. Ikke at jeg unner andre å oppleve det, men det er godt å ikke være alene om å ha opplevd det. Masse lykke til med dette svangerskapet [emoji8]
 
Jeg mistet i uke 17 i november. Høres sikkert helt teit ut, men det er på en måte litt godt å høre om andre som har vært igjennom det samme. Ikke at jeg unner andre å oppleve det, men det er godt å ikke være alene om å ha opplevd det. Masse lykke til med dette svangerskapet [emoji8]

Huff kondolerer!! :(:Heartpink Vet hvor jævlig det er! La oss håpe at de vonde tidene er bak oss og at vi får et friskt og levende barn om kort tid! Enig i at det kan være en slags trøst å se at man ikke er alene om ha opplevd å miste etter de "magiske" 12 ukene :hug013
 
Huff kondolerer!! :(:Heartpink Vet hvor jævlig det er! La oss håpe at de vonde tidene er bak oss og at vi får et friskt og levende barn om kort tid! Enig i at det kan være en slags trøst å se at man ikke er alene om ha opplevd å miste etter de "magiske" 12 ukene :hug013

[emoji8][emoji8]
 
Back
Topp