Redd sorg og bekymringer ødelegger gravid sjansene..

[*Kjærlighetsbarn*]

I slutten av juni i år, ble min farfar sporløst borte. Han er fortsatt savnet.
Savnet, sorgen og bekymringene gjør at jeg ikke klarer å konsentrere meg om ønsket om å bli gravid igjen. Jeg vil sånn, og blir like skuffet hver måned.

Jeg lengter etter svar og bekymret meg for hvordan farmor skal klare seg.
Hun er begynnende dement og glemmer ofte å spise og å ta medisiner. Hun er blitt så alt for tynn , spesielt den siste tiden.

Er vel ikke så mange som har vært i en slik situasjon, men om noen har vært i noe lignende,hvordan kommer man videre?

Har så lyst å bli gravid, men føler det er så vanskelig når hodet ikke følger etter.

 

[Lady_Z]

Har ikke opplevd noe lignende.... men sender deg en god klem! Håper det ordner seg og at han blir funnet så du og familien kan finne roen

 

[fisk84]

Desverre ikke noen erfaring å komme med, men trist å lese hvordan du har det! Uten jeg kan si det sikkert, vil jeg tro det kan påvirke muligheten for å bli gravid.....

Tenker på farmoren din, får hun noe hjelp av det offentlige?? Om dere merker at hun blir dårligere og glemmer å spise og ta tabletter kan det være lurt å kanskje koble på litt offentlig hjelp??

Sender deg en god klem

 

[*Kjærlighetsbarn*]

Det er søkt om hjemmehjelp så hun får litt hjelp til det viktigste. Men nå er det bare familien som hjelper når tiden strekker til.

 

[*Kjærlighetsbarn*]

Takk for klemmer ❤

 

[fisk84]

Det er søkt om hjemmehjelp så hun får litt hjelp til det viktigste. Men nå er det bare familien som hjelper når tiden strekker til.

Mener du da hjelp til å vaske hus/leilighet??

Ofte kan det være vanskelig for familien å føle en strekker til og en har ofte dårlig samvittighet fordi en føler en burde vært oftere innom enn det en er.

Tenkte at kanskje hjemmesykepleie hadde vært noe for henne slik hun kan få hjelp til å ta tablettene når hun skal og også tilse at hun får i seg mat i løpet av dagen....

 

[sogn78]

Sender først ein stor klem til deg!
Kanskje treng både du og andre i familien nokon profesjonelle å snakke med i denne vanskelige tida? Det kan fastlegen din hjelpe deg med.

Når det gjeld farmora di ville eg stått på for å få kobla inn hjemmesykepleien som kunne sett til ho, og fiksa nødvendige hjelpemidler som komfyr som slår seg av osv slik at det ikkje går ut over sikkerheita når ho er aleine.

Når det gjeld å bli gravid, så kan jo dette ta litt tid, og så lenge samleie gjennomføres på eggløsning vil ikkje sinnsstemninga di ha noko å seie for om du blir gravid eller ikkje, så det skal du ikkje bekymre deg for


Sent from my iPhone using BV Forum

 

[Sylvanas]

Sender først ein stor klem til deg!
Kanskje treng både du og andre i familien nokon profesjonelle å snakke med i denne vanskelige tida? Det kan fastlegen din hjelpe deg med.

Når det gjeld farmora di ville eg stått på for å få kobla inn hjemmesykepleien som kunne sett til ho, og fiksa nødvendige hjelpemidler som komfyr som slår seg av osv slik at det ikkje går ut over sikkerheita når ho er aleine.

Når det gjeld å bli gravid, så kan jo dette ta litt tid, og så lenge samleie gjennomføres på eggløsning vil ikkje sinnsstemninga di ha noko å seie for om du blir gravid eller ikkje, så det skal du ikkje bekymre deg for


Sent from my iPhone using BV Forum

Men det er jo ikke for ingenting at man hele tiden blir fortalt at man må slappe av så sitter spiren. Det er ikke bevist, men veldig mange opplever likevel at i det man slutter å stresse med å bli gravid så blir man plutselig gravid.

 

[LittleBiii]

Off så trist Har ikke noen erfaring i forhold til dette, så har dessverre ingen råd eller tips å komme med. Men sender deg en god klem og lykkeønskninger om at spiren klarer å klore seg fast etter hvert, sånn at dere kanskje kan få noe positivt å tenke på midt oppi det triste <3

 

[Prox]

Ikke akkurat samme situasjon, men tantebarnet mitt døde 7 dager etter fødsel pga hjertefeil.. jeg var gravid og hadde min ordinære ultralyd dagen etter barnet døde.
Det preget graviditeten veldig og også tiden etterpå og det sitter sånn i meg enda.. føler jeg ikke kommer meg videre og det gjør meg så trist!! Fikk kjenne så hardt på kroppen at man må sette pris på de man har og ta vare på stundene man har med dem man er glad i.. Livet ble snudd på hodet og alt forandret seg, jeg ser på livet på en annen måte og har blitt så emosjonell og rar etter det som skjedde..
Man kommer seg vel videre med tiden? men mye kan prege oss resten av livet.. hvordan man kan lære seg å leve med det tror jeg er veldig forsjellig og kommer an på hvem man spør!

Jeg vil si at det er viktig å prate om det, det er greit at man ikke kommer seg videre, det er greit å gråte og det er greit å føle det man føler.. du kan faktisk ikke late som du føler noe annet enn det du føler heller.. <3
Sender deg en klem..<3

 

[sogn78]

Men det er jo ikke for ingenting at man hele tiden blir fortalt at man må slappe av så sitter spiren. Det er ikke bevist, men veldig mange opplever likevel at i det man slutter å stresse med å bli gravid så blir man plutselig gravid.

Det hjelper nok sikkert ikkje å stresse, men det er ingen holdepunkter for å fastslå at om du stressar så blir du ikkje gravid. Det er kanskje ikkje så rart at når ein sluttar å stresse så blir ein gravid, da har ein gjerne prøvd lenge, og hadde kanskje blitt det uansett?
Eg ville i allefall berre betrygge ts om at sinnsstemninga hennar ikkje sto i vegen for at dei kan bli gravide, så slepp ho å bekymre seg for det i tillegg


Sent from my iPhone using BV Forum

 

[onemoretime]

Søk etter hjemmesykepleie slik at de er innom henne? For mat og medisiner osv? Eller så kan no en omsorgsbolig være ett alternativ?

 

[Plomme]

Ikke akkurat samme situasjon, men min bestemor ble alene for ikke så veldig lenge siden. Hun er ikke helt ved sine fulle fem men elsker virkelig barn! Så, etter min sa for fire uker siden ble det for alvor en motivasjon å få en klaff slik at hun kan få møte sitt første oldebarn. Kanskje du kan finne en slik glede i sorgen? Lettere sagt enn gjort, jeg vet...

 

[Venternummer3]

Huff, så trist Vanskelig å sette seg inn i den situasjonen...Er det noen i familien du kan lufte tankene dine med? Om du går og bærer på mye kan det være godt å bare prate litt..Når det gjelder farmoren din ville jeg tatt kontakt med hjemmetjenesten. De kan bidra med matsmøring,varme middag og administrering av medisiner. Forklar situasjonen rundt. Det må jo ha vært tøft for henne og etter at mannen hennes har blitt borte...Og om hun har begynnende demens bidrar jo det til bare mer forvirring, uro og kanskje også depresjon..
Når det kommer til det å bli gravid så er det jo vanskelig å si om situasjonen påvirker det...Håper du klarer å finne ro etterhvert og at du blir gravid.


Gullskatt juli12

 

[Janetz]

åh, får så vondt klem til deg!

og du? gravid blir du til slutt

 

[Hope90]

Om hun har det slik kan det være godt for henne å søke henne inn i et bofelleskap for dementr det er veldig flott. Jobber på et slik sted selv.

Til deg for å hjelpe med sorgen kan jeg virkelig anbefale johannes urt for å ta bort de værste toppene av denne forferdelige bekymringen og ta kontakt med en eventuell gestaltterapeut. Det hjalp meg veldig etter å ha slitt med en rekke SA og en nær onkel som gikk bort av hjertestans helt plutselig

 

[*Kjærlighetsbarn*]

Hjemmehjelp er kontaktet.
Vi venter på godkjenning.

Vi vil ikke dra henne ut av huset som hun og farfar har bygget og oppfostret sine 4 barn i . Ihvertfall ikke så fort.

 

[*Kjærlighetsbarn*]

Takk for klemmer og lykke ønskninger.

 

[Liaff]

Trist å lese historia di. Har ikkje lik erfaring, men eg ble gravid når eg var i ein periode fullstendig utslitt og i ein påbegynnende deprisjon, så sinnsstemning virker ikkje inn på graviditeten allefall. Lykke til videre. Håper ting løser seg for deg

 

[:)Solsikke:)]

Uff så vanskelig sender deg en god klem