Reborn barnedukker

G

galskap

Guest
Jeg kjenner ei som har tre slike reborn dokker,. Hun steller dem, bader dem, gir dem "mat", skifter bleie på dem, går tur med dem i vogna på butikken osv osv. Come on! Er det bare jeg som syntes dette er merkelig?? Hun er singel, ung og barnløs, mange år foran seg til å få barn, men hun vil ikke ha ett ekte barn sier hun. Vil ikke ha en partner og ett familieliv. Huset hennes er innredet med barnerom der "babyene" hennes har hver sin seng, vippestoler, babygym, vogn, stellebord og ett skap med babyklær. Babyleker og bøker har hun også liggende rundt om i huset sammen med tåteflasker og smokker, stelleprodukter, smekker, bleier og alt dill dall du kan tenke deg en baby trenger. Det ser virkelig ut som det bor barn der!!! Hun kan finne på å ringe meg å be oss på "barseltreff" og trilleturer. Jeg har en baby på fire mnd så hun sier våre barn er jevngamle og bestevenner. Hun vurderte til og med å melde seg på babysvømming sammen med oss!! Så mitt spørsmål; kan denne dama få hjelp noe sted? Please call Dr. Phil lissom
 
Huff, er dette helt sant??
Kan virkelig en voksen frisk person holde på slik? Mener ikke å dømme, men dette vil jeg lære mer om!
Har hun vanlig jobb? Er hun åpen med «alle» om dette?
Og hvordan reagerer familie og venner på dette?
Aldri hørt om disse dukkene jeg.
Hva om en gammel dame liksom kommer bort på butikken og vil titte i vognen, hvordan forklarer hun det da?
 
Kanskje dette blir løsningen for oss, dersom vi ikke blir enige om antall barn?
 
Cosacita skrev:
Dukkene er veldig naturtro, da. Vi er veldig usikre på om vi skal ha tredjemann eller ikke, så dette kan være løsningen for oss også!
Klikk for å utvide …

Er det du eller han som vil ha nr tre? Eller er begge usikre? Her var vi begge bestemt på at to var passe, men jeg er veldig i tvil! Selv etter tøft svangerskap og fødsel/keisersnitt. Trenger jo ikke bestemme oss enda, da hun er baby foreløpig. Men at for meg at vi ender i en situasjon hvor jeg ønsker nr tre og han ikke :p
 
Jeg synes det er kjemperart , ikke noe for meg hverken da vi var ufrivillig barnløse eller nå når vi ikke klarer å få nr to
 
Lisaa1234 skrev:
Huff, er dette helt sant??
Kan virkelig en voksen frisk person holde på slik? Mener ikke å dømme, men dette vil jeg lære mer om!
Har hun vanlig jobb? Er hun åpen med «alle» om dette?
Og hvordan reagerer familie og venner på dette?
Aldri hørt om disse dukkene jeg.
Hva om en gammel dame liksom kommer bort på butikken og vil titte i vognen, hvordan forklarer hun det da?
Klikk for å utvide …

Det er mange i verden som bruker disse dukkene som en slags personlig terapi. Se gjerne denne dokumentaren for mer info :) Finnes hele internettsamfunn for de som lager, bestiller og lever av og med dukkene. Synes noen av de er fryktelig triste historier, men samtidig er det jo fint å se at folk finner terapi i det... :)
https://www.youtube.com/watch?v=sGl7fRz57Q8
 
LilleUllsokk skrev:
Er det du eller han som vil ha nr tre? Eller er begge usikre? Her var vi begge bestemt på at to var passe, men jeg er veldig i tvil! Selv etter tøft svangerskap og fødsel/keisersnitt. Trenger jo ikke bestemme oss enda, da hun er baby foreløpig. Men at for meg at vi ender i en situasjon hvor jeg ønsker nr tre og han ikke :p
Klikk for å utvide …

Vi vil vel egentlig ha en nr 3 begge to, men treåringen er så aktiv og døv at iblant så frister det lite å ha en baby i tillegg :p
Har god tid til å bestemme dere, da, siden yngste er baby enda :)
 
Cosacita skrev:
Vi vil vel egentlig ha en nr 3, men treåringen er så aktiv og døv at iblant så frister det lite å ha en baby i tillegg :p
Har god tid til å bestemme dere, da, siden yngste er baby enda :)
Klikk for å utvide …

Ja, blir ikke med det første :) Hvis det blir så ønsker vi litt avstand mellom. Men vet ikke hvor lenge jeg tør å vente mtp alderen min, ref tråden om når man er for gammel for barn. Vet det er individuelt, men risikoen øker jo med økende alder.. Kanskje man bare skal være fornøyd med de to man har fått og glad det har gått sånn cirka OK totalt sett
 
LilleUllsokk skrev:
Ja, blir ikke med det første :) Hvis det blir så ønsker vi litt avstand mellom. Men vet ikke hvor lenge jeg tør å vente mtp alderen min, ref tråden om når man er for gammel for barn. Vet det er individuelt, men risikoen øker jo med økende alder.. Kanskje man bare skal være fornøyd med de to man har fått og glad det har gått sånn cirka OK totalt sett
Klikk for å utvide …

Ja, det er jo sant at risikoen øker jo med alder. Tror du må bare ta litt tiden til hjelp og kjenne på det etterhvert som babyen vokser :) Hvor gammel er du?
 
Cosacita skrev:
Ja, det er jo sant at risikoen øker jo med alder. Tror du må bare ta litt tiden til hjelp og kjenne på det etterhvert som babyen vokser :) Hvor gammel er du?
Klikk for å utvide …

Er «bare» 32 år, så er jo ikke så gammel sånn sett... Men føler at det er litt gambling å prøve på en til om 3-4 år.. Får se an litt! Eldste har hatt en del sykdom/operasjoner, men er nå en frisk gutt med et veldig godt hode :) yngste er jo bare noen uker, men bortsett fra litt liten, så virker hun frisk og fin.
 
