Redd for at han ikke skal rekke fødselen

HLVN

HLVN

Glad i forumet
Novemberskattene 2014 <3
Kjæresten og jeg bor på forskjellige plasser foreløpig og jeg er livredd for at han ikke skal rekke fødselen..Jeg bor på vestlandet og han på østlandet.

 Jeg har virkelig angst for å føde uten han og å ha med noen andre er ikke aktuelt for min del, så jeg føler det ser ganske dårlig ut

Vet ikke hva jeg vil oppnå med dette innlegget men lurte vel egentlig på om noen er i samme situasjon eller har noen råd ?


* Må legge til at jeg har diskutert dette med jordmor og hun bare begynner å snakke om andre ting, så det virker jo håpløst å få noe råd derfra hvertfall.
 
Uff, skjønner deg veldig godt jeg! Hvor lang reisetid har han for å komme til deg? Har dere sjekket hva som er korteste reiserute/reisemåte? Er han tilgjengelig 24/7 sånn at du når han med en gang? Kan du tenke deg å bo hos han og føde ved "hans" sykehus? Bare noen sp.mål. Er ikke noen lett situasjon, men til syvende og sist er det bare dere selv som vet hvilken muligheter dere har.

Håper det ordner seg. Lykke til!!
 
Takk for fint svar

Det tar jo 45 minutter med fly ca.. men hvis fødselen starter på kvelden så får han jo ikke tatt fly før på morningen igjen, så man skal ha ganske flaks hvis man rekker det da. Blir litt dumt hvis jeg må gå rundt å bekymre meg for når fødselen starter..

Han er forsåvidt tilgjengelig selv om han jobber, men det tar tid å komme hjem og bestille å alt det der..
 
Huff, jeg forstår litt hva du føler på. Jeg og sambo bor sammen, men han spiller fotball og skal på treningsleir i to uker nå på tirsdag. Det er to uker igjen til termin når han kommer hjem, men jeg liker ikke tanken på å være alene så nærme en fødsel uansett. Og bekymringen for at noe skal starte litt tidligere er jo der. Nettopp på grunn av fotballen bor vi også på en plass der vi har null familie, i tillegg til at jeg har en liten en til fra før på 18 mnder. Så vi er ikke helt i samme situasjon, men jeg forstår hva du føler på og vet at det ikke er særlig gøy. Han har ikke mulighet til å ta en ukes ferie rundt termin å komme å bo hos deg da ?
 
off.. dette må være en trasig situasjon... men du vil ikkje reise til han når du begynner i permisjon? om du orker det da.. og være der de siste 3 ukene?? og litt tid etter??

skal dokke fortsette avstandsforholdet etter at barnet er født? må jo vere veldig stusselig for dokke begge
 

MM88 skrev:
Huff, jeg forstår litt hva du føler på. Jeg og sambo bor sammen, men han spiller fotball og skal på treningsleir i to uker nå på tirsdag. Det er to uker igjen til termin når han kommer hjem, men jeg liker ikke tanken på å være alene så nærme en fødsel uansett. Og bekymringen for at noe skal starte litt tidligere er jo der. Nettopp på grunn av fotballen bor vi også på en plass der vi har null familie, i tillegg til at jeg har en liten en til fra før på 18 mnder. Så vi er ikke helt i samme situasjon, men jeg forstår hva du føler på og vet at det ikke er særlig gøy. Han har ikke mulighet til å ta en ukes ferie rundt termin å komme å bo hos deg da ?

Uff det høres ikke noe særlig gøy ut heller, man vet jo aldri når ting skjer..

Han har nettopp begynt i ny jobb så jeg tror han er litt skeptisk til det, selv om han har veldig lyst til å være med meg rundt denne tiden
 

Klesklypa skrev:
off.. dette må være en trasig situasjon... men du vil ikkje reise til han når du begynner i permisjon? om du orker det da.. og være der de siste 3 ukene?? og litt tid etter??

skal dokke fortsette avstandsforholdet etter at barnet er født? må jo vere veldig stusselig for dokke begge
Vi bor begge hjemme hos foreldrene våre for tiden, men leter etter leilighet.. ser ikke så veldig lyst ut for øyeblikket, men vi ønsker jo selvsagt å finne noe sammen så fort som mulig.

