Redd..

[LofotPia]

Det nærmer seg hjemreise, og jeg skal da fortelle om graviditeten. Jeg bor i Lofoten, og min familie i Rogaland. På grunn av den lange avstanden, og at det kun er jeg som reiser for å besøke, så møtes vi kun 2 ganger i året. Jeg reiser nå om 2 uker hjem på besøk, og tenker at det vil være naturlig å fortelle om graviditeten da (10 uker). Men jeg gruer meg så fryktelig til å fortelle det til familien.. Er redd de blir skuffet eller lei, da de ikke vil få sjansen til å møte barnebarnet/tantebarnet så ofte. Lurer på om jeg heller bare skal skrive det i et julekort og sende avgårde, før jeg reiser til Asia en måned (uten mobil).
Noen råd?

 

[Starfish]

Jeg ville fortalt det når du er på besøk. Det er jo en fantastisk nyhet å dele med dem. Tenk så glad de blir! Hvorfor er du redd?

De vet jo du bor mangt unna og at de går glipp av mye. Men man har jo FaceTime og skype, og så kan vel de også komme på besøk til deg også?

 

[LofotPia]

Jeg ville fortalt det når du er på besøk. Det er jo en fantastisk nyhet å dele med dem. Tenk så glad de blir! Hvorfor er du redd?

De vet jo du bor mangt unna og at de går glipp av mye. Men man har jo FaceTime og skype, og så kan vel de også komme på besøk til deg også?

Ja, di blir vell kanskje glad Er redd for å få noe negativt slengt i fleisen, når dette er noe vi gleder oss over.. De klarer ikke å "akseptere" at jeg valgte å bo så langt borte, og savnet deres er stort!
Jeg har et hus med to ledige rom, så de kan flytte opp hit om de vil, hehe (Har kun skypet 3 ganger på 1 år, alle har travle hverdager)

Men kanskje jeg skulle fortalt det på skype før jeg reiser ned, så de får la det synke inn?

 

[Starfish]

Ja, di blir vell kanskje glad Er redd for å få noe negativt slengt i fleisen, når dette er noe vi gleder oss over.. De klarer ikke å "akseptere" at jeg valgte å bo så langt borte, og savnet deres er stort!
Jeg har et hus med to ledige rom, så de kan flytte opp hit om de vil, hehe (Har kun skypet 3 ganger på 1 år, alle har travle hverdager)

Men kanskje jeg skulle fortalt det på skype før jeg reiser ned, så de får la det synke inn?

Jeg tenker at når du deler med dine nærmeste at du er gravid og at du gleder deg masse til barnet kommer så har ikke familie og venner rett til å få deg til å føle deg trist! De skal være glade, engasjerte og sprudlende på dine vegne. Si kanskje rett ut at du synes det er trist at dere bor så langt fra hverandre, men håper de kan glede seg på dine vegne likevel?

Dere kommer sikkert til å komme inn i en god skype-rutine når det er et barnebarn/tantebarn å vise frem Og de vil nok antageligvis til å være superglade og positive

Kan sikkert være koselig å fortelle det på skype først!

Min manns familie bor langt unna oss, og jeg regner likevel med at de bare gleder seg over nyheten. Å si "å så leit dere bor langt unna, vi får jo aldri sett barnet" er jo helt unødvendig. Vi vet jo alle at det ideelle er å bo nærmere hverandre, men sånn er ikke livet alltid. Vi bor heldigvis nært min familie og svigersøster med fam. flytter nok nærmere oss etterhvert. Vi gleder oss til å dele nyheten med familien

 

[LofotPia]

Jeg tenker at når du deler med dine nærmeste at du er gravid og at du gleder deg masse til barnet kommer så har ikke familie og venner rett til å få deg til å føle deg trist! De skal være glade, engasjerte og sprudlende på dine vegne. Si kanskje rett ut at du synes det er trist at dere bor så langt fra hverandre, men håper de kan glede seg på dine vegne likevel?

Dere kommer sikkert til å komme inn i en god skype-rutine når det er et barnebarn/tantebarn å vise frem Og de vil nok antageligvis til å være superglade og positive

Kan sikkert være koselig å fortelle det på skype først!

Min manns familie bor langt unna oss, og jeg regner likevel med at de bare gleder seg over nyheten. Å si "å så leit dere bor langt unna, vi får jo aldri sett barnet" er jo helt unødvendig. Vi vet jo alle at det ideelle er å bo nærmere hverandre, men sånn er ikke livet alltid. Vi bor heldigvis nært min familie og svigersøster med fam. flytter nok nærmere oss etterhvert. Vi gleder oss til å dele nyheten med familien

Tenker også at de ikke har noen rett til å få meg til å føle meg trist.. Tror nok ikke intensjonen deres er å få meg trist, men ser ikke bort ifra om jeg får høre noe som: Vi kommer aldri til å få møte barnebarnet og slikt. Får alltid høre det når jeg er på besøk om ikke jeg synes det er dumt, ikke får jeg møte mitt første og nye tantebarn, min lillesøster på 3. Spesielt fra min søster og samboer når hun var gravid! De synes jo det er trist at jeg bor så langt borte, og det er jo forståelig! Men man kna jo ikke gå rundt å tenke slikt, man må heller tenke på gledene og gjensynene Grunnen til at jeg sikkert gruer meg er fordi jeg fikk høre forrige gang jeg var der: "Tenk når du får barn, så får ikke vi ha kontakt med ditt barn. Men det blir vel maaange år til du får barn, og du har vell forhåpentligvis flyttet hjem da!" Men slik er ikke realiteten, jeg er gravid, jeg har formet et liv her, bygget hus og alt!
Kjenner likevel det er liiitt enklere å fastslå tanken med å fortelle det enten på skype eller ved besøket, når jeg prater med deg
Jeg vil vell kanskje mest sannsynlig få gode reaksjoner, men det er den redselen som "angriper" meg

 

[Verpehøna]

I utgangspunktet er det jo bare bra at de synes det er dumt du bor så langt borte da. Betyr jo bare at de er veldig glad i deg
Men er bare å minne dem på at det er like mye deres ansvar å komme på besøk som det er ditt og som regel er det lettere (i hvert fall økonomisk) for foreldre å komme på besøk enn oss nyetablerte.

Men den største reaksjonen vil nok være glede uansett

 

[LofotPia]

I utgangspunktet er det jo bare bra at de synes det er dumt du bor så langt borte da. Betyr jo bare at de er veldig glad i deg
Men er bare å minne dem på at det er like mye deres ansvar å komme på besøk som det er ditt og som regel er det lettere (i hvert fall økonomisk) for foreldre å komme på besøk enn oss nyetablerte.

Men den største reaksjonen vil nok være glede uansett

Joda, det er jo positivt! Men det tærer på samvittigheten å høre så ofte at mitt valg var "feil". Men de mener jo alt positivt! Tenker også slik at det ikke bare er mitt ansvar! Men ofte så er den ene veien lengre enn den andre Men regner med at et barn vil lokke besøkstrangen enda mer Håper reaksjonen blir glede og tårer Beste å fortelle det på skype me sambo eller når jeg er komt på besøk? Og hvordan sier man en slik stor nyhet!?

 

[Verpehøna]

Joda, det er jo positivt! Men det tærer på samvittigheten å høre så ofte at mitt valg var "feil". Men de mener jo alt positivt! Tenker også slik at det ikke bare er mitt ansvar! Men ofte så er den ene veien lengre enn den andre Men regner med at et barn vil lokke besøkstrangen enda mer Håper reaksjonen blir glede og tårer Beste å fortelle det på skype me sambo eller når jeg er komt på besøk? Og hvordan sier man en slik stor nyhet!?

Personlig så hadde jeg sagt det face to face men det må du jo bare kjenne på hva du synes selv