Redd mørket og for å bli "tatt"...

Zephyra

Forumet er livet
VIP
Sommerfuglene 2017
Januarlykke 2020
Sønnen min på seks år har alltid vært generelt trygg uansett omgivelser, men den siste tiden har han blitt redd i tide og utide uten at jeg har fått med meg hva som har forårsaket det.
Før kunne han stikke bort å kikke på leker alene mens vi var på handletur, nå blir han hysterisk om han mister oss av syne, og sier han er redd for at noen skal ta ham.

Hjemme har han på et øyeblikk gått fra å vimse rundt overalt, til å ikke tørre å gå opp på badet alene(enda det er lys i gangen og på badet), han sier det kan være noen der, redd mørket, redd for å bli tatt av noe..
Jeg var vanvittig mørkeredd og husredd da jeg var lita, er vel førsåvidt ikke kjempetøff enda, så jeg kan jo forstå han. Men hvordan skal jeg møte dette? Det er jo ikke noe å være redd hjemme, så jeg føler at hvis jeg går å sjekker eller følger han så underbygger jeg bare frykten hans.

Når det kommer til å være redd folk, så er jeg enda mer usikker på fremgangsmåte. Jeg kan jo ikke garantere for han at det ikke finnes folk som kan finne på å ta han, men man trenger da ikke være overhysterisk heller.
Noe i meg sier at det kan ha skjedd noe, men samtidig så vet jeg at det ikke har skjedd noe alvorlig... Kan være at noen på skolen har skremt han, eller at det bare er reaksjon på en av mange endringer som har skjedd i livet hans. Det kan jo også hende at det bare er en fase som vil gå over av seg selv, at det rett og slett har startet fordi han har blitt mer bevisst på omgivelsene sine.

Er det noen som har erfaringer eller tips de vil dele så setter jeg stor pris på det
 
Har du spurt hvorfor/hva han er redd? Om det er en grunn til at han plutselig har endra adferd?
 
Han sier da ta han tror det er noen der, på rommet/badet eller hvor det nå enn er han skal, og han tror noen skal ta han, og alle oppfølgingsspørsmål fra meg fører bare til at han ikke vil snakke mer om det. Jeg skal selvfølgelig spørre mer, men bør jeg støtte han ekstra når han er redd, eller bare "ignorere" det? Om du skjønner hva jeg mener..
 
Jeg ville nok støtta, men i form av å vise at det ikke er noen der, at det ikke er noe å være redd, i huset. Å ignorere det kan føre til større problemer. Men det er sikkert noen med erfaring som kan komme med råd og tips. Ikke godt for noen når det er som nå.
Lykke til! Håper du får han til å åpne seg :)
 
Ja tusen takk for råd satser på at det er flere der ute med lignende erfaringer
 
Back
Topp