Raserianfall...

forvirretmor

forvirretmor

Gift med forumet
Hva gjør dere når deres barn har raserianfall?

Her her yngste (20 måneder) anfall ganske ofte for tiden.Og de kommer av hva som helst,som f.eks at jeg tilbyr han et eple når han vil ha en appelsin.Han kaster seg i gulvet,sparker i alle retninger og hylskriker.
Jeg pleier vanligvis å ignorere hele oppstyret,tenker at jeg ikke vil belønne den type oppførsel med oppmerksomhet.Når han har roet seg kommer han til meg og vil sitte på fanget og det får han så klart lov til.

Hvordan løser dere dette "problemet"?

(Jeg trodde forresten at trass-alderen startet ved 3 år,men nå er jeg ikke så sikker lenger...)
 
Ingenting... Får bare ligge der.
 
Jeg har en snart toåring.

Jeg prøver å være i forkant.
Jeg merker han blir veldig sint når ting ikke går slik som han hadde tenkt seg. Så istedenfor å hente et eple til han, så spør jeg om han vil ha eple eller appelsin.

Og jeg prøver å aldri stille spørsmål jeg ikke vil ha svar på. Slik som: Skal vi gå hjem nå? Dersom vi uansett må gå hjem nå, så sier jeg heller "Nå skal vi gå hjem.". For jeg tenker at det må være ufattelig irriterende å svare på et spørsmål, og så blir svaret ditt bare totalt overkjørt uansett.

Ellers hjelper det veldig å møte med forståelse her. Alla: Ja, jeg ser at du blir veldig sint/frustert/irritert når ikke du får is. Da får han ord på følelsene sine som han ellers ikke ville klart å sette ord på selv.
 
ORIGINAL: Kickie

Jeg har en snart toåring.

Jeg prøver å være i forkant.
Jeg merker han blir veldig sint når ting ikke går slik som han hadde tenkt seg. Så istedenfor å hente et eple til han, så spør jeg om han vil ha eple eller appelsin.

Og jeg prøver å aldri stille spørsmål jeg ikke vil ha svar på. Slik som: Skal vi gå hjem nå? Dersom vi uansett må gå hjem nå, så sier jeg heller "Nå skal vi gå hjem.". For jeg tenker at det må være ufattelig irriterende å svare på et spørsmål, og så blir svaret ditt bare totalt overkjørt uansett.

Ellers hjelper det veldig å møte med forståelse her. Alla: Ja, jeg ser at du blir veldig sint/frustert/irritert når ikke du får is. Da får han ord på følelsene sine som han ellers ikke ville klart å sette ord på selv.
Sønnen min klarer ikke å si hverken eple eller appelsin[8D] Han bare peker også er det om å gjøre å gjette seg frem[8D]
 
ORIGINAL: forvirretmor

ORIGINAL: Kickie

Jeg har en snart toåring.

Jeg prøver å være i forkant.
Jeg merker han blir veldig sint når ting ikke går slik som han hadde tenkt seg. Så istedenfor å hente et eple til han, så spør jeg om han vil ha eple eller appelsin.

Og jeg prøver å aldri stille spørsmål jeg ikke vil ha svar på. Slik som: Skal vi gå hjem nå? Dersom vi uansett må gå hjem nå, så sier jeg heller "Nå skal vi gå hjem.". For jeg tenker at det må være ufattelig irriterende å svare på et spørsmål, og så blir svaret ditt bare totalt overkjørt uansett.

Ellers hjelper det veldig å møte med forståelse her. Alla: Ja, jeg ser at du blir veldig sint/frustert/irritert når ikke du får is. Da får han ord på følelsene sine som han ellers ikke ville klart å sette ord på selv.
Sønnen min klarer ikke å si hverken eple eller appelsin[8D] Han bare peker også er det om å gjøre å gjette seg frem[8D]


Men om han peker kan du vel løfte han opp så han kan peke på det han vil ha?
Eller holde et eple i en hånd, eller en appelsin i den andre og be han velge mellom de to?
 
ORIGINAL: Kickie

ORIGINAL: forvirretmor

ORIGINAL: Kickie

Jeg har en snart toåring.

Jeg prøver å være i forkant.
Jeg merker han blir veldig sint når ting ikke går slik som han hadde tenkt seg. Så istedenfor å hente et eple til han, så spør jeg om han vil ha eple eller appelsin.

Og jeg prøver å aldri stille spørsmål jeg ikke vil ha svar på. Slik som: Skal vi gå hjem nå? Dersom vi uansett må gå hjem nå, så sier jeg heller "Nå skal vi gå hjem.". For jeg tenker at det må være ufattelig irriterende å svare på et spørsmål, og så blir svaret ditt bare totalt overkjørt uansett.

Ellers hjelper det veldig å møte med forståelse her. Alla: Ja, jeg ser at du blir veldig sint/frustert/irritert når ikke du får is. Da får han ord på følelsene sine som han ellers ikke ville klart å sette ord på selv.
Sønnen min klarer ikke å si hverken eple eller appelsin[8D] Han bare peker også er det om å gjøre å gjette seg frem[8D]


Men om han peker kan du vel løfte han opp så han kan peke på det han vil ha?
Eller holde et eple i en hånd, eller en appelsin i den andre og be han velge mellom de to?
Jepp,men om jeg løfter opp feil ting først så er det nok. I stad klikket han fullstendig fordi jeg satte meg i sofaen[8D] Jau... Ville tydeligvis ikke ha meg ved siden av seg akkurat da!
 
Han minner meg faktisk veldig om meg når jeg har mensen[8|]
 
ORIGINAL: forvirretmor

Han minner meg faktisk veldig om meg når jeg har mensen[8|]
 
ORIGINAL: forvirretmor

Han minner meg faktisk veldig om meg når jeg har mensen[8|]


Haha, den va bra! Har det förresten likadant själv här. Försöker bara ignorera raseriutbrotten så gott det går.
 
ORIGINAL: Aily

ORIGINAL: forvirretmor

Han minner meg faktisk veldig om meg når jeg har mensen[8|]


Haha, den va bra! Har det förresten likadant själv här. Försöker bara ignorera raseriutbrotten så gott det går.
Ja det er i grunn ikke så mye annet å gjøre...
 
Jentutten min har vært sånn siden fødsel.[&:]
Fra hun var spebarn og til i dag kan hun ligge å hyle, sparke, slå rundt omkring. Til og med gjøre seg selv vondt[:(]
Heldigvis i dag er hun mye mye bedre[:D]
Tror kanskje det handlet om språket her i gården for det ble bedre når hun fikk gjort seg forstått. Også ble det mye bedre når hun begynte på storbarn og fikk brukt seg mye mye mer.
Å denne jenta har vilje av stål[&:]

Men hvordan vi har taklet det?
Fra baby til 2 årsalderen måtte raserianfallene gå sin gang. Vi kunne ikke ta i henne eller noe som helst. Det ble mye værre. Etter anfallene fikk hun komme i fanget og vi snakket oss igjennom det. Mye kos etterpå er hun avhengig av.
I dag er hun mye lettere å snakke rundt (snart 4 år)
Tilbakemeldingene jeg har fått er at jeg beholder meg rolig og at jeg snakker med snuppa og ikke til.

Vet ikke om det ble til noe hjelp, men sånn har vi det hjemme hos oss[;)]
 
ORIGINAL: ~ theskj ~

Jentutten min har vært sånn siden fødsel.[&:]
Fra hun var spebarn og til i dag kan hun ligge å hyle, sparke, slå rundt omkring. Til og med gjøre seg selv vondt[:(]
Heldigvis i dag er hun mye mye bedre[:D]
Tror kanskje det handlet om språket her i gården for det ble bedre når hun fikk gjort seg forstått. Også ble det mye bedre når hun begynte på storbarn og fikk brukt seg mye mye mer.
Å denne jenta har vilje av stål[&:]

Men hvordan vi har taklet det?
Fra baby til 2 årsalderen måtte raserianfallene gå sin gang. Vi kunne ikke ta i henne eller noe som helst. Det ble mye værre. Etter anfallene fikk hun komme i fanget og vi snakket oss igjennom det. Mye kos etterpå er hun avhengig av.
I dag er hun mye lettere å snakke rundt (snart 4 år)
Tilbakemeldingene jeg har fått er at jeg beholder meg rolig og at jeg snakker med snuppa og ikke til.

Vet ikke om det ble til noe hjelp, men sånn har vi det hjemme hos oss[;)]
Godt å høre at det kommer seg etter hvert.[:)]
 
Venter på at det går over... varierer hvor lang tid det tar, men når han har fått rast fra seg så kommer han og vil oppi fanget og sitte der å kose leeeenge og da er han så sliten.... Hjelper ihvertfall ikke å prøve å distraere eller avlede han med noe annet som f.x. svigermor tror da blir det bare ennda verre og raseriet eskalerer... (tror han opplever det som stress/mas) Så her får han bare ligge å rase ifra seg til det går over... Imens jeg sitter i nær avstand så han kommer når han endelig trenger mamman sin igjen... Blir nesten litt redd over at det kan bo så mye raseri og vranskap i en så liten kropp... [:-]
 
ORIGINAL: *SusieQ*

Venter på at det går over... varierer hvor lang tid det tar, men når han har fått rast fra seg så kommer han og vil oppi fanget og sitte der å kose leeeenge og da er han så sliten.... Hjelper ihvertfall ikke å prøve å distraere eller avlede han med noe annet som f.x. svigermor tror da blir det bare ennda verre og raseriet eskalerer... (tror han opplever det som stress/mas) Så her får han bare ligge å rase ifra seg til det går over... Imens jeg sitter i nær avstand så han kommer når han endelig trenger mamman sin igjen... Blir nesten litt redd over at det kan bo så mye raseri og vranskap i en så liten kropp... [:-]
Ikke sant! Våre er jo like gamle også... Tenk at de kan bli sååå sint for ingen ting![:o] hjelpes....
 
Samme suppa her med lille. Prøver å skylde på at det er middelhavsgenene på begge sider som kicker inn[;)]
han må egentlig bare få rase fra seg og komme opp å kose når han er ferdig. Er jeg borte å prøver å roe han klikker han hvertfall! Så han får være til stormen er over også kose etterpå
 
Er ikke mye middelhavsblod å skylde på her i gården gitt.Men han har litt finneblod i seg[8D]
 
akkurat slik er snuppa her,å hun er 15 mnd[:-]
 
hun kan styre sånn i 10-15min.. men får så dårlig samvittighet for å ignorere henne.. men ignorerer vi hun,så er det over etter en viss tid,gir vi oppmerksomhet er hun stille en liten stund,så er det påan igjen..
 
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp