Redd for å føde

B

Babydrøm94

Betatt av forumet
JuniJubel2021
Så ja, jeg er redd for å føde. Livredd egentlig. Jeg trur at det meste handler om at jeg ikke har kontroll. Jeg er en person som må ha kontroll over ting (perfeksjonist, tegn mot OCD). Også er det selvfølgelig komplikasjoner som kan oppstå. Men jeg ønsker å prøve, ønsker å forberede meg så mye som mulig så jeg føler meg forberedt nok. Hvis noen skjønner hva jeg mener, vet ikke om jeg gjør det selv.

Er det noen som har råd? Hvor starte? Hva kan jeg gjøre?
 
Babydrøm94 skrev:
Er det noen som har råd? Hvor starte? Hva kan jeg gjøre?
Klikk for å utvide …

Du kan snakke om det med jordmor, og så praktiserer også noen sykehus fødselssamtaler i forkant for gravide som har behov for det. I tillegg til at man kan melde seg på fødselsforberedende kurs.

Tenker du sikkert har godt av en gjennomgang av hvordan en fødsel kan forløpe, og hvilke komplikasjoner som kan oppstå og hvordan man forholder seg til det. Når du skriver fødebrev, kan du også understreke at du ønsker så mye informasjon som mulig fordi det hjelper deg å slappe av.

Det letteste er nok å starte med jordmor på helsestasjonen, så kan hun guide deg videre :)
 
Er også skikkelig redd fødsel og smerter, lurer av Og til på hvordan så mange ser ut til Å ta det helt rolig :p

har ingen råd dessverre
 
Har flere venninner og bekjente som har brukt positiv fødsel kurse :)
Vi har selv kjøpt dette å startet med noen av sekvensene idag :) virkelig veldig bra, har absolutt troa på det å forberede seg til noe
Fødsel er det største man kan oppleve, å hvem møter uforberedt til noe så stort i sitt liv?
Man møter ikke uforberedt til eksamen, maraton eller bryllup heller.. Øving øving og forberedelse har masse fordeler med seg, så gleder meg til kurse sammens med mannen å d å ha fødselen som et felles prosjekt.

Kan søke opp positiv fødsel på Instagram om man er nysgjerrig :rolleyes:
 
Mye gode råd her. Jeg møtte nok veldig uforberedt til min fødsel! Gleder meg derfor til å føde nå kontra første, pga jeg nå vet litt mer hva jeg går til selvom alle fødsler er forskjellige.
 
Jeg var også litt slik som deg i utgangspunktet før jeg fikk første. Jeg jobbet mest med å innse at jeg aldri vil få kontroll i den situasjonen, uten om å lytte til, og gjøre det som jordmor forteller meg jeg skal gjøre. Er vel egentlig dem som har størst kontroll i form av kunnskap og erfaring. Jeg følte jeg hadde veldig behov for fødselsforberedende kurs, men pga for få påmeldte avlyste de det her jeg bor. Så jeg måtte på mange måter bare finne meg i det, og ta ting som de kom. Tror det hjalp meg å gi helt slipp på behovet for å ha full kontroll hele tiden. Når jeg tenker på det i ettertid tror jeg at jeg hadde blitt mer stresset av å prøve å oppnå å ha kontroll hele tiden, i motsetning til å bare overlate kontrollen til fagfolkene! Det tok LANG tid å klare å omstille tankegangen, men veldig glad for at jeg klarte det, og nå før neste fødsel er jeg veldig rolig og avslappet kjenner jeg, selv om det er en stund til.
 
Jeg hadde enormt utbytte av "smertefri fødsel" (Anja Bay metoden via Mamastork). Anbefales på det varmeste! Skal ta det i bruk denne gangen også. Helt fantastisk å føle at man har kontroll på kroppen, med helt konkrete teknikker som faktisk fungerer. Mange gode fødselshistorier å lese på nett, av kvinner som har brukt denne metoden ved fødsel. Opplevde selv å få panikk under fødsel med eldstemann, for det gikk så sinnsykt fort. Følte at jeg hadde null kontroll over situasjonen. Den panikken klarte jeg å holde på avstand med andremann. Ene og alene takket være "smertefri fødsel" og teknikkene der. Det var ikke slik at det ikke var vondt, per definisjon. Men jeg hadde kontroll, og jeg opplevde en enorm mestring.
 
Jeg opplevde med første graviditet at jeg var livredd og gruppe meg til alt, men det var en modningsprosess så etterhvert som magen vokste og du forstod denne skapningen måtte ut på et vis kom det litt mer ro over det for meg
 
:)Solsikke:) skrev:
Jeg opplevde med første graviditet at jeg var livredd og gruppe meg til alt, men det var en modningsprosess så etterhvert som magen vokste og du forstod denne skapningen måtte ut på et vis kom det litt mer ro over det for meg
Klikk for å utvide …


Det samme skjedde med meg, tilslutt ville jeg bare ha datter ut :)
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp