En stund siden jeg har vært her inne nå, ser det har kommet noen babyer allerede, så spennende!:)
Jeg gleder meg veldig til lillejenta kommer, men har liksom flere tanker/bekymringer omkring det med fødselen og alt rundt den denne gangen. Skulle jo tro at når man har vært gjennom det før, så er man roligere, men føler erfaringen er både på godt og vondt.
Jeg bekymrer meg ikke for selve smerten, det jeg tenker på denne gangen er heller at det skal gå veldig fort. Forrige gang tok det 8 timer fra første tegn, og det tok bare 1 time fra 4 cm åpning. Tenker at det plutselig er for seint å komme seg til sykehuset liksom. Jeg kjenner faktisk flere som har født hjemme pga. det, så det bekymrer meg litt. Og nå når vi har en toåring i hus som må plasseres et sted når fødselen starter, er det liksom ikke bare seg selv å tenke på.
Ble kanskje litt rotete dette innlegget, men er det noen som kjenner seg igjen, ev. har noen gode råd når det gjelder eldre søsken som må "settes bort"?
Jeg gleder meg veldig til lillejenta kommer, men har liksom flere tanker/bekymringer omkring det med fødselen og alt rundt den denne gangen. Skulle jo tro at når man har vært gjennom det før, så er man roligere, men føler erfaringen er både på godt og vondt.
Jeg bekymrer meg ikke for selve smerten, det jeg tenker på denne gangen er heller at det skal gå veldig fort. Forrige gang tok det 8 timer fra første tegn, og det tok bare 1 time fra 4 cm åpning. Tenker at det plutselig er for seint å komme seg til sykehuset liksom. Jeg kjenner faktisk flere som har født hjemme pga. det, så det bekymrer meg litt. Og nå når vi har en toåring i hus som må plasseres et sted når fødselen starter, er det liksom ikke bare seg selv å tenke på.
Ble kanskje litt rotete dette innlegget, men er det noen som kjenner seg igjen, ev. har noen gode råd når det gjelder eldre søsken som må "settes bort"?