Redd for døden?

87'modell

87'modell

Forumet er livet
Dere som er redde for døden, er dere redde for selve det å dø, altså selve dødsøyeblikket, eller det å være døende, eller redd på de etterlattes vegne? :/
 
Jeg er redd for å gå glipp av alle øyeblikkene med barna mine, kjenner det gjør vondt bare av å tenke på det. Jeg vil være der for de, fortelle de hvor mye jeg elsker de, og hvor utrolig spesielle de er for meg...
 
Jeg er redd for hvordan det vil gå med de som er igjen etter meg.
 
Jeg er redd for barna mine og hvordan de skal ha det etter jeg er død. Pappa er verdensbeste, men jeg har jo sett hvor stor sorg barn kan ha etter mamma dør. Det gjør meg vondt at mine barn skal lide pga jeg er vekk [emoji20]
Så er jeg i tillegg redd for å gå glipp av alt med barna mine, livet, hvilken vei de velger å gå, om de får barn, hvordan kjæresten de får er, hvor fantastiske barnebarn de vil gi meg. Ja, jeg er egentlig redd for å miste sjansen til å leve med den familien jeg valgte å få [emoji4]
 
Redd for alt. Men etter jeg fikk barn er det særlig det at jeg går glipp av barnas liv, og at de må leve uten en mamma. Den tanken er uutholdelig.
 
For min egen del er det det øyeblikket jeg vet at jeg skal dø, med mindre det er av sykdom. Og på de etterlatte.
 
Er redd att jag læmnar mine elskede barn efter meg. Det er min større redsla
 
Jeg er fryktelig redd for døden[emoji849] veldig nå som keisersnittet nærmer seg[emoji849] det som skremmer meg mest er hva som
Skal skje med ungene mine, de har en super pappa men de kommer jo til å savne mamman sin om jeg skulle gå bort, redd for at rutinene deres skal bli borte og at de skal få en forferdelig stempr som ikke blir glad i de og respekterer de.
 
Jeg tenker i grunnen ikke på at jeg skal dø før jeg er så gammel at jeg vet de er voksne og klarer seg selv. [emoji13]

Og da er det litt enklere å takle. Da er de ikke like avhengig av meg på samme måte.
 
Overhode ikke redd for å dø nei :-p rett og slett fordi jeg er kristen og tror på Gud og livet etter døden. Ikke bare en overfladisk tro men en overbevisning. Men jeg synes det er trist å tenke på at barna evt skulle leve videre uten mamma og min kjære ektemann uten kona si :hungry:
 
Er ikke egentlig så veldig redd for å dø, men fikk litt dødsangst etter fødsel, både for sønnen min, samboeren min og meg. Blir så utrolig lei meg når jeg tenker på om jeg skulle dø, og at jeg ikke skal få være der for gutten min, og at han skal vokse opp uten mamman sin [emoji22]
 
Jeg er overhodet ikke redd for å dø. Det har jeg aldri vært.
 
Jeg synes det er veldig trist å tenke på de etterlatte, og hvordan deres liv blir, men når jeg er død så er jeg død, og det er jo ikke trist for meg da, for da er jeg borte.
Jeg er ikke redd for å dø heller, men livredd for å havne i en vegetativ tilstand.
 
nei er ikke det, og er ikke tror ikke på noe liv etter døden angang ;)

Men nei vil liksom ikke fare før jeg blir gammel da mtp på barna og at jeg liker å leve imens jeg lever :-P
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp