Redd for å bli for knyttet til den lille i magen?

[Pappaentil]

Sambo ble gravid i sommer, og da var vi overlykkelige, og begge begynte å skrive til barnet, og annonserte over alt rimelig kjapt! Vi var så happye! Men så gikk det galt - 22. Juli var vi på legevakten da hun blødde, og det ble raskt klart at det var pågående SA.

Så ble hun gravid igjen i samme farta. Nå er vi snart i uke 23, og oddsene for at dette vil gå bra, er absolutt på vår side.
Likevel finner jeg det vanskelig å snakke til den lille, i motsetning til at jeg ved forrige graviditet sa god natt hver eneste kveld. Ikke har jeg klart å skrive dagbok heller... Jeg er kanskje redd for å knytte meg for mye til den lille, i frykt for at det mot formodning skulle gå galt....

Selv nå etter UL og at vi har doppler for å bekrefte at det virkelig er liv der inne, klarer jeg ikke helt å finne igjen entusiasmen fra i sommer...

Flere som har det på samme viset, og/eller som har tips?

 

[mamma2be89]

Vi har det vel litt på samme måte kan jeg tenke meg. Er nå i uke 34. Har klart å slå oss litt mere til ro nå, etter ul i uke 28. Men er fortsatt skremmende. Men det viktigste er å prate sammen tror jeg å ta tiden til hjelp. Vi må vel bare la oss bli gla i barnet som er på vei

Termin 2 Februar 2014 ♥♡♥

 

[SophiasMamma]

Jeg hadde en MA i mitt første svangerskap, jeg har etter det født en frisk og fin jente! Men det er likevel en liten frykt gjennom hele svangerskapet for at noe kan gå galt! MEn hvis jeg skjønte riktig, så er det ikke du som bærer barnet(!?), å da er det ihvertfall ikke rart du ikke klarer å knytte deg til dette barnet på sammen måten. Hun som bærer barnet kjenner bevegelse og spark, som en bekreftelse på at alt går bra! Men det kommer etterhvert og ihvertfall til slutt for deg også Lykke til videre i svangerskapet