Realistiske forventninger.

triinee

triinee

Elsker forumet
Inspirert av den tråden Sicily startet på Generell i natt, synes dere selv at dere har realistiske forventninger til det bli mamma for første gang?

For min egen del, så tror jeg ikke man aner hva man går til, at man aldri kan forberede seg godt nok, uansett hvor mye Gro Nylander eller Babyverden-diskusjoner man leser. Når det er sagt, så er jeg aboslutt for å høre på andres råd og benytte meg av andres erfaringer! Jeg suger til meg av de erfaringer familie og venner har gjort seg, vel vitende om at de kanskje ikke fungerer på min baby.

Jeg tror vi alle førstegangsgravide kommer til å måtte svelge noen kameler, ifht soving, amming og andre ting. Å ha forventninger som ikke skjer, tror jeg bare er helt naturlig [:)]
 
Jeg hadde vertfall ikke realistiske forventninger til graviditeten.. Jeg var faktisk så godtroenede at jeg trodde alt bare skulle gå glatt
og alt skulle bare være så rosa...
Så er spent på tiden etter, men tar det nok mer som det kommer, siden jeg ikke har peiling på hva jeg går til..
 
ORIGINAL: Tassen_2

nei tror ikke jeg har det hell.. første gang og 2 stk på en gang..

kan tenke meg hvordan det blir.. men om det blir slik vet jeg jo ikke.. ikke så mange å spør hell[:)]

 
du får dobbelt opp, du [:)]
 
Som jeg skrev på generell: kameler er for politikere. Syns ikke en førstegangser, enn hvor påståelig hun er, skal føle at hun må svelge kameler for å ha forventninger og planer. De fleste vet jo med seg selv at ting ikke alltid fungerer slik som en planlegger, men det skader ikke å tenke seg ut noen strategier før babyen kommer. Så kanskje de ikke fungerer på eget barn, men andre opplever at å være strategisk med leggerutiner faktisk fungerer. 

Joda, du kan sikte høyt ("min unge blir den perfekte lille som sover natten igjennom") og må jekke seg litt når babyen kommer, men skal man ikke ha gode forventninger til sin egen unge da?

Problemet med diskusjonen på generell er at det får noen til å virke så mye bedre enn andre, og skremmer kanskje 1. gangsere fra å spørre om hjelp. Noen får faktisk en unge som er vanskeligere enn normen (og deres frustrasjon og problemer er faktisk reelle).

[hr]
Såh da var det av hjertet: egne forventninger er små. Håper på faste rutiner men mest fokuserer jeg på min egen kropp og det å få den for megselv igjen. Vil være en god mor selvfølgelig, men håper for all del at jeg ikke føler meg som en dårlig mor hvis jeg gjør ting på min måte (og ikke nødvendigvis tar hensyn til hva andre synser og mener).
 
Jeg tror man skal ha forventninger til alt som skal foregå i livet, om det er at man er førstegangsfødende, begynner i ny jobb eller i et nytt forhold. Og at man har forventninger til svangerskapet, fødsel og det å bli mor er vel bare naturlig. Samme hvor mye man leser og hører på hva andre sier så blir det ikke alltid som man tror eller håper.
 
Jeg har lest litt på tråden til Sicily og orket rett og slett ikke lese alt, men det jeg tenker på er at ingen fra mai 2010 forsvarer henne. Hvorfor det? Jeg gidder ikke å forsvare noe jeg ikke er enig i altså, men mange her er jo enige i det meste hun sier (ihvertfall det jeg har observert).
 
Jeg er gammel i forhold til flere av dere og jeg venter min første. Jeg har selvsagt forventninger til hvordan det kommer til å bli. Jeg jobber til daglig i barnehage og har gjort det i 15 år snart, men allikevel må jeg nok svelge en del kameler når den tid kommer. Jeg er ikke perfekt og det tror jeg ikke noen andre er heller.
Selv om jeg er pedagog utdannet så er jeg sikker på at jeg gjør feil jeg også.
Og det tror jeg faktisk at Gro Nylander gjorde som førstegangsmor (om hun har barn da for det aner jeg ikke noe om). Og jeg tror at alle har falt i "førstegangsfeilene" som noen påstår at de ikke har gjort, selv i en alder på 16 år!!
 
jøss nå ble jeg nyskjerrig på den tråden![:D]
jeg hadde vel realistiske forventninger da jeg ventet vesla..men fikk meg noen overaskelser underveis som f.eks hvor trøtt en mamma faktisk kan bli, hvor ekstremt glad man kan bli i et lite vesen og hva hormoner kan jgøre med kropp og sinn.
 
ORIGINAL: Vilnus

Som jeg skrev på generell: kameler er for politikere. Syns ikke en førstegangser, enn hvor påståelig hun er, skal føle at hun må svelge kameler for å ha forventninger og planer. De fleste vet jo med seg selv at ting ikke alltid fungerer slik som en planlegger, men det skader ikke å tenke seg ut noen strategier før babyen kommer. Så kanskje de ikke fungerer på eget barn, men andre opplever at å være strategisk med leggerutiner faktisk fungerer. 

Joda, du kan sikte høyt ("min unge blir den perfekte lille som sover natten igjennom") og må jekke seg litt når babyen kommer, men skal man ikke ha gode forventninger til sin egen unge da?

Problemet med diskusjonen på generell er at det får noen til å virke så mye bedre enn andre, og skremmer kanskje 1. gangsere fra å spørre om hjelp. Noen får faktisk en unge som er vanskeligere enn normen (og deres frustrasjon og problemer er faktisk reelle).


[hr]

Såh da var det av hjertet: egne forventninger er små. Håper på faste rutiner men mest fokuserer jeg på min egen kropp og det å få den for megselv igjen. Vil være en god mor selvfølgelig, men håper for all del at jeg ikke føler meg som en dårlig mor hvis jeg gjør ting på min måte (og ikke nødvendigvis tar hensyn til hva andre synser og mener).

 
Jeg er helt enig med deg! For noen funker ditt, men for andre er datt en bedre måte! og ja, "svelge kameler" er et dårlig uttrykk her!
 
ORIGINAL: janpanmarsipan

Jeg tror man skal ha forventninger til alt som skal foregå i livet, om det er at man er førstegangsfødende, begynner i ny jobb eller i et nytt forhold. Og at man har forventninger til svangerskapet, fødsel og det å bli mor er vel bare naturlig. Samme hvor mye man leser og hører på hva andre sier så blir det ikke alltid som man tror eller håper.

Jeg har lest litt på tråden til Sicily og orket rett og slett ikke lese alt, men det jeg tenker på er at ingen fra mai 2010 forsvarer henne. Hvorfor det? Jeg gidder ikke å forsvare noe jeg ikke er enig i altså, men mange her er jo enige i det meste hun sier (ihvertfall det jeg har observert).

Jeg er gammel i forhold til flere av dere og jeg venter min første. Jeg har selvsagt forventninger til hvordan det kommer til å bli. Jeg jobber til daglig i barnehage og har gjort det i 15 år snart, men allikevel må jeg nok svelge en del kameler når den tid kommer. Jeg er ikke perfekt og det tror jeg ikke noen andre er heller.
Selv om jeg er pedagog utdannet så er jeg sikker på at jeg gjør feil jeg også.
Og det tror jeg faktisk at Gro Nylander gjorde som førstegangsmor (om hun har barn da for det aner jeg ikke noe om). Og jeg tror at alle har falt i "førstegangsfeilene" som noen påstår at de ikke har gjort, selv i en alder på 16 år!!

 
Fullstendig enig!
 
ORIGINAL: kolibri

jøss nå ble jeg nyskjerrig på den tråden![:D]
jeg hadde vel realistiske forventninger da jeg ventet vesla..men fikk meg noen overaskelser underveis som f.eks hvor trøtt en mamma faktisk kan bli, hvor ekstremt glad man kan bli i et lite vesen og hva hormoner kan jgøre med kropp og sinn.

 
Hehe. Essensen var at vi førstegangsmødre er en egen rase og vi har for store forventninger og at man går i ammefella, sovefella og diverse andre feller.
 
 
 
ORIGINAL: TrineBallerine

ORIGINAL: kolibri

jøss nå ble jeg nyskjerrig på den tråden![:D]
jeg hadde vel realistiske forventninger da jeg ventet vesla..men fikk meg noen overaskelser underveis som f.eks hvor trøtt en mamma faktisk kan bli, hvor ekstremt glad man kan bli i et lite vesen og hva hormoner kan jgøre med kropp og sinn.


Hehe. Essensen var at vi førstegangsmødre er en egen rase og vi har for store forventninger og at man går i ammefella, sovefella og diverse andre feller.



Åh, nei nyt tiden sier jeg bare, ingenting er som den første gangen[:D] Og hvis det ikke blir som man hadde tenkt så møter man det på en sunn måte. Tror ingen vet hvordan det er å være mamma før man faktisk er det..selv ikke Sicily[;)]
 
ORIGINAL: Tassen_2

nei tror ikke jeg har det hell.. første gang og 2 stk på en gang..

kan tenke meg hvordan det blir.. men om det blir slik vet jeg jo ikke.. ikke så mange å spør hell[:)]

 
Tror du klarer dette kjempe fint jeg Tassen_2. Det blir nok mye for deg, men tenk å stor glede de vil ha av hverandre [;)]
 
I familien min har både svangerskap og spedbarnstiden vært forholdsvis lik for alle, så jeg sammenlikner nok endel med hvordan mamma og søstern min osv har hatt det, vel vitende om at det ikke nødvendigvis blir sånn..

Litt urealistisk syn har jeg nok på det nye livet. Jeg ser det ennå i rosenrødt[:)]
Tror jeg vil være veldig sliten i ca et halvt år etter at jenta blir født, tror jeg blir mye hjemme, at en tur til parken blir langtur, og at vi får mindre tid til å være kjærester. Men som alle besteforeldre og foreldre i familien sier så lever vi allerede veldig rolige liv, vi liker å ordne i leiligheten og slappe av hjemme bedre enn å dra ut på fest osv, så mange mener at overgangen blir minimal for oss.

Blir spennende å se hvordan det blir, jeg vil uansett gå mot dette med positive tanker, og heller ha klart i bakhodet at det kan bli annerledes enn jeg tenker[:D]
 
Jeg er jo ikke førstegangs men svarer allikevel jeg.. [;)]
nÅ har jeg ikke lest den tråden dere snakker om på generelt, så svarer på det jeg ser her :)
Jeg er mer redd denne gangen for og ha urealistiske forventninger, for med tulla hadde jeg for lave forventninger husker jeg.... jeg forberedte meg på barseltårer, ammeproblemer, lite nattesøvn, kolikk, U name it, og når hu kom ut var hun bare en drøm og ha med og gjøre.. hu sov HELE natta igjennom fra vi var på sykehuset (altså dag 1), jeg måtte vekke henne innimellom fordi jeg holdt på og sprekke, og fikk hun lov sov hun til 12 på ettermiddagen...når det gjelder amming sugde hun seg fast før navlestrengen var kuttet og hang der til hun var 14 mnd , uten et eneste problem[:)] Hun gråt sjeldent, og alle kommenterte at "dere vet ikke hvordan det er ig ha baby dere", og nå trur jeg jammen meg de har rett, for jeg synes det er så vanskelig og ha de samme forventningene jeg hadde første gangen, når jeg skal igjennom det nå siden "jeg vet jo hvordan det er". Er jo nettop det jeg ikke gjør, sjangsen er rimelig stor for at lillegutt oppfører seg som en baby, med nattevåk , litt startvansker ifht ammeproblemer og magevondt... menmen, prøver og ikke tenke for mye på det, bare håper jeg ikke får meg en skikkelig smell hvis virkeligheten kommer å slår meg i trynet[8D] i tillegg har jdeg jo en fra før nå, og det gjør det vel ikke akkurat lettere det heller [;)][&:]

Sorry langt og sikkert rotete inlegg, men dette er noe jeg har gått og tenkt en del på, og derfor var det så deilig og få øst det ut [:D]
 
Trådene på generelt ble nok slettet. Alle i hop. Det jeg har lest ut i fra dem ble så si alle innleggene for usakelige og ikke bare gikk de på en spesiell person, men det gikk også på førstegangsmødre generelt.
 
ORIGINAL: janpanmarsipan

Trådene på generelt ble nok slettet. Alle i hop. Det jeg har lest ut i fra dem ble så si alle innleggene for usakelige og ikke bare gikk de på en spesiell person, men det gikk også på førstegangsmødre generelt.

så bra..leste noen av dem og de er drøye. Men så er jo egentlig hele generellforumet drøyt og da[:D]
 
Da jeg fikk minsten, så prøvde jeg å ha et ganske åpent sinn til hvordan det skulle bli. Jeg leste og Gro Nylander sin bok, og var jo her på BV, men alikevel så fikk jeg meg mange overraskelser, og har måttet endre mening om masse. Jeg hadde jo ingen erfaring med små barn fra før av, jeg hadde aldri vært passepike, og hadde vel skiftet 4-5 tissebleier før jeg fikk barn selv. Så hvordan skulle jeg da egentlig kunmne ha noen realistiske forventninger?

Man lærer av egne erfaringer, og de aller fleste av oss gjør feil innimellom, eller bommer litt på det vi trodde, kontra hvordan det ble.

Jeg synes heller vi skal la takhøyden, for hva man kan spørre om her inne, være høy, slik at folk i det hele tatt tør å spørre om ting de lurer på. Og ikke lar være fordi de er redd for å bli stemplet som "dumme" !
 
Fullstendig enig med deg!
 
ORIGINAL: janpanmarsipan

Trådene på generelt ble nok slettet. Alle i hop. Det jeg har lest ut i fra dem ble så si alle innleggene for usakelige og ikke bare gikk de på en spesiell person, men det gikk også på førstegangsmødre generelt.

 
det er jo bare helt forkastelig å skrive slikt da....[&:]   ALLE mødre har jo en gang vært førstegangsfødene! og jeg er sikker på at alle kommer til å gjøre en feil eller to eller tre, men alt går seg nok til etterhvert! som andre sier her, kan man jo ikke vite om det kommer til å bli akkurat slik du har tenkt, men det skader jo overhodet ikke å ha noen tanker i bakhodet om hvordan du vil gjøre det og ikke. Det kaller jeg bare å være godt forberedt :)
 
ORIGINAL: Tassen_2

nei tror ikke jeg har det hell.. første gang og 2 stk på en gang..

kan tenke meg hvordan det blir.. men om det blir slik vet jeg jo ikke.. ikke så mange å spør hell[:)]

 
dobbelt arbeid, men dobbel glede!!!! [;)]  du kommer nok til å klare deg kjempefint [:D]
 
ORIGINAL: Sommer2010

ORIGINAL: janpanmarsipan

Trådene på generelt ble nok slettet. Alle i hop. Det jeg har lest ut i fra dem ble så si alle innleggene for usakelige og ikke bare gikk de på en spesiell person, men det gikk også på førstegangsmødre generelt.


det er jo bare helt forkastelig å skrive slikt da....[&:]   ALLE mødre har jo en gang vært førstegangsfødene! og jeg er sikker på at alle kommer til å gjøre en feil eller to eller tre, men alt går seg nok til etterhvert! som andre sier her, kan man jo ikke vite om det kommer til å bli akkurat slik du har tenkt, men det skader jo overhodet ikke å ha noen tanker i bakhodet om hvordan du vil gjøre det og ikke. Det kaller jeg bare å være godt forberedt :)


Men hun sa at hun var glad hun ikke hadde gjort de førstegangsfeilene som alle andre hadde gjort for hun bodde hjemme hos mor og far og fordi hun hadde lest Gro Nylander sin bok.
Jeg tror nok ikke på det jeg da. Hun var 16 år da hun fikk sin første. Min mening om at hun ikke har gjort noe feil altså!!
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp