Lilleprins2011
Forelsket i forumet
Forholdet mellom meg å samboer skrangler litt for tiden. Har bare blitt værre i det siste og, men føler liksom at vi prøver men ikke kommer noen vei. Skal liksom ingenting til før det er kjempe diskusjon, og en av oss snakker om at nå gidder vi ikke mer. Men jeg er kjempe redd for å være alene, og jeg elsker han jo av hele mitt hjerte, er ingenting jeg heller vil enn at dette skal fungere. Jeg er nå 3 mnd på vei, venter barn i juni. Jeg er jo kjempe sliten og lei av all diskuteringen, i tillegg til at jeg er gravid og andre plager av den grunn. Jeg føler meg bare rådvill, og vet ikke helt hva jeg kan gjøre for å dukke unna diskusjoner. Vi snakker om at vi begge virkelig vil dette, og at vi må gjøre en innsats begge to, og bite i oss litt for å slippe så mye greier, men så tar det ikke lang tid før det smeller igjen. Jeg har prøvd å reise vekk, og overnatte hos familien så han skal få litt fred, men da får jeg ikke sove, og blir superstresset av den grunn, fordi jeg er så redd for å miste han. Men samtidig så sitter jeg med en tanke om hvor lenge jeg skal la dette pågå. Vi venter på å få komme igang med familierådgivning, men der er det venteliste til slutten av januar, og jeg er i tvil om vi har godt av å holde på sånn her frem til da. Etter diskusjoner har jeg et behov om å snakke ut om ting, og finne ut hva som egentlig har skjedd, å få en avslutning på diskusjonen, mens samboer bare er sur å ikke vil prate om noe som helst. Så jeg føler meg bare kjempe forvirret da jeg ikke vet hva jeg kan gjøre for å unngå diskusjon. Samtidig som jeg føler at jeg ikke får rom til å "være gravid", jeg får ikke forståelse når hormonene tar overhånd, og jeg har ikke tid til å syntes synd på meg selv. Jeg har også en jobb som ringevikar som er ganske slitsom, og har nå tatt meg mange sykedager fordi det er så mye som fåregår og jeg rett å slett ikke orker noe for tiden. Jeg skulle ønske jeg bare kunne fikse alt.. Nei ble langt dette her, men måtte bare få det ut..