redd/bekymret

[mellow]

Er det bare meg som er litt redd om dagen? Jeg er redd for at det plutselig ikke skal være noe mer inni der. Hver gang jeg går på do så er jeg redd for at det skal være blod på papiret. Spesielt hvis jeg har hatt litt ekstra vondt i magen rett før.Jeg kjenner at jeg er redd for å glede meg for mye tilfelle noe skjer. Jeg har til og med avstått fra sex (penetrering) siden eggløsningen. Sist gang jeg hadde en SA hadde jeg sex dagen før, og det er selvsagt ikke sikkert at det har noen sammenheng what so ever, men jeg blir litt redd selvom. Derfor koser vi oss på andre måter naturligvis. Tipper jeg konmer til å holde det slik noen uker til just in case. Jeg tør ikke trene heller, redd for at det kan ha noe å si. Og når alt kommer til alt bruker jeg nok mer energi på å bekymre meg til at alt det andre sikkert ikke ville hatt noe å si i forhold men sånn er det..

Kanskje det blir bedre etter første legebesøket. Og antakeligvis for hver dag som går. Jeg er bare veldig redd for at noe skal skje.. når man ikke føler "liv" inni der så vet man jo ikke om ting er greit eller hva.

Hva gjør dere for å fjerne bekymringene?

 

[Bonia]

Jeg tenker som så at livet mitt må gå videre. Jeg tenker meg om, men gjør alt som jeg ellers gjør. Trener, gjør husarbeid, har sex, alt. Om spiren ikke tåler det, så tenker jeg at den uansett ikke hadde vært levedyktig.

 

[Barn_2]

Det kan ikke være noe godt å ha det sånn jeg kan ikke sette meg inn i de følelsene for jeg tenker sånn at hvis jeg begynner å blø så er det en grunn og da er det en mening med det, og skulle det gå galt så prøver vi igjen mentalitet.
Håper tankene og følelsene endrer seg for deg, så du kan begynne å nyte i steden for å være bekymret

 

[MarsMamma2015]

Er det bare meg som er litt redd om dagen? Jeg er redd for at det plutselig ikke skal være noe mer inni der. Hver gang jeg går på do så er jeg redd for at det skal være blod på papiret. Spesielt hvis jeg har hatt litt ekstra vondt i magen rett før.Jeg kjenner at jeg er redd for å glede meg for mye tilfelle noe skjer. Jeg har til og med avstått fra sex (penetrering) siden eggløsningen. Sist gang jeg hadde en SA hadde jeg sex dagen før, og det er selvsagt ikke sikkert at det har noen sammenheng what so ever, men jeg blir litt redd selvom. Derfor koser vi oss på andre måter naturligvis. Tipper jeg konmer til å holde det slik noen uker til just in case. Jeg tør ikke trene heller, redd for at det kan ha noe å si. Og når alt kommer til alt bruker jeg nok mer energi på å bekymre meg til at alt det andre sikkert ikke ville hatt noe å si i forhold men sånn er det..

Kanskje det blir bedre etter første legebesøket. Og antakeligvis for hver dag som går. Jeg er bare veldig redd for at noe skal skje.. når man ikke føler "liv" inni der så vet man jo ikke om ting er greit eller hva.

Hva gjør dere for å fjerne bekymringene?

Åååå, jeg er så innmari i samme båt som deg! Det samme skjedde med oss og nå klarer jeg ikke å unngå slitsomme, negative, redde tanker. Jeg har jo ingen råd, men ville bare si at jeg forstår deg utrolig godt og at du absolutt ikke er alene.. Samboeren er like redd for å gjøre noe galt som meg, så er ikke akkurat noe "think positive" å få derfra heller, så vi veeeenter og venter på at tiden bare skal gå. Og det gjør den. Sakte!

 

[mellow]

Åååå, jeg er så innmari i samme båt som deg! Det samme skjedde med oss og nå klarer jeg ikke å unngå slitsomme, negative, redde tanker. Jeg har jo ingen råd, men ville bare si at jeg forstår deg utrolig godt og at du absolutt ikke er alene.. Samboeren er like redd for å gjøre noe galt som meg, så er ikke akkurat noe "think positive" å få derfra heller, så vi veeeenter og venter på at tiden bare skal gå. Og det gjør den. Sakte!

Det er vanskelig å endre tankegang når man vil noe så inderlig Og ja, tida går, men sakte! Den går ihvertfall fremover, og for hver dag som går jo mindre sjanse er det for at noe skal skje. Prøver å finne meg selv på det. Får håpe vi roer oss litt mer etterhvert som tiden går

 

[Tadewi]

Er veldig nervøs og redd selv, gleder meg til tidlig UL i uke 12 for vet det kommer til å roe meg ned hundre hakk. Er ingen god følelse å gå rundt med, men prøver å holde meg opptatt med noe hele tida slik at jeg ikke skal tenke på det. Det som skjer det skjer. Håper vi alle kommer oss i mål med de små spirene våre og at vi i november har noen små nydelige babyer å kose på

 

[mellow]

Er veldig nervøs og redd selv, gleder meg til tidlig UL i uke 12 for vet det kommer til å roe meg ned hundre hakk. Er ingen god følelse å gå rundt med, men prøver å holde meg opptatt med noe hele tida slik at jeg ikke skal tenke på det. Det som skjer det skjer. Håper vi alle kommer oss i mål med de små spirene våre og at vi i november har noen små nydelige babyer å kose på

får håpe det ja har du ordnet deg ultralyd allerede?

 

[Tadewi]

får håpe det ja har du ordnet deg ultralyd allerede?

Jeg skal ringe å bestille neste uke, tar ikke sjansen på at han har fulle timer, han er vissnok veldig populær

 

[Wildberg]

det er veldig normalt å føle det sånn. Lest litt om SA for jeg også tenker at det skal skje noe med meg også. Har lest at det er ingenting du kan gjøre for å forhindre SA, bortsett fra røyking, alkohol og rusmidler. Du må leve normalt og skulle det skje en SA er det som oftest et ikke levedyktig foster du bærer på. de fleste SA skjer når du får mensen og sjeldent etter uke 8. Det kan skje men mest sannsynlig ikke...