Redd for spontanabort

ma1000

Flørter med forumet
Påskekyllingene 2020
Jeg går snart på veggen. Tror jeg er 5+3, alt jeg tenker på er at jeg er redd for å miste. Etter et år med prøving og SA tidligere, så klarer jeg ikke slå meg til ro. Kjenner på brystene hele tiden for å sjekke at de fortsatt er øm, løper på do for å sjekke etter blødning.. Skal jeg virkelig ha det slik i mange uker til? Hvordan holder dere ut?:nailbiting::smiley-angelic001:sad010
 
Har ikke noen råd til deg, dessverre.. Men ville bare si at du ikke er alene. Er konstant redd for å miste jeg også, etter lang tid med prøving og spontanabort tidligere.. Sjekker trusa og papiret hele tiden, og hver minste lille stikk i livmor gjør meg engstelig..
Men de fleste gravide føler vel på akkurat det samme, bekymringer og tanker er vel bare en del av det å skulle bli mamma..

Håper spiren sitter for oss begge denne gangen. :Heartred
 
Jeg tror aldri vi kommer til å bli helt bekymringsfrie igjen - så fort ungen er ute er det jo tusenvis av ting å være bekymra for, da også. Mamma er i hvert fall fortsatt bekymra stadig vekk, selv om både min søster og jeg har det fint og har klart oss bra hittil i livet.

Jeg har dessverre heller ikke noe særlig med tips for å bekymre seg mindre - annet enn å bruke hjernen til andre ting, kanskje? Gå på yoga for å få avspenning, trene andre ting og kjenne endorfinene boble, lese god skjønnlitteratur som man lever seg inn i og dermed glemmer sin egen verden ... Sånt pleier å hjelpe for meg, uansett hva jeg tenker på og bekymrer meg for.
 
Har ikke noen råd til deg, dessverre.. Men ville bare si at du ikke er alene. Er konstant redd for å miste jeg også, etter lang tid med prøving og spontanabort tidligere.. Sjekker trusa og papiret hele tiden, og hver minste lille stikk i livmor gjør meg engstelig..
Men de fleste gravide føler vel på akkurat det samme, bekymringer og tanker er vel bare en del av det å skulle bli mamma..

Håper spiren sitter for oss begge denne gangen. :Heartred
Den største bekymringen nå er å aldri få bli mamma, så den dagen jeg kan bekymre meg som mamma vil hele verden falle på plass. Jeg håper alt går bra, både for meg og deg:Heartpink
 
Jeg tror aldri vi kommer til å bli helt bekymringsfrie igjen - så fort ungen er ute er det jo tusenvis av ting å være bekymra for, da også. Mamma er i hvert fall fortsatt bekymra stadig vekk, selv om både min søster og jeg har det fint og har klart oss bra hittil i livet.

Jeg har dessverre heller ikke noe særlig med tips for å bekymre seg mindre - annet enn å bruke hjernen til andre ting, kanskje? Gå på yoga for å få avspenning, trene andre ting og kjenne endorfinene boble, lese god skjønnlitteratur som man lever seg inn i og dermed glemmer sin egen verden ... Sånt pleier å hjelpe for meg, uansett hva jeg tenker på og bekymrer meg for.
Prøver å holde meg opptatt, se på serier som fenger. Men hjernen er uansett en helt annen plass. Får vel bare ta tiden til hjelp, får jo ikke gjort noe uansett. Fælt at man ikke kan gjøre noe..:(
 
Prøver å holde meg opptatt, se på serier som fenger. Men hjernen er uansett en helt annen plass. Får vel bare ta tiden til hjelp, får jo ikke gjort noe uansett. Fælt at man ikke kan gjøre noe..:(
Huff, ja, det er fælt at man ikke får gjort noe :( Heldigvis er ikke sjansen for å miste så veldig stor, sånn statistisk sett! Det er jo en trøst.

Jeg skjønner at jeg ikke føler helt på den samme bekymringen som deg, i og med at jeg kun har vært gjennom én pp og aldri mistet. Jeg er litt bekymra, men mest glad og optimistisk. Det er jo lettere uten negative erfaringer. Verden er urettferdig :(

Jeg håper så inderlig at det går bra for dere begge (og for meg, selvfølgelig) denne gangen.
 
Huff, ja, det er fælt at man ikke får gjort noe :( Heldigvis er ikke sjansen for å miste så veldig stor, sånn statistisk sett! Det er jo en trøst.

Jeg skjønner at jeg ikke føler helt på den samme bekymringen som deg, i og med at jeg kun har vært gjennom én pp og aldri mistet. Jeg er litt bekymra, men mest glad og optimistisk. Det er jo lettere uten negative erfaringer. Verden er urettferdig :(

Jeg håper så inderlig at det går bra for dere begge (og for meg, selvfølgelig) denne gangen.
Så flott at det funket så fort for dere, dere er veldig heldige!:D
Satser på at denne gangen funker det, selvom gynekolog har sakt at jeg har vansker for å bli gravid og lett for å miste.. gravid har jeg jo blitt, så prøver å ikke tenke så mye på at jeg kanskje mister lettere en andre. Èn gang må det jo gå, å er vi heldige er det denne gangen:Heartred
 
Du er ikke alene om disse bekymringene. Jeg tenker også på dette stoore deler av dagen. Dessverre. Vet jeg ikke kan styre noe som helst uansett, men jeg har også opplevd spontanabort og det tar veldig på. Spesielt psykisk. Men prøver også å fokusere på den tabellen som ble presentert i en annen tråd her inne om samme tema. Den viser hvor liten sannsynlighet det er for at det skal gå dårlig vs den mye større muligheten for at det faktisk skal gå bra. Sistnevnte øker mer og mer for hver dag som går :-)
 
Du er ikke alene om disse bekymringene. Jeg tenker også på dette stoore deler av dagen. Dessverre. Vet jeg ikke kan styre noe som helst uansett, men jeg har også opplevd spontanabort og det tar veldig på. Spesielt psykisk. Men prøver også å fokusere på den tabellen som ble presentert i en annen tråd her inne om samme tema. Den viser hvor liten sannsynlighet det er for at det skal gå dårlig vs den mye større muligheten for at det faktisk skal gå bra. Sistnevnte øker mer og mer for hver dag som går :)
Jeg så den tabellen, det var fint å se. Samtidig vet jeg at jeg har stor sjanse for sa, så føler ikke den tabellen gjelder for meg. Men under all bekymringen, så er det mye håp og optimisme:happy:
 
Så flott at det funket så fort for dere, dere er veldig heldige!:D
Satser på at denne gangen funker det, selvom gynekolog har sakt at jeg har vansker for å bli gravid og lett for å miste.. gravid har jeg jo blitt, så prøver å ikke tenke så mye på at jeg kanskje mister lettere en andre. Èn gang må det jo gå, å er vi heldige er det denne gangen:Heartred



Åh, huff, skjønner godt at du blir urolig når gynekolog har sagt at du har lett for å miste :( Vi må bare håpe at det går bra denne gangen. Som du skriver: én gang må det gå, og det kan like gjerne være denne gangen:Heartred

Men får du noe ekstra oppfølging gjennom svangerskapet på grunn av dette? Det kan kanskje være lurt med en samtale med jordmor eller noe sånt? Er ikke noe ok når bekymringene nesten overskygger gleden.
 
Åh, huff, skjønner godt at du blir urolig når gynekolog har sagt at du har lett for å miste :( Vi må bare håpe at det går bra denne gangen. Som du skriver: én gang må det gå, og det kan like gjerne være denne gangen:Heartred

Men får du noe ekstra oppfølging gjennom svangerskapet på grunn av dette? Det kan kanskje være lurt med en samtale med jordmor eller noe sånt? Er ikke noe ok når bekymringene nesten overskygger gleden.
Nei får ikke noe ekstra oppfølging.. det er jo dessverre ingenting å gjøre så tidlig:nailbiting:
 
Nei får ikke noe ekstra oppfølging.. det er jo dessverre ingenting å gjøre så tidlig:nailbiting:
Neida, det er ikke noe å gjøre, men bare det å snakke med noen utenforstående om bekymringene ... At noen tar vare på deg oppi dette. Håper det er noen du kan snakke om dette med.
 
Disse bekymringene er ikke lette å bære på. Man er så glad for å bli gravid men samtidig livredd for å miste men viktig å huske at for hver dag som går blir sjansen mindre. :happy090
 
Bruk forumet for det det er verdt! Kanskje ikke åpne de trådene som ser ut til å omhandle blødning, bekymring og aborter, men heller fokusere på det andre! Bruk tiden på å snakke om alt det fantastiske som foregår i magen, diskutere symptomer, bevegelser, kvalme, intimitet og annet kjekt med alle de andre som er her inne. Ta vekk fokuset! Og selvfølgelig - når du kjenner at du ikke klarer å slappe av, still spørsmål og få gode ord og oppmuntringer her inne. Forumet er fantastisk når man kan bruke det slik! :D
 
Disse bekymringene er ikke lette å bære på. Man er så glad for å bli gravid men samtidig livredd for å miste men viktig å huske at for hver dag som går blir sjansen mindre. :happy090
Det er sant. Er veldig glad for å få muligheten til å være gravid:D
 
Bruk forumet for det det er verdt! Kanskje ikke åpne de trådene som ser ut til å omhandle blødning, bekymring og aborter, men heller fokusere på det andre! Bruk tiden på å snakke om alt det fantastiske som foregår i magen, diskutere symptomer, bevegelser, kvalme, intimitet og annet kjekt med alle de andre som er her inne. Ta vekk fokuset! Og selvfølgelig - når du kjenner at du ikke klarer å slappe av, still spørsmål og få gode ord og oppmuntringer her inne. Forumet er fantastisk når man kan bruke det slik! :D
Takk for råd! Har brukt forum mye. Googler meg til tider ihjel. Prøver å legge det ifra meg også, prøve å ikke tenke på det. Det er jo ikke noe man kan gjøre noe med, man har jo dessverre lite å gjøre for å forhindre o.l..:confused1
 
Bruk forumet for det det er verdt! Kanskje ikke åpne de trådene som ser ut til å omhandle blødning, bekymring og aborter, men heller fokusere på det andre! Bruk tiden på å snakke om alt det fantastiske som foregår i magen, diskutere symptomer, bevegelser, kvalme, intimitet og annet kjekt med alle de andre som er her inne. Ta vekk fokuset! Og selvfølgelig - når du kjenner at du ikke klarer å slappe av, still spørsmål og få gode ord og oppmuntringer her inne. Forumet er fantastisk når man kan bruke det slik! :D

Veldig kloke ord. Fokus har vanvittig mye å si og er så viktig for at kroppen skal klare å stresse litt ned. For stress er jo heller ikke gunstig (selv om jeg vet det er lett å si, men noe annet å snu tankesettet) ❤️
 
Back
Topp