Nordlys2018 skrev:
Det er mange i verden som bruker disse dukkene som en slags personlig terapi. Se gjerne denne dokumentaren for mer info :) Finnes hele internettsamfunn for de som lager, bestiller og lever av og med dukkene. Synes noen av de er fryktelig triste historier, men samtidig er det jo fint å se at folk finner terapi i det... :)
https://www.youtube.com/watch?v=sGl7fRz57Q8
Klikk for å utvide …
Oj, dette har jeg aldri hverken sett eller hørt! Får se den dokumentaren en dag. Men dukkene vokser vel ikke? Jeg skjønner ikke greia altså! Hehe!
 
Lisaa1234 skrev:
Oj, dette har jeg aldri hverken sett eller hørt! Får se den dokumentaren en dag. Men dukkene vokser vel ikke? Jeg skjønner ikke greia altså! Hehe!
Klikk for å utvide …

Nei, det er litt av greia også, en av historiene i dokumentaren jeg så for lenge siden (har dilla på rare dokus på youtube, don't ask :p ) er den til en eldre dame. Hennes datter har en sønn, og hun måtte flytte vekk fra der moren bodde. Så hun mistet både sin datter, og sitt barnebarn. De kunne bare se hverandre type 1-2 ganger i året om jeg ikke husker feil, og hun hadde forferdelig tungt for dette. Så hun fikk en sånn babydukke som var formet som barnebarnet når han var i den alderen som han var i når de enda bodde i nærheten. Og det gir henne trøst og trygghet, fra det traumet av at datteren flyttet vekk med barnebarnet. Hun har nok noen uoppgjorte issues i sitt liv, men om dukka hjelper så hvorfor ikke :)
 
Det er jo som regel noe oppi hode på sånne folk. Det er en trøst en behandling ol .
Det er vel ikke lett å be ho gå i terapi heller...så lenge ingen andre plages burde det være ok. Samtidig er det ikke ok, fordi det er ikke "normalt" og man kan vel til slutt bli små gærn . Det er jo ofte slik det blir.

Ofte sitter det igjen med ting som har skjedd i barndommen osv. Hadde vel følt det cripy selv om Venninda mi begynte sånn...

Vanskelig tema synes jeg ...
 
De skader jo ingen med dette. Hvis de får ro, mening, terapi mm av dette, tenker jeg at det er bra.
 
galskap skrev:
Jeg kjenner ei som har tre slike reborn dokker,. Hun steller dem, bader dem, gir dem "mat", skifter bleie på dem, går tur med dem i vogna på butikken osv osv. Come on! Er det bare jeg som syntes dette er merkelig?? Hun er singel, ung og barnløs, mange år foran seg til å få barn, men hun vil ikke ha ett ekte barn sier hun. Vil ikke ha en partner og ett familieliv. Huset hennes er innredet med barnerom der "babyene" hennes har hver sin seng, vippestoler, babygym, vogn, stellebord og ett skap med babyklær. Babyleker og bøker har hun også liggende rundt om i huset sammen med tåteflasker og smokker, stelleprodukter, smekker, bleier og alt dill dall du kan tenke deg en baby trenger. Det ser virkelig ut som det bor barn der!!! Hun kan finne på å ringe meg å be oss på "barseltreff" og trilleturer. Jeg har en baby på fire mnd så hun sier våre barn er jevngamle og bestevenner. Hun vurderte til og med å melde seg på babysvømming sammen med oss!! Så mitt spørsmål; kan denne dama få hjelp noe sted? Please call Dr. Phil lissom
Klikk for å utvide …
Jeg synes det er DRIIIITWEIRD! Og hadde styrt langt unna om en av mine venninder begynte med det der!!

Ta med dokka på babysvømming?? !!??
Nei, her er det no issues. Psykolog er å anbefale! Kanke gå rundt med ei dokke som om det er en baby. Craaaaazyyyy
 
Jeg synes de dokkene er dritskumle og jeg får litt frysninger og spasmer av å tenke på å møte på folk som er ute med sånne.
Jeg er livredd porselensdokker da, og da dokker som er laget for å se ut som ekte babyer.. hold seg hjemme med dem, for jeg kommer til å lete etter nærmeste ostehøvel og flerre av meg huden for å sjekke at det ikke bare et av mine mareritt.. :oops:

Har hørt og lest mye om det, og jeg skjønner at det er terapeutisk for noen, men jeg klarer ikke tanken på dem. Gives me the creeps.

Tror mannen hadde avslutta prøving om jeg foreslo en sånn :confused:
 
Nordlys2018 skrev:
Nei, det er litt av greia også, en av historiene i dokumentaren jeg så for lenge siden (har dilla på rare dokus på youtube, don't ask :p ) er den til en eldre dame. Hennes datter har en sønn, og hun måtte flytte vekk fra der moren bodde. Så hun mistet både sin datter, og sitt barnebarn. De kunne bare se hverandre type 1-2 ganger i året om jeg ikke husker feil, og hun hadde forferdelig tungt for dette. Så hun fikk en sånn babydukke som var formet som barnebarnet når han var i den alderen som han var i når de enda bodde i nærheten. Og det gir henne trøst og trygghet, fra det traumet av at datteren flyttet vekk med barnebarnet. Hun har nok noen uoppgjorte issues i sitt liv, men om dukka hjelper så hvorfor ikke :)
Klikk for å utvide …
Oj! Dette må jeg sette meg litt mere inn i skjønner jeg!
 
Helt greit vi har sære ting hjemme men hadde ikke vist meg offentlig slik:/
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp