Nysgjerrig skeptiker
Forelsket i forumet
Så. Vi prøvde ikke å bli gravide, jeg har ikke kontroll, jeg friker ut. I desperasjonens hete klarte jeg å overkomme min frykt for å ringe. Det var en knusende opplevelse.
Jeg fant frem til en helsestasjon i nærheten, og fikk fort svar.
Jeg forklarte situasjonen: har baby på 10mnd, den gang da jeg oppdaget første graviditet fikk jeg komme inn fra uke 6 - i alle fall for å få pratet ut, og finne en ca balanse i en ny, skummel og fremmed verden. Jeg var og er enda redd for graviditet, fødsel og tiden etter.
Jeg sa jeg ikke visste hvor langt jeg var på vei. Jeg sa at jeg var hos doktor i går og fikk målt htc i urin og blodprøve ble sendt inn (sendes i dag da legesenter holdt på å stenge da jeg var der i går).
Hun sa at man ikke kunne komme før uke 12.
Jeg sa jeg fikk komme tidligere sist, og jeg trenger noen å snakke med. Jeg er så redd og forvirret.
Hun stod på at jeg måtte vente til uke 12.
Og det var det…
Jeg sitter her like forvirret, men nå også rød i og huden etter noen påståelige tårer jeg ikke fikk stoppet. Det er så vondt å være redd for noe av det naturligste som finnes på denne kloden. Heldigvis har jeg en forlovede som IKKE er redd for å ta telefoner, og ikke redd for å si ifra. Så han skal ringe for meg, i håp om at noen kan ta meg inn.
Jeg bor med 5 katter, der gamlefar i huset er min katt. Han er nå 13år. Han har allerede vært oppe og tørket tårene med halen, og han sitter nå på en kort armlengdes avstand og sender gode energier. Dyr er gull
Håper dere andre får en bedre start.
Jeg fant frem til en helsestasjon i nærheten, og fikk fort svar.
Jeg forklarte situasjonen: har baby på 10mnd, den gang da jeg oppdaget første graviditet fikk jeg komme inn fra uke 6 - i alle fall for å få pratet ut, og finne en ca balanse i en ny, skummel og fremmed verden. Jeg var og er enda redd for graviditet, fødsel og tiden etter.
Jeg sa jeg ikke visste hvor langt jeg var på vei. Jeg sa at jeg var hos doktor i går og fikk målt htc i urin og blodprøve ble sendt inn (sendes i dag da legesenter holdt på å stenge da jeg var der i går).
Hun sa at man ikke kunne komme før uke 12.
Jeg sa jeg fikk komme tidligere sist, og jeg trenger noen å snakke med. Jeg er så redd og forvirret.
Hun stod på at jeg måtte vente til uke 12.
Og det var det…
Jeg sitter her like forvirret, men nå også rød i og huden etter noen påståelige tårer jeg ikke fikk stoppet. Det er så vondt å være redd for noe av det naturligste som finnes på denne kloden. Heldigvis har jeg en forlovede som IKKE er redd for å ta telefoner, og ikke redd for å si ifra. Så han skal ringe for meg, i håp om at noen kan ta meg inn.
Jeg bor med 5 katter, der gamlefar i huset er min katt. Han er nå 13år. Han har allerede vært oppe og tørket tårene med halen, og han sitter nå på en kort armlengdes avstand og sender gode energier. Dyr er gull
Håper dere andre får en bedre start.