Siden han bor hos foreldrene sine så tror jeg nok ikke det er mulighet for at jeg bor der til fødsel og etter.. er en veldig håpløs situasjon dette
 
Min kjæreste jobber i utlandet, så han befinner seg nedi mellom europa frem til to dager før termin, så ja jeg skjønner hva du mener!! Satser på at jeg går på overtid;) Min mamma gjorde det med meg og det er jo noen som sier det er "arvelig". Hun hadde også en laaaang fødsel med meg, så da har han god tid på å fly hjem.. Er jo også livredd for at han skal gå glipp av fødselen og!

Har termin 5 mars så er bare inne hos dere å sniker litt :)
 

Antronette skrev:
Min kjæreste jobber i utlandet, så han befinner seg nedi mellom europa frem til to dager før termin, så ja jeg skjønner hva du mener!! Satser på at jeg går på overtid;) Min mamma gjorde det med meg og det er jo noen som sier det er "arvelig". Hun hadde også en laaaang fødsel med meg, så da har han god tid på å fly hjem.. Er jo også livredd for at han skal gå glipp av fødselen og!

Har termin 5 mars så er bare inne hos dere å sniker litt :)

Så ''godt'' at jeg ikke er helt alene om detselv om det ikke er mye moro.. jeg får også bare håpe på at han rekker det

Masse lykke til!
 
her er gubben på jobb i canada fram til to uker før termin....så håper jeg ikke føder så lenge før..(fødte førstemann 1 1/2 uke før tiden og det var styrtfødsel).
Er ikke så beskymra for å måte føde uten alene er vel mest redd for alt det praktiske som må ordnes... pass av barn og hund og skyss til sykehuset...

Må bare prøve å ordne med alt sånn på forhånd så kan jeg slappe av..
 
Her er kjekkasen på havet ;-) Har termin 7 februar, og han mønstrer av 3-4 februar, så det kan jo bli spennende. :-P

Men vi har gjort det slik at når fødselen starer og han enda ikke er kommet hjem, så skal bonus-mammaen min og bonus-søsteren min være med på fødselen, de plukker meg opp og vi drar på føden. Svigermor møter oss på føden og henter hunden og tar henne med til seg :-) Og så ringer vi selvsagt BF med en gang, han blir da kjørt til nærmeste havn, og så må han komme seg derfra og hjem ;-)

Om han alt er hjemme til fødselen starter så skal svigermor han hunden, og bonus-søstra mi skal fortsatt være med oss ;-)

Jeg synes selvfølgelig det er leit om han ikke får med seg fødselen, men jeg har mest "angst" med tanke på å reise hjem med babyen uten ham. Vi bor et godt stykke på lande og jeg har ikke lappen, + at vi har en 40 kg dobermann som også skal ha kos å oppmerksomhet. Og så har jeg så lyst at han også skal være på sykehuset når venner å familie kommer for å hilse på prinsen.. :-(

Skjønner godt at du gruer deg, det som hjelper meg fra å gå på veggene er at vi har en "slagplan" som alle er informert om, så jeg føler meg veldig trygg og vet hva som eventuelt kommer til å skje. Fødselen må drøye lenge for at han skal rekke den om han er på havet, men han kommer i alle fall hjem og får den "bli-kjent tia" sammen med oss :-)

Ble litt langt det her, meeeen, Svigerfar er hysterisk for å sende meg hjem alene og sånt nå siden hode ikke er festet, og siden vi bor så langt unna føden, så må jo jeg legge meg strak ut å ringe ambulansen om vannet skulle gå, så de har rydda plass til meg på gjeste rommet, så jeg er for det meste der nå mens BF er på havet ;-) Nå har jeg et, kanskje unormalt godt forhold med svigers, men du kan jo få kjæresten din til å snakke litt med foreldrene sine å høre hva de sier. Kanskje de mer enn gjerne vil ha deg der fram mot termin, og de synes sikkert det er xtra stas om du føder i "deres by" slik at de kan komme å se den lille og sånt :-)

Og så råder jeg deg sterkt til å høre litt rundt deg og lage en slags plan, om det blir sånn at han ikke er der ved fødselen. Kanskje det er noen du ikke helt har tenkt på som kan være med deg ;-) Og kanskje du burde tatt en tur til legen, JM mi er ganske rar, mens fastlegen er fantastisk så jeg drar til legen på de fleste av mine kontroller, hun tar seg tid til å lytte og hjelper og støtter og sånt. Og det er skikkelig trasig at JM viker fra tema når du prøver å snakke med det, spesielt når det er noe du gruer deg til :-(

Skriv gjerne på PM om du trenger noen å snakke med, håper alt løyser seg fint for dere :-)
 

thrane skrev:
Her er kjekkasen på havet ;-) Har termin 7 februar, og han mønstrer av 3-4 februar, så det kan jo bli spennende. :-P

Men vi har gjort det slik at når fødselen starer og han enda ikke er kommet hjem, så skal bonus-mammaen min og bonus-søsteren min være med på fødselen, de plukker meg opp og vi drar på føden. Svigermor møter oss på føden og henter hunden og tar henne med til seg :-) Og så ringer vi selvsagt BF med en gang, han blir da kjørt til nærmeste havn, og så må han komme seg derfra og hjem ;-)

Om han alt er hjemme til fødselen starter så skal svigermor han hunden, og bonus-søstra mi skal fortsatt være med oss ;-)

Jeg synes selvfølgelig det er leit om han ikke får med seg fødselen, men jeg har mest "angst" med tanke på å reise hjem med babyen uten ham. Vi bor et godt stykke på lande og jeg har ikke lappen, + at vi har en 40 kg dobermann som også skal ha kos å oppmerksomhet. Og så har jeg så lyst at han også skal være på sykehuset når venner å familie kommer for å hilse på prinsen.. :-(

Skjønner godt at du gruer deg, det som hjelper meg fra å gå på veggene er at vi har en "slagplan" som alle er informert om, så jeg føler meg veldig trygg og vet hva som eventuelt kommer til å skje. Fødselen må drøye lenge for at han skal rekke den om han er på havet, men han kommer i alle fall hjem og får den "bli-kjent tia" sammen med oss :-)

Ble litt langt det her, meeeen, Svigerfar er hysterisk for å sende meg hjem alene og sånt nå siden hode ikke er festet, og siden vi bor så langt unna føden, så må jo jeg legge meg strak ut å ringe ambulansen om vannet skulle gå, så de har rydda plass til meg på gjeste rommet, så jeg er for det meste der nå mens BF er på havet ;-) Nå har jeg et, kanskje unormalt godt forhold med svigers, men du kan jo få kjæresten din til å snakke litt med foreldrene sine å høre hva de sier. Kanskje de mer enn gjerne vil ha deg der fram mot termin, og de synes sikkert det er xtra stas om du føder i "deres by" slik at de kan komme å se den lille og sånt :-)

Og så råder jeg deg sterkt til å høre litt rundt deg og lage en slags plan, om det blir sånn at han ikke er der ved fødselen. Kanskje det er noen du ikke helt har tenkt på som kan være med deg ;-) Og kanskje du burde tatt en tur til legen, JM mi er ganske rar, mens fastlegen er fantastisk så jeg drar til legen på de fleste av mine kontroller, hun tar seg tid til å lytte og hjelper og støtter og sånt. Og det er skikkelig trasig at JM viker fra tema når du prøver å snakke med det, spesielt når det er noe du gruer deg til :-(

Skriv gjerne på PM om du trenger noen å snakke med, håper alt løyser seg fint for dere :-)
Tusen takk for kjempefint svar!

jeg skal definitivt ta i bruk tipset ditt om slagplan og heller venne meg til at det kan ende annerledes enn jeg håper men samtidig få en fin opplevelse.

Må være herlig å ha et så godt forhold til svigers, høres kjempekoselig ut og håper jeg får et lignende forhold til mine svigerforeldre


Masse lykke til med fødselen din og så får vi begge håpe at de rekker det
 
Masse lykke til, du skal se alt ordner seg :-)
 
Hei :)
Så kjedelig å ikke vite om han rekker det. Har egentlig ingen tips uten de som allerede er nevnt om at du evt kan flytte til han når du går ut i permisjon.

Ellers er jeg og litt i en slik situasjon. Minn mann er sjømann og er borte frem til 2 uker før termin. Jeg har fått div. nummer til båten så jeg kan nå han- men er uansett ikke sikkert han ommer seg hjem fra utlandet hvis de f.eks ligger ute på havet eller ligger med en rigg.

Her har jeg laget en liten slagplan hva som skal gjøres hvis fødselen min begynner før han kommer hjem. Da skal min far passe dattera vår og min mor blir med på føden. :)

Lykke til iallefall- skal se at det ordner seg. Du får ringe han med en gang du merker noe er på gang ;) Hoss meg begynte det med maserier som varte noen dager før fødselen startet med storesøstera :)
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp