Redd

Gull

Blir kjent med forumet
Flere som er redde og har lave forventninger til at det går bra?

Jeg er jo (super) gammel og har opplevd å miste i SA og MA, alt taler liksom mot meg i odds.

Hva gjør du for å holde motet oppe?


For jeg sliter med å glede meg oppi alt, har bestilt legetime. Men usikker på om jeg skal få meg en jordmor-time raskt, bare for min mentale helse sin del.
De siste graviditetene har jeg fått ul i uke 6, 7, 8 og 10. Og hyppige ul etter oul pga hypertensjon(høyt blodtrykk), jeg har hva jordmor sa sist et høyrisikosvangerskap type rødt:bag:
Dette er et ikke planlagt svangerskap, mens forrige var høyt ønsket. Sliter jeg litt meg å rettferdiggjøre dette for minstemann og for meg selv. Gitt at det går bra.
 
Er også negativt innstilt, og venter nesten bare på at det skal gå galt. Er 5+5 i dag. Har mistet 2 ganger før (exu og ma), og har 2 barn.
Er noen lange uker frem til 12 uke.
Har også hatt tidlige ultralyder de 4 gangene før, og skal ha uke 7+3 denne gangen.

For å holde motet oppe så tar jeg en gang om dagen, og tenker at i dag et alt som det skal være, og så lenge der er det så gjør jeg meg ingen tjeneste ved å stresse over det
 
Er også negativt innstilt, og venter nesten bare på at det skal gå galt. Er 5+5 i dag. Har mistet 2 ganger før (exu og ma), og har 2 barn.
Er noen lange uker frem til 12 uke.
Har også hatt tidlige ultralyder de 4 gangene før, og skal ha uke 7+3 denne gangen.

For å holde motet oppe så tar jeg en gang om dagen, og tenker at i dag et alt som det skal være, og så lenge der er det så gjør jeg meg ingen tjeneste ved å stresse over det
Jeg tenker det er det aller lureste - selv om det er MYE lettere sagt enn gjort! Jeg er der nå at jeg nesten skulle ønske at jeg var skikkelig kvalm, så visste jeg hvertfall at det er noe.

Jeg er 5+6 i dag, og har TUL den 17. August. Da skal jeg være 7+5! Så er det vel bare å smøre seg med den gode gamle tålmodigheten frem til det, dessverre :(
 
Flere som er redde og har lave forventninger til at det går bra?

Jeg er jo (super) gammel og har opplevd å miste i SA og MA, alt taler liksom mot meg i odds.

Hva gjør du for å holde motet oppe?


For jeg sliter med å glede meg oppi alt, har bestilt legetime. Men usikker på om jeg skal få meg en jordmor-time raskt, bare for min mentale helse sin del.
De siste graviditetene har jeg fått ul i uke 6, 7, 8 og 10. Og hyppige ul etter oul pga hypertensjon(høyt blodtrykk), jeg har hva jordmor sa sist et høyrisikosvangerskap type rødt:bag:
Dette er et ikke planlagt svangerskap, mens forrige var høyt ønsket. Sliter jeg litt meg å rettferdiggjøre dette for minstemann og for meg selv. Gitt at det går bra.
Så vonde følelser å sitte med! Jeg har også mistet før (MA) så jeg vet hvordan det er å ikke glede seg og bare gå å vente på at det skal gå galt. Jeg vet også at det ikke er noe man kan si for at den følelsen går bort, men det jeg kan si er at før du vet ordet av det så er de ukene gått og du er forbi de usikre ukene. Da kommer det nye ting å bekymre seg for, men da klarer man i hvert fall å glede seg litt mer :Heartred Ifht om du kan rettferdiggjøre det så skjønner jeg virkelig hva du mener, men du får jo tett oppfølging så det er jo så trygt som det kan bli og ditt barn vil få et søsken å dele fremtiden sin med.
 
Er også negativt innstilt, og venter nesten bare på at det skal gå galt. Er 5+5 i dag. Har mistet 2 ganger før (exu og ma), og har 2 barn.
Er noen lange uker frem til 12 uke.
Har også hatt tidlige ultralyder de 4 gangene før, og skal ha uke 7+3 denne gangen.

For å holde motet oppe så tar jeg en gang om dagen, og tenker at i dag et alt som det skal være, og så lenge der er det så gjør jeg meg ingen tjeneste ved å stresse over det
Samme her, jeg er 5+6, så på terminlisten at vi nesten er like gamle, skal føde på samme sted og begge venter nr. 3, spennende :) Hadde du exu og MA mellom de to du har eller etter? Jeg hadde en MA mellom så er egentlig overbevist om at dette også ikke går veien.
 
Samme her, jeg er 5+6, så på terminlisten at vi nesten er like gamle, skal føde på samme sted og begge venter nr. 3, spennende :) Hadde du exu og MA mellom de to du har eller etter? Jeg hadde en MA mellom så er egentlig overbevist om at dette også ikke går veien.
Ja så spennende
Bor du i Stavanger området eller? Jeg bor på Jæren
Hadde exu mellom de to jeg har og en MA i november 2022.
 
Jeg tenker det er det aller lureste - selv om det er MYE lettere sagt enn gjort! Jeg er der nå at jeg nesten skulle ønske at jeg var skikkelig kvalm, så visste jeg hvertfall at det er noe.

Jeg er 5+6 i dag, og har TUL den 17. August. Da skal jeg være 7+5! Så er det vel bare å smøre seg med den gode gamle tålmodigheten frem til det, dessverre :(
Tul her også den 17.august. fått innkalling til 12 ukers i september, men tenker bare at jeg mister vel før den tid da jeg er redd for å håpe at det går bra.... krysser fingrer og tær for deg også!
 
Jeg har hatt en MA før, og nå er jeg 5 år eldre, vært smålig bekymret helt fra jeg fikk positiv test, men da jeg begynte å spotte for noen dager siden ble jeg kjempe bekymret, nå er jeg overbevist om at det ikke har gått denne gangen heller. Får vite på mandag om det er håp eller ikke..
 
I går og i dag har jeg prøvd å legge litt fra meg gravidtankene. Lettere sagt enn gjort, men i det minste gjort et forsøk.
Jeg har levd om normalt, nytt attpåskatten og ikke snudd om hele livsstilen. Jeg skal leve, nyte dagene vi har nå og fokusere på det vi har.
Så får tiden vise om dette blir til en baby.
Sist snudde jeg helomvending på mat og livsstil, det klarer jeg ikke nå med en liten baby.
Tar en dag omgangen og gjør det beste ut av den. :Heartred
Men tipper jeg plutselig får panikk igjen. :bag:
 
Hei!
Fått dårlige nyheter på ultralyd i dag etter økende blødning. Har hatt spotting i over en uke, men økende blødning fra i går. Dro til privat ultralyd i dag grunnet tiltagende blødning. Skulle vært uke 9+3 basert på siste mens. Men dette vet jeg ikke stemmer grunnet graviditetstest med ukesindikator. Skulle da vært uke 6+4, også i forhold til når vi hadde ubeskyttet samleie i sommer. Men i dag på UL er det ikke symmetrisk tilvekst på embryoet. Størrelsen på gestasjonssekken tilsvarer 5+6. Størrelsen på embryoet tilsvarer 7+1. Plommesekken er også liten i forhold til fosteret, og den er avflatet og ikke rund som forventet. Legen konkluderte med høy risiko for SA og lite håp om at det utvikler seg videre som forventet. Likevel er det hjerteslag. Syntes denne usikkerheten er helt forferdelig. Å føle at det ikke er noe håp, men samtidig vite at det er et lite hjerte som slår inni der. Noen som har erfaring med dette? Noen som vet om det er noe håp?
 
Hei. Jeg har mistet 5 ganger nå å er gravid igjen..
Mistet flest ganger i uke 5/6 og en gang i uke 8. Jeg er nå 5+1/5+4 svært usikker når eggløsning var.
Ferdig utredet for habituell abort, tatt biopsi i livmor, kontrastveske i eggledere, jeg produserer gull egg og mannen produserer elite spurtere, vi har tatt blodprøver ++ å er 100% frisk.
Startet prøvingen på bebis i alder 28, er nå blitt 30... kort fortalt.

jeg har absolutt ingen glede av å være gravid, å de siste gangene jeg har mistet så har jeg nesten blitt glad for at det er over.

Jeg skal på ultralyd på mandag 21, å ca hver uke frem til jeg mister for å se om de fanger opp når det skjer og om de ser årsaken bak.
ETter denne runden skal vi teste om ivf gjør forskjellen.

Tar i tillegg en prolutex injeksjoner hver kveldn + predensiol. Tidligere prøvd duphaston.

Så forstår godt hvordan dere har det.
 
Hei!
Fått dårlige nyheter på ultralyd i dag etter økende blødning. Har hatt spotting i over en uke, men økende blødning fra i går. Dro til privat ultralyd i dag grunnet tiltagende blødning. Skulle vært uke 9+3 basert på siste mens. Men dette vet jeg ikke stemmer grunnet graviditetstest med ukesindikator. Skulle da vært uke 6+4, også i forhold til når vi hadde ubeskyttet samleie i sommer. Men i dag på UL er det ikke symmetrisk tilvekst på embryoet. Størrelsen på gestasjonssekken tilsvarer 5+6. Størrelsen på embryoet tilsvarer 7+1. Plommesekken er også liten i forhold til fosteret, og den er avflatet og ikke rund som forventet. Legen konkluderte med høy risiko for SA og lite håp om at det utvikler seg videre som forventet. Likevel er det hjerteslag. Syntes denne usikkerheten er helt forferdelig. Å føle at det ikke er noe håp, men samtidig vite at det er et lite hjerte som slår inni der. Noen som har erfaring med dette? Noen som vet om det er noe håp?
Føler med deg :Heartred Hvis det er et hjerte som slår så er det jo håp, men den usikkerheten er helt for j*vlig. Sa de noe om antall slag på hjertet?

