Ja, alderen får vi ikke gjort noe med, men men- det går jo greit med VELDIG mange av de på "vår alder" også da! Jeg kjenner litt på det ift når jeg skal fortelle søstra mi det. Hun har vært så VELDIG negativ til det å få barn sent (for hun fikk begge sine før fylte 30). Det er rart med det- før ville jeg absolutt ikke ha barn, sånn i maaaange år. Var singel i over ti år. Så traff jeg mannen min, og alt endra seg. Før var hun sånn: Åh, men du vil nok endre deg, du kommer til å ville ha barn. Var veldig sånn på at det burde jeg liksom. Nå, som jeg da er gift med en fantastisk mann, så er hun sånn: Ja, unger er ikke noen dans på roser, vet ikke om jeg ville valgt det gijen, bla bla bla. Jeg kjenner jeg blir litt oppgitt/forbanna! Og veldig sånn: Folk får unger altfor seint, og når "gamle kjerringer" skal ha barn blir det komplikasjoner etc etc...
Kjenner at jeg blir barnslig- og helst vil holde det hemmelig for henne lenge!
I mitt stille sinn tenker jeg sånn: jaja, jeg er hvertfall både bedre trent enn du er/var (er litt kraftig/lubben, men går 10-14 km om dagen), og jeg har ikke røyka eller snusa en dag i mitt liv! (Hun begynte med begge deler etter at hun var 25- men holdt opp i svangerskapene sine da, så klart).
Det ER jo sikkert bare dumt og hormonelt av meg- hun blir nok egentlig glad på mine vegne, og for at hun selv skal bli tante, men grrr altså...