Redd andres reaksjoner!

[Lillefrø2017]

Noen her som er redd for reaksjoner fra di rundt seg når man deler nyheten om baby etterhvert?

Hva har dere tenkt å gjøre?
Hvordan vil dere si det?
Hvordan bygger dere dere opp mot det? (Psykisk)

Jeg er selv i jobb, vi har kjøpt hus og tingene er mer eller mindre på plass. Eneste er at vi ikke har vært sammen så lenge. Men ting er MYE mer stabilt enn det var når jeg ble gravid med dattera mi på 3. Uansett så vet jeg foreldrene mine kommer til å fly i taket, å det gjør meg så trist. Vet ikke hvordan jeg skal håndtere det.

Er det noen som har generelle råd eller noen som har tenkt på det for deres egen del, så setter jeg veldig pris på at dere deler med meg

 

[Marrylou]

Jeg ble faktisk skuffet over min bestevenninne sin reaksjon. Tror hun misliker min kjære uten at hun sier dette til meg.
Men veit du hva- jeg tenkte bare , "f*** heller! Jeg gleder meg- d skal ikke noen kunne ta fra meg! Jeg er ikke avhengig av anerkjennelsen til noen andre enn min partner!"
Prøv å se om du kan tenke noe av d samme? Tenk tanker som gjør deg sterk

 

[Pedal]

Noen her som er redd for reaksjoner fra di rundt seg når man deler nyheten om baby etterhvert?

Hva har dere tenkt å gjøre?
Hvordan vil dere si det?
Hvordan bygger dere dere opp mot det? (Psykisk)

Jeg er selv i jobb, vi har kjøpt hus og tingene er mer eller mindre på plass. Eneste er at vi ikke har vært sammen så lenge. Men ting er MYE mer stabilt enn det var når jeg ble gravid med dattera mi på 3. Uansett så vet jeg foreldrene mine kommer til å fly i taket, å det gjør meg så trist. Vet ikke hvordan jeg skal håndtere det.

Er det noen som har generelle råd eller noen som har tenkt på det for deres egen del, så setter jeg veldig pris på at dere deler med meg

Jeg er så heldig at jeg føler meg helt sikker på at de jeg forteller det til blir glade Syns det er rart at om du er glad for å være gravid, hvorfor skulle ikke de rundt deg?
Hva er grunnen til at du tror foreldrene dine vil fly i taket?

Det er dere som skal ha barn og prøv å fokusere på det. Ville kanskje ikke delt det med en gang til de som du ikke tror blir kjempeglade, så kan dere kose dere med hemmeligheten litt ekstra men om det gnager på deg, så fortell, også får de lengre tid til å venne seg til tanken. De absolutt aller fleste gleder seg jo når det lille nurket kommer til verden

 

[Lullaby91]

Føler virkelig med deg, er i en lignende situasjon hvor tidspunktet og omstendighetene kunne vært ekstremt mye bedre. Jeg gruer meg skikkelig til å fortelle det til familien, for jeg vet også at de kommer til å fly i taket. Det er veldig synd, men dessverre er det bare sånn. Jeg håper vi kommer oss igjennom det på en god måte <3 Jeg tenker utrolig mye på det og aner ikke hvordan jeg skal gripe det an, så om du kommer frem til en god strategi får du skrike ut! Sender deg en stor klem <3

 

[Lillafrosk]

Tjæ. Var litt redd for sjefens reaksjon, men hun klappet meg på skuldra og gratulerte. Foreldrene mine vet ikke enda - de skal få TUL bilde til julemorgenen. Håper da på de blir glade. Fikk god støtte fra dem da jeg var 16 og gravid. Denne gangen er jeg 24 og har jobb, så.. det er jo et bedre utgangspunkt

 

[Trultemor88]

Jeg var kjempe redd for å fortelle det til sjefen ,Men hun gav meg en kjempe klem og virket veldig glad. Jeg tror at ofte så frykter vi det verste og så skjer det ikke Nå vet ikke jeg hvorfor foreldrene dine skulle flydd i taket, kan jo være en grunn som ikke vi vet, men om du prater med dem så ordner det seg sikkert

 

[Lillefrø2017]

Jeg er så heldig at jeg føler meg helt sikker på at de jeg forteller det til blir glade Syns det er rart at om du er glad for å være gravid, hvorfor skulle ikke de rundt deg?
Hva er grunnen til at du tror foreldrene dine vil fly i taket?

Det er dere som skal ha barn og prøv å fokusere på det. Ville kanskje ikke delt det med en gang til de som du ikke tror blir kjempeglade, så kan dere kose dere med hemmeligheten litt ekstra men om det gnager på deg, så fortell, også får de lengre tid til å venne seg til tanken. De absolutt aller fleste gleder seg jo når det lille nurket kommer til verden

Jeg var gravid i sommer også, men mistet, å da ble di veldig sinna når jeg fortalte hva som skjedde.

Var nok fordi det var tidlig i forholdet og at jeg ikke har så stor stilling (43%).

Er mest redd fordi med ho på 3 så var mamma helt fraværende fremtil ho ble 1. Å det sleit på meg igjennom hele graviditeten, og det første året at hun ikke ville ha noe med oss å gjøre. Så nå er jeg redd det blir det samme igjen.

Tusen takk for gode råd ♡ vi skal prøve å holde det hemmelig så lenge som mulig å kose oss sammen! For vi er veldig lykkelig ♡

 

[Pedal]

Jeg var gravid i sommer også, men mistet, å da ble di veldig sinna når jeg fortalte hva som skjedde.

Var nok fordi det var tidlig i forholdet og at jeg ikke har så stor stilling (43%).

Er mest redd fordi med ho på 3 så var mamma helt fraværende fremtil ho ble 1. Å det sleit på meg igjennom hele graviditeten, og det første året at hun ikke ville ha noe med oss å gjøre. Så nå er jeg redd det blir det samme igjen.

Tusen takk for gode råd ♡ vi skal prøve å holde det hemmelig så lenge som mulig å kose oss sammen! For vi er veldig lykkelig ♡

Så lenge dere er lykkelige og gleder dere, så er det viktigst! Om det blir tøft med moren din, så får dere stå i det sammen. Også får moren din bruke litt tid på å bli vant til tanken...

 

[Mummitrollspiren]

Syns du er tøff
Kan ikke skjønne hvorfor man skal få så mye motgang på noe som er så fantastisk, ting blir ikke bedre om familien ikke støtter opp.
Her får du bare si det som det er å si at om de ikke gleder seg sammen med deg så for det bare være.
Si at du har vært redd for deres reaksjon pga av det som skjedde sist.
Hvor lenge dere har vært sammen skal ikke ha noe med saken å si, du har jo alt klart å ingenting kan stoppe deg nå
Jeg har heller ikke vært sammen med samboern min så lenge som andre har vært når de begynner med planlegging av barn, men vi har ventet til jeg fikk fast jobb å vi har kjøpt hus.
Tror foreldrene mine blir veldig glad men om de ikke blir det så får de bare tenke sitt, dette har jeg drømt om store deler av livet mitt å ingen kan ta ifra meg den gleden nå.
Ikke la noen ta gleden din heller, gled deg sammen med din kjære å de som støtter deg
Vi støtter deg alle sammen, stor klem

 

[Beths]

Fjern problemstilling for meg. Helt forventa at vi får et barn til. Er du veldig ung siden foreldrene dine har et ord med i laget? Det at dere har vært sammen kort tid er vel ikke så farlig hvis alt er på stell?

 

[Lillefrø2017]

Syns du er tøff
Kan ikke skjønne hvorfor man skal få så mye motgang på noe som er så fantastisk, ting blir ikke bedre om familien ikke støtter opp.
Her får du bare si det som det er å si at om de ikke gleder seg sammen med deg så for det bare være.
Si at du har vært redd for deres reaksjon pga av det som skjedde sist.
Hvor lenge dere har vært sammen skal ikke ha noe med saken å si, du har jo alt klart å ingenting kan stoppe deg nå
Jeg har heller ikke vært sammen med samboern min så lenge som andre har vært når de begynner med planlegging av barn, men vi har ventet til jeg fikk fast jobb å vi har kjøpt hus.
Tror foreldrene mine blir veldig glad men om de ikke blir det så får de bare tenke sitt, dette har jeg drømt om store deler av livet mitt å ingen kan ta ifra meg den gleden nå.
Ikke la noen ta gleden din heller, gled deg sammen med din kjære å de som støtter deg
Vi støtter deg alle sammen, stor klem

Wow! Så utrolig herlig du er ! Tusen takk for gode ord! Det er så utrolig godt å ikke føle seg alene

Når man går å bærer på denne hemmeligheten alene er det så lett at tankene løper sitt eget kjør, å man ender opp med di negative istedenfor di positive

Igjen tusen hjertelig takk! For et godt menneske du er! Stor klem til deg ♡

 

[Lillefrø2017]

Så lenge dere er lykkelige og gleder dere, så er det viktigst! Om det blir tøft med moren din, så får dere stå i det sammen. Også får moren din bruke litt tid på å bli vant til tanken...

Takk! Svigermor tar det nok helt motsatt, så støtte og glede får vi nok fra andre om ikke min familie tusen takk for at du tok deg tid til å svare

 

[Lillefrø2017]

Føler virkelig med deg, er i en lignende situasjon hvor tidspunktet og omstendighetene kunne vært ekstremt mye bedre. Jeg gruer meg skikkelig til å fortelle det til familien, for jeg vet også at de kommer til å fly i taket. Det er veldig synd, men dessverre er det bare sånn. Jeg håper vi kommer oss igjennom det på en god måte <3 Jeg tenker utrolig mye på det og aner ikke hvordan jeg skal gripe det an, så om du kommer frem til en god strategi får du skrike ut! Sender deg en stor klem <3

Huff! Da får vi tenke at vi hvertfall har hverandre som er i samme båt vet ikke om det er noen trøst, men når jeg fikk ho på 3 var jeg ikke i jobb, hadde ingen utdannelse, vi levde kun på hans lønn (mekaniker), bodde i leilighet vi leide av foreldrene mine for 2000 i mnd, forholdet vårt holdt på å rakne fra før jeg ble gravid og jeg var veldig ustabil psykisk å gikk i behandling.

Men nå etter noen år har jeg jobb, skal ta lære i tillegg til den faste stillingen jeg har på 43%, jeg leier leilighet der jeg betaler 8000 i mnd fremtil vi flytter sammen i huset, meg å nåværende kjæreste har det veldig fint sammen og jeg er psykisk stabil. Klarer å håndtere alt i hverdagen å i tillegg har jeg et kjempe fint forhold med faren til ho på 3, og hun er et fantastisk barn som lyser av trygghet å kjærlighet

Poenget mitt er det : Fordi om ting ikke er helt på plass for øyeblikket betyr det ikke at det ikke kommer til å bli det jeg vet det du føler ikke er helt riktig nå kommer til å bli bedre

Sender deg en stor klem å masse lykkeønskninger! Dette klarer du

 

[Lykketreff]

Så leit at det skal være sånn men jeg syns dere burde glede dere og kose dere masse med graviditet og baby, og prøve å ikke tenke på hva moren din mener. Hvis hun vil gå glipp av denne fantastiske perioden så er det faktisk hun som taper på det.

Jeg ville nok satt meg ned med henne og snakket ordentlig om det når du deler nyheten, og kanskje også fokusert på hva du skal fortelle treåringen hvis bestemor plutselig forsvinner ut av livet hennes. Det er kanskje ikke helt greit for en liten en å forstå.

Håper det går bedre enn du tror, og godt å høre at du har støtte fra svigerfamilien! Alle her i huset er på din side masse lykke til!!

 

[9910grl_86]

Da vi ble gravid med første hadde vi vært sammen i 3 mnder, og svigermor var den som mislikte dette mest. Hun skulle ha meg til å ta abort helt fram til jeg var 6 mnd på vei. Hun har aldri vært den som stiller opp. Nå har vi vært sammen i 10 år, og venter nr 2. Svigermor ble kjempe glad og alt det der, men jeg vet enden på visa. Det blir det samme opplegget på nytt. Eneste forskjellen er at vi har flyttet over 100 mil unna, så jeg slipper heldigvis å bekymre meg over hvordan det skal gå med hun rundt oss.
Har ei mor som stille opp nok for begge, om ikke mer, så priser meg lykkelig der.

Nyt graviditeten og babyen når den kommer. Med støtte fra en side kommer man langt

 

[Lillefrø2017]

Jeg ble faktisk skuffet over min bestevenninne sin reaksjon. Tror hun misliker min kjære uten at hun sier dette til meg.
Men veit du hva- jeg tenkte bare , "f*** heller! Jeg gleder meg- d skal ikke noen kunne ta fra meg! Jeg er ikke avhengig av anerkjennelsen til noen andre enn min partner!"
Prøv å se om du kan tenke noe av d samme? Tenk tanker som gjør deg sterk

Så kjedelig! Trist at det "familien" man velger selv ikke støtter opp om en håper det snur for deg etterhvert tusen takk for tipset! Er den tanken som holder meg ovenpå

 

[Lillefrø2017]

Jeg var kjempe redd for å fortelle det til sjefen ,Men hun gav meg en kjempe klem og virket veldig glad. Jeg tror at ofte så frykter vi det verste og så skjer det ikke Nå vet ikke jeg hvorfor foreldrene dine skulle flydd i taket, kan jo være en grunn som ikke vi vet, men om du prater med dem så ordner det seg sikkert

Så godt at det gikk bedre enn du forventet det er alltid gøy når det går den veien sjefen min ble veldig glad å tar masse hensyn, så det er jo kjempe deilig

 

[Lillefrø2017]

Fjern problemstilling for meg. Helt forventa at vi får et barn til. Er du veldig ung siden foreldrene dine har et ord med i laget? Det at dere har vært sammen kort tid er vel ikke så farlig hvis alt er på stell?

Jeg er 25, men har foreldre som mener di har veldig mye di skulle sakt til alt jeg gjør jeg syns selv det går fint, men er veldig mottagelig for meningene til folk rundt meg

 

[lykke_liten]

Ideelt sett så hadde nok mamma ment jeg skulle ha venta da jeg ikke har fast jobb. (Har kun to ringevikarer jobber). Men jeg har sliti i tre år, hatt operasjoner og fikk vite at eneste muligheten min var prøverør. Mamma vet dette så tror hun kommer til p bli kjempe glad

 

[Lulalei88]

Jeg ser for meg at våre foreldre (på begge sider) nok helst hadde sett at vi hadde venter noen år etter at jeg begynte i jobb nå i august, etter å ha vært student i 3 år, og var hjemmeværende med barna før det. Men barna våre er 7 og 5 år nå, og vi vil helst ikke ha større alders gap mellom dem og den siste.