Hei!
Er en bekymret nygravid jeg...må bare få utløp her!
Fra fredag kveld av har jeg fått så vondt i magen utover kveldene (er helt fin om morgenen), slik at det knyter seg på en måte. Hvis jeg strammer magemusklene bare litt så får jeg også vondt.
Hver kveld i helga har det vært så ille at jeg er sikker på at jeg mister bebien vår, og får selvsagt ikke sove ett sekund - slitsomt.
Skulle egentlig jobbe dobbelskift båte lørdag og søndag på omsorgshjemmet, men så rett og slett ikke råd for det siden jeg er så redd for å miste (har mistet to ganger før). Snakket med en hyggelig dame på legevakta, som sa at det var uforsvarlig å jobbe når kroppen sa så tydelig ifra. Ble lettet over å få litt støtte! Om kveldene kjenner jeg at det bygger seg opp som sterke menssmerter og stråler opp og bak til korsryggen.
Har/hadde dere også det slik i starten? Blir faktisk så sliten, redd og ute av meg at jeg blir både kvalm og skjelven.
Har dårlig samvittighet overfor jobben og andre som sikkert har det mye verre enn meg, men vil virkelig sykmelde meg framover! Vil heller miste lønna enn ungen vår! Overreagerer jeg kanskje? Føler meg litt dum...
Håper noen vil svare om de har noen erfaring eller mening [:)] Klem
Er en bekymret nygravid jeg...må bare få utløp her!
Fra fredag kveld av har jeg fått så vondt i magen utover kveldene (er helt fin om morgenen), slik at det knyter seg på en måte. Hvis jeg strammer magemusklene bare litt så får jeg også vondt.
Hver kveld i helga har det vært så ille at jeg er sikker på at jeg mister bebien vår, og får selvsagt ikke sove ett sekund - slitsomt.
Skulle egentlig jobbe dobbelskift båte lørdag og søndag på omsorgshjemmet, men så rett og slett ikke råd for det siden jeg er så redd for å miste (har mistet to ganger før). Snakket med en hyggelig dame på legevakta, som sa at det var uforsvarlig å jobbe når kroppen sa så tydelig ifra. Ble lettet over å få litt støtte! Om kveldene kjenner jeg at det bygger seg opp som sterke menssmerter og stråler opp og bak til korsryggen.
Har/hadde dere også det slik i starten? Blir faktisk så sliten, redd og ute av meg at jeg blir både kvalm og skjelven.
Har dårlig samvittighet overfor jobben og andre som sikkert har det mye verre enn meg, men vil virkelig sykmelde meg framover! Vil heller miste lønna enn ungen vår! Overreagerer jeg kanskje? Føler meg litt dum...
Håper noen vil svare om de har noen erfaring eller mening [:)] Klem