Redd 3 åring

[Starflower]

3 åringen har begynt å bli redd for absolutt alt. Åpne rom er skumle, mørket er skummelt, oppvaskmaskinen er skummel når den vasker. Hun har til og med begynt å bli redd for å sitte med ryggen mot døråpningen inn til stua når vi spiser frokost. Jeg prøver å si at jeg skjønner at det kan være litt skummelt, men mamma er her å passer på, det er ingenting farlig der. Så kan jeg spør om hun vil at vi skal gå å se sammen at det ikke er noe der. Oppvaskmaskinen har jeg åpnet og forklart og vist at bare vasker.

Jeg skjønner at dette er en fase de aller fleste barn vil gå igjennom og en fase som for veldig mange kan vare veldig lenge, men er det noen tips og triks for hva jeg kan gjøre for å bedre dette for henne?
Nå er det blitt så ille at hun våkner flere ganger om nettene med mareritt og kommer inn til oss og ikke vil sove i sin egen seng. Vi har prøvd å gjøre sengen til et litt lunere sted, hvor hun har fått sånn telt over som skal gjøre at hun føler seg litt tryggere, men det virker ikke som det hjelper. Hun har masse lys på og vi har lys på gangen.

På forhånd takk for tips!

 

[Nightfall]

3 åringen har begynt å bli redd for absolutt alt. Åpne rom er skumle, mørket er skummelt, oppvaskmaskinen er skummel når den vasker. Hun har til og med begynt å bli redd for å sitte med ryggen mot døråpningen inn til stua når vi spiser frokost. Jeg prøver å si at jeg skjønner at det kan være litt skummelt, men mamma er her å passer på, det er ingenting farlig der. Så kan jeg spør om hun vil at vi skal gå å se sammen at det ikke er noe der. Oppvaskmaskinen har jeg åpnet og forklart og vist at bare vasker.

Jeg skjønner at dette er en fase de aller fleste barn vil gå igjennom og en fase som for veldig mange kan vare veldig lenge, men er det noen tips og triks for hva jeg kan gjøre for å bedre dette for henne?
Nå er det blitt så ille at hun våkner flere ganger om nettene med mareritt og kommer inn til oss og ikke vil sove i sin egen seng. Vi har prøvd å gjøre sengen til et litt lunere sted, hvor hun har fått sånn telt over som skal gjøre at hun føler seg litt tryggere, men det virker ikke som det hjelper. Hun har masse lys på og vi har lys på gangen.

På forhånd takk for tips!

Vi har hatt en liten sånn fase her. Og vi har framsnakka mye det hun er redd for. For eksempel så er hun redd for mørket, og vi har snakka masse om hvor fint mørket er for da kan du se stjernene og månen, og hvor fine små lys blir. De kan man jo ikke se når det er helt lyst, osv.

Når det er sagt, så har ikke noe av dette hjulpet på natta da hun våkner. Da er hun nok for trøtt til å prøve å tenke rasjonelt. Nå våkner vår om natta hver natt uansett da. Det skjedde selv når hun ikke var redd også…

 

[To be announced]

Kjenner jeg ikke til med 3åringen vår. Har det skjedd noe, i barnehagen? Sett noe på tv?

 

[Starflower]

Kjenner jeg ikke til med 3åringen vår. Har det skjedd noe, i barnehagen? Sett noe på tv?

Mulig halloween har trigget noe. Men vi har snakket mye om at barna som kom bare hadde masker på osv. Jeg kan ikke huske at noen av de hun fikk se var direkte skumle og tonen var jo alltid koselig, men siden da har hun snakket veldig mye om “jenta i døra», men andre ting har også blitt skummelt, så jeg føler egentlig ikke det er noe spesielt som har skjedd heller, bare at det er en fase. Mulig din 3 åring ikke er like redd av seg eller ikke har «startet» helt enda også.

 

[HCS]

3 åringen har begynt å bli redd for absolutt alt. Åpne rom er skumle, mørket er skummelt, oppvaskmaskinen er skummel når den vasker. Hun har til og med begynt å bli redd for å sitte med ryggen mot døråpningen inn til stua når vi spiser frokost. Jeg prøver å si at jeg skjønner at det kan være litt skummelt, men mamma er her å passer på, det er ingenting farlig der. Så kan jeg spør om hun vil at vi skal gå å se sammen at det ikke er noe der. Oppvaskmaskinen har jeg åpnet og forklart og vist at bare vasker.

Jeg skjønner at dette er en fase de aller fleste barn vil gå igjennom og en fase som for veldig mange kan vare veldig lenge, men er det noen tips og triks for hva jeg kan gjøre for å bedre dette for henne?
Nå er det blitt så ille at hun våkner flere ganger om nettene med mareritt og kommer inn til oss og ikke vil sove i sin egen seng. Vi har prøvd å gjøre sengen til et litt lunere sted, hvor hun har fått sånn telt over som skal gjøre at hun føler seg litt tryggere, men det virker ikke som det hjelper. Hun har masse lys på og vi har lys på gangen.

På forhånd takk for tips!