Jeg har ikke vært i samme situasjon, men en lignende. Var på ultralyd 7+2, ble målt til 6+2 og hjertet som banket banket alt for sakte, fikk beskjed om at det mest sannsynlig ville ende i en SA og at blødningen antageligvis ville starte om noen dager. Jeg leste og leste og leste litt til, det var en h*lvettes uke fordi jeg gikk å håpte, leste at det kunne gå bra, men det kunne også ikke gå bra. Løpte på do ofte fordi jeg følte det rant, men det var ingenting. Begynte ikke å blø så fikk en ny ultralyd uken etter som viste at fosteret mest sannsynlig døde like etter ultralyden. Det var så fælt å gå å kjenne på alle disse gravidsymptomene og samtidig vite det ikke var liv inni der. Dette var rett rundt jul så jeg ville ikke gå gjennom aborten akkurat da siden vi var på besøk hos foreldrene mine, så jeg gikk vel totalt 2,5 uke før jeg kom meg til sykehuset og fikk piller for å sette i gang aborten.

Jeg har lest om mange hvor det har gått bra, hvor de får beskjed om at det ser ut til å gå galt, men så går det bra. Jeg tenker litt også på det at om det ikke utvikler seg som det skal så er det jo mest sannsynlig fordi det er noe galt.

Håper for det at alt er fint, be om ukentlig ultralyd for å sjekke. Og vær klar og tydelig på hvor grusomt det er å gå rundt å ikke vite om det er håp eller ikke. :Heartred:Heartred
 
Føler med deg :Heartred Hvis det er et hjerte som slår så er det jo håp, men den usikkerheten er helt for j*vlig. Sa de noe om antall slag på hjertet?

Jeg har ikke vært i samme situasjon, men en lignende. Var på ultralyd 7+2, ble målt til 6+2 og hjertet som banket banket alt for sakte, fikk beskjed om at det mest sannsynlig ville ende i en SA og at blødningen antageligvis ville starte om noen dager. Jeg leste og leste og leste litt til, det var en h*lvettes uke fordi jeg gikk å håpte, leste at det kunne gå bra, men det kunne også ikke gå bra. Løpte på do ofte fordi jeg følte det rant, men det var ingenting. Begynte ikke å blø så fikk en ny ultralyd uken etter som viste at fosteret mest sannsynlig døde like etter ultralyden. Det var så fælt å gå å kjenne på alle disse gravidsymptomene og samtidig vite det ikke var liv inni der. Dette var rett rundt jul så jeg ville ikke gå gjennom aborten akkurat da siden vi var på besøk hos foreldrene mine, så jeg gikk vel totalt 2,5 uke før jeg kom meg til sykehuset og fikk piller for å sette i gang aborten.

Jeg har lest om mange hvor det har gått bra, hvor de får beskjed om at det ser ut til å gå galt, men så går det bra. Jeg tenker litt også på det at om det ikke utvikler seg som det skal så er det jo mest sannsynlig fordi det er noe galt.

Håper for det at alt er fint, be om ukentlig ultralyd for å sjekke. Og vær klar og tydelig på hvor grusomt det er å gå rundt å ikke vite om det er håp eller ikke. :Heartred:Heartred
Så trist å høre om din opplevelse! Er helt forferdelig som du sier. Den ventetiden på at noe grusomt skal skje som man vet mest sannsynlig at kommer. Men gjorde som deg og leste og leste og leste. Gjør det hele tiden for å finne solskinnshistorier. Samtidig som jeg etter kort tid bryter ut i gråt fordi jeg skjønner hva som kommer til å skje. Snakket med jordmor i dag som bekreftet at legen jeg var hos er utrolig dyktig innenfor fosterdiagnostikk. Så han han nok rett i at det ikke er noe håp. Men samtidig klarer jeg ikke helt å akseptere det før jeg kan se at hjertet har stoppet eller at det kommer en SA snart

Tusen takk for at du ville dele din historie!
 
Så trist å høre om din opplevelse! Er helt forferdelig som du sier. Den ventetiden på at noe grusomt skal skje som man vet mest sannsynlig at kommer. Men gjorde som deg og leste og leste og leste. Gjør det hele tiden for å finne solskinnshistorier. Samtidig som jeg etter kort tid bryter ut i gråt fordi jeg skjønner hva som kommer til å skje. Snakket med jordmor i dag som bekreftet at legen jeg var hos er utrolig dyktig innenfor fosterdiagnostikk. Så han han nok rett i at det ikke er noe håp. Men samtidig klarer jeg ikke helt å akseptere det før jeg kan se at hjertet har stoppet eller at det kommer en SA snart

Tusen takk for at du ville dele din historie!
Jeg skjønner deg godt! Jeg håpet og håpet selv også selv om jeg egentlig var sikker på at det ikke var mer, men man gir jo aldri opp håp når man ser at det faktisk har gått bra for noen.
Stor klem til deg :Heartred
 
  • Omsorg
Reactions: BMH
Back
Topp