Redd for å føde alene, syk mann

[Skrapelodd]

Hei damer.. trenger bare å lufte ut litt..
Mannen min har fått en oppblussing i sin psykiske sykdom den siste tida (han har vært nesten symptomfri i flere år før jeg ble gravid). Han blir bare dårligere og dårligere, jo nærmere termindatoen kommer og jeg er så bekymra. Jeg vet ikke hva jeg er mest redd for - at han ikke skal få vært med på fødselen, eller at han er med men ikke takler det. Kort sagt så handler sykdommen om sterk angst og psykoseproblematikk (gjerne i kombinasjon). Han trenger masse hvile og har ikke orket noe som helst de siste ukene. Jeg føler ikke at vi er klare til å ta imot dette barnet. Jeg føler jeg bruker opp alle kreftene mine på å ivareta ham, selv om han prøver så godt han kan å skåne meg for hvordan han har det. Vet ikke om dette var upassende å skrive her, men måtte bare få det ut
Er det noen som har vært i en lignende situasjon, evt som har født alene før?

 

[Eskimo28]

Hei damer.. trenger bare å lufte ut litt..
Mannen min har fått en oppblussing i sin psykiske sykdom den siste tida (han har vært nesten symptomfri i flere år før jeg ble gravid). Han blir bare dårligere og dårligere, jo nærmere termindatoen kommer og jeg er så bekymra. Jeg vet ikke hva jeg er mest redd for - at han ikke skal få vært med på fødselen, eller at han er med men ikke takler det. Kort sagt så handler sykdommen om sterk angst og psykoseproblematikk (gjerne i kombinasjon). Han trenger masse hvile og har ikke orket noe som helst de siste ukene. Jeg føler ikke at vi er klare til å ta imot dette barnet. Jeg føler jeg bruker opp alle kreftene mine på å ivareta ham, selv om han prøver så godt han kan å skåne meg for hvordan han har det. Vet ikke om dette var upassende å skrive her, men måtte bare få det ut
Er det noen som har vært i en lignende situasjon, evt som har født alene før?

Dette hørtes veldig tungt ut for dere begge, så jeg vil begynne med å sende en god klem Min mann reagerer veldig på sykehus og er generelt redd for fødsel. I mitt forrige svangerskap var jeg innstilt på at jeg måtte føde alene fordi jeg ikke kunne utelukket at han ville besvime eller rett og slett ikke klare å gå inn i rommet av frykt. Nå endte det med at han fikk med seg at barnet kom ut før han fikk streng beskjed om å legge seg ned i en seng fordi jordmor fryktet at han ville besvime, noe han nesten gjorde og. Dette kan jo ikke sammenlignes med din situasjon fordi det tross alt var veldig forbigående og preget ikke tiden før og etter fødsel. Det er jo utrolig stressende å skulle få barn så å oppsøke helsehjelp for dere er nok veldig viktig.

Hva gjelder å føde alene så ser jeg i ettertid at det hadde jeg klart uten problemer. Min fødsel var komplisert med blodtap og vakuum, men jeg gikk inn i en boble og enset egentlig ikke mannen min under fødsel. Jeg var helt oppslukt i min opplevelse rett og slett, og hans tilstedeværelse gjorde ikke fødsel bedre eller verre. Ønsker dere lykke til og god bedring

 

[KjerstiHS]

Hei damer.. trenger bare å lufte ut litt..
Mannen min har fått en oppblussing i sin psykiske sykdom den siste tida (han har vært nesten symptomfri i flere år før jeg ble gravid). Han blir bare dårligere og dårligere, jo nærmere termindatoen kommer og jeg er så bekymra. Jeg vet ikke hva jeg er mest redd for - at han ikke skal få vært med på fødselen, eller at han er med men ikke takler det. Kort sagt så handler sykdommen om sterk angst og psykoseproblematikk (gjerne i kombinasjon). Han trenger masse hvile og har ikke orket noe som helst de siste ukene. Jeg føler ikke at vi er klare til å ta imot dette barnet. Jeg føler jeg bruker opp alle kreftene mine på å ivareta ham, selv om han prøver så godt han kan å skåne meg for hvordan han har det. Vet ikke om dette var upassende å skrive her, men måtte bare få det ut
Er det noen som har vært i en lignende situasjon, evt som har født alene før?

Når var det du hadde termin? Med rett hjelp er det jo mye som kan gjøres før fødsel om det er noen uker til. Hvis han har/har hatt en fast behandler før ville jeg fått han til å ta kontakt der for å starte behandling med en gang, eventuelt bestille hastetime hos fastlegen. Jeg tipper han er interessert i å få det bedre fort, og du har mer enn nok med deg selv. Om han fortsatt er dårlig ved fødsel er det nok en dårlig ide å ta han med på fødsel. Jeg har aldri opplevd en fødsel før, men ser for meg at det kan være ganske traumatisk fra sidelinjen, og voldsomme inntrykk kan trigge mange typer psykisk sykdom. Kan dere kanskje ta en prat med jordmor/fastlege sammen, så kan den personen komme med råd?

Om han ikke kan bli med betyr jo ikke det at du må føde alene. Jeg blir selvvalgt alenemor og jeg skal ha med meg ei venninne på fødselen. Har du en venninne/slektning du står nær nok til å spørre om hun vil være backup? Det blir jo selvsagt ikke det samme som å ha med mannen, men kan få deg til å føle deg litt tryggere. Hvis du ikke har noen andre å ta med så tipper jeg jordmor tar godt vare på deg under fødsel, så trygg og ivaretatt er du uansett. Håper du får en fin fødselsopplevelse og barseltid, og at samboeren din får den hjelpen han trenger (av noen andre enn deg i første omgang)

 

[2 søte små]

Ville anbefalt mannen din til å søke hjelp hos fastlegen evt behandler allerede. Så er han i gang. Kommer en tid etter fødsel også.

Kan du alliere deg med en venninne, slektning eller noen andre som kan trø til under fødsel om du ikke ønsker å føde alene? Forstår veldig godt om du ønsker barnefar med, men om han har nok med seg selv, kan det være lurt å se om noen andre kan være med om du ikke ønsker å føde alene/risikere å føde alene.

Masse lykke til

 

[Skrapelodd]

Ville anbefalt mannen din til å søke hjelp hos fastlegen evt behandler allerede. Så er han i gang. Kommer en tid etter fødsel også.

Kan du alliere deg med en venninne, slektning eller noen andre som kan trø til under fødsel om du ikke ønsker å føde alene? Forstår veldig godt om du ønsker barnefar med, men om han har nok med seg selv, kan det være lurt å se om noen andre kan være med om du ikke ønsker å føde alene/risikere å føde alene.

Masse lykke til

Han går allerede i behandling, pluss har jevnlig oppfølging fra fastlege. Han har nok skjønt alvoret og tok tak i det før sommeren.. jeg bekymrer meg også mye for tida etterpå :/
tror ikke jeg vil ha noen andre med meg, det er litt for privat på en måte? Men jeg prøver å innstille meg litt på at det er ok å føde aleine.

 

[2 søte små]

Han går allerede i behandling, pluss har jevnlig oppfølging fra fastlege. Han har nok skjønt alvoret og tok tak i det før sommeren.. jeg bekymrer meg også mye for tida etterpå :/
tror ikke jeg vil ha noen andre med meg, det er litt for privat på en måte? Men jeg prøver å innstille meg litt på at det er ok å føde aleine.

Forstår deg veldig godt at du helst vil ha barnefar med❤. Er jo en spesiell situasjon. Og så bra han får hjelp. Tenker dere finner ut sammen hva som er best for dere ❤

 

[Mikrogram]

Uff, skjønner at dette er en lei situasjon å være i når fødsel nærmer seg Har dere snakket om hvorvidt han ønsker å være med eller ikke?

Når det kommer til å føde alene så har jeg (foreløpig) ikke gjort det selv, men på de to forrige fødslene må jeg si at det var svært lite mannen kunne bidra med jordmødrene vet som regel hva du trenger og hva som hjelper, og som fødende har man ofte mer enn nok med seg selv Hvis du er i god form etter fødselen greier du nok barseloppholdet selv også, og hvis du er mørbanka kan du forklare situasjonen for barnepleierne, så får du nok en del ekstra oppfølging

 

[Lille C]

Har ingen erfaring med det du forteller, men forstår godt at dette er en vanskelig tid for dere begge. Kanskje det hadde vært en idé å ta kontakt med sykehuset du skal føde på, samt jordmor eller helsesykepleier i kommunen, slik at de er forberedt best mulig på å hjelpe dere gjennom fødsel og i tiden etter. Å føde alene er kanskje litt bedre om en allerede har forklart situasjonen til helsepersonellet som skal følge dere gjennom hele prosessen. Ønsker han god bedring, og håper han blir i bedre form til fødselen.