Kjenner igjen noe av det samme med vår jente som blir tre på nyttårsaften. Plutselig mye som er skummelt, som hun ikke har brydd seg med før og mye mareritt. Mange jeg kjenner med større barn som har snakket om denne marerittfasen, så jeg har bare antatt at det er en fase som vil gå over. Snakker litt om at spøkelser og monstre bare finnes på tv osv når hun snakker om det, men ja, vanskelig å vite hva som er «riktig».

 

[Aaavinter]

Mulig halloween har trigget noe. Men vi har snakket mye om at barna som kom bare hadde masker på osv. Jeg kan ikke huske at noen av de hun fikk se var direkte skumle og tonen var jo alltid koselig, men siden da har hun snakket veldig mye om “jenta i døra», men andre ting har også blitt skummelt, så jeg føler egentlig ikke det er noe spesielt som har skjedd heller, bare at det er en fase. Mulig din 3 åring ikke er like redd av seg eller ikke har «startet» helt enda også.

Vår fikk dette ved ca 4,5 års alderen. Jeg tror heller ikke det hadde skjedd noe spessielt, virket mer som hun bare hadde god fantasi og hadde plusselig «oppdaget» at det var ting hun va var redd for.

Vi brukte lang tid på å prøve å trygge henne på de tingene hun var rett for, snakket mye om det, feks hun redd for «mørket» redd for å være alene i et rom i huset selv om vi var på rommet ved siden, var veldig slitsomt.

Vi opplevde til slutt at ingenting «funket» og med de tingene hun var redd for måtte vi til slutt kjøre litt «eksponeringsterapi» vi gikk forsiktig frem, men at hun måtte prøve å være alene på stua feks mens jeg gikk på do så fikk hun en liten premie ( klistermerke)

Det funker faktisk greit. Hun oppdaget etterhvert at det ikke var så skummelt likevell.

 

[GuestTos]

Uff det er ikke lett. Du må bare fortsette å vise at det ikke er farlig og erkjenne hennes følelser, som med feks: oi sier du det, hvordan da?" Osv. La henne få forklare seg, ikke bare bortforklare, men gå inn i det med henne. Det som er småting for oss kan være skummelt for dem.

Datteren vår kan plutselig våkne gråtende på natten og si skummelt, og når jeg spør hva som er skummelt, så sier hun alltid mannen på taket. Jeg sier jeg forstår det måtte vært skummelt å se enn arbeidermann på taket, men det er ingen som vil oss noe vondt, ikke i så store ord da, men mer i: ja mannen jobbet på taket, men han kommer ikke her, han er ikke farlig. Men mamma skjønner du ble redd."

Er nok en fase, husk hjernen deres er i utvikling, og uskyldige ting som feks peppa på tv kan bli skumle ting, og det er fordi hjernen prøve skille hva som faktisk er farlig og ikke.

 

[Starflower]

Uff det er ikke lett. Du må bare fortsette å vise at det ikke er farlig og erkjenne hennes følelser, som med feks: oi sier du det, hvordan da?" Osv. La henne få forklare seg, ikke bare bortforklare, men gå inn i det med henne. Det som er småting for oss kan være skummelt for dem.

Datteren vår kan plutselig våkne gråtende på natten og si skummelt, og når jeg spør hva som er skummelt, så sier hun alltid mannen på taket. Jeg sier jeg forstår det måtte vært skummelt å se enn arbeidermann på taket, men det er ingen som vil oss noe vondt, ikke i så store ord da, men mer i: ja mannen jobbet på taket, men han kommer ikke her, han er ikke farlig. Men mamma skjønner du ble redd."

Er nok en fase, husk hjernen deres er i utvikling, og uskyldige ting som feks peppa på tv kan bli skumle ting, og det er fordi hjernen prøve skille hva som faktisk er farlig og ikke.

Vi hadde en periode tidligere som var veldig konkret. Hun var livredd for trollet. Så prøvde vi å «snakke» med trollet, si at det måtte gå hjem for her bor vi, men det endte til slutt med at vi bare måtte si at det er ikke noe troll der, men jeg forstår at det hadde vært litt skummelt om det var det. For alt ble troll, selv når vi kjørte bil så fulgte trollet etter og hun ropte gå vekk troll.

Alt dette stammet fra eventyret bukkene bruse Da jeg skjønte det så snakket jeg med barnehagen og etter det så var det ikke snakk om noe troll mer. Men da ble det faktisk verre av å snakke om det på den måten. Etter å ha lest bukkene bruse på nytt skjønner jeg jo at hun har blitt redd da.

 

[BK92]

Vi hadde en lignende fase rundt 3.5, hun var redd for å være alene, redd for mørket, troll.. kunne ikke gå på kjøkkenet alene selvom det er vid åpen løsning til stua hvor vi satt. Det varte rundt 2 måneder. Vi snakket om hva hun var redd for og rasjonaliserte det, og om følelsen av frykt.. men tror egentlig ikke det var løsningen, hun har nok bare vokst det av seg tror jeg Nå går hun gjerne alene ned i mørk kjeller.