raserianfall... trenger råd!

[molly.]

Forrige mandag, altså for litt over en uke siden, begynte sambo i jobb igjen etter å ha gått hjemme med meg og Lucas siden han ble født. Og etter det har Lucas begynt å få raserianfall ut av en annen verden. Det skal ingenting til før han klikker fullstendig.. Helt normale, dagligdagse ting som å skifte bleie, spise mat og legge seg har blitt et mareritt for meg. Han skriker seg fullstendig bort, og vil ingenting lenger... [&o] Han vil kun bæres på og ha meg rundt seg hele tiden.. Men allikevel, så vil han ikke ha trøst når han først blir sint. Hvis jeg plukker han opp og begynner å gå med han, så roer han seg. Men det er virkelig det eneste som funker også. Begynner å bli ganske sliten, da han er en stor gutt som det blir litt vanskelig å bære på hele dagen. Hva tror dere, tror dere han savner pappa'n sin? Tenkte kanskje det kunne være seperasjonsangst..Men burde han ikke skjønt at pappa faktisk kommer hjem på ettermiddagen nå? Synes dette er vanskelig jeg, og jeg har ingen som forstår som jeg kan snakke med...[&o] Noen som har noen råd til meg? 

 

[barehege]

ikke noe lett å gi råd.. Men tror det er viktig å være litt bestemt også.. La han få rase litt uten at han får "viljen sin" etterpå.. overse litt liksom.. ellers tror jeg det bare kan bli verre.. de er nemmelig ikke dumme!!! og lærer fort hva de skal gjøre for å tøye strikken.. men det er neimen ikke lett å være mamma bestandig!! Vi får noen prøvelser oppover nå.. Selvsagt skal de få trøst og kos og masse kjærlighet! Men vi må nok overse endel trass, etterhvert forstår de at de kommer imngen vei meg å tulle sånn.. ;) lykke til!![:)]

 

[molly.]

Nei, jeg lar han ikke få viljen sin når han trasser sånn. Men det er veldig vanskelig når vi er på butikken og sånn, nesten så jeg ikke vil ha han med! For han vil ikke sitte i vogna, da blir det hysteri uten like, og får han gå selv så river han jo ned alt han får tak i. Er et mareritt rett og slett [8D] 

 

[barehege]

Uff, ja! De er ikke helt enkle bestandig.. [&o] Og det er heller ikke lett å gi noe råd.. for barn er jo så veldig forskjellig! Men masse ros og og kos er jo en selvfølge å gi, men at man heller er streng der de "tråkker over streken".. De forstår utrolig masse nå! Så på butikken hadde jeg vært streng å satt han i vogna.. gjort meg fort ferdig og dratt hjem! hehe.. eller som du sier.. kanskje greit å dra på butikk uten han om det er mulighet for det innimellom.. ;) Samtidig som de skal lære seg å oppføre seg på butikk også.. så trenger man liksom ikke å ta de med bestandig.. det blir slitsomt for både han og deg.. Lurer egentlig på hvorfor i all verden de skal trasse sånn.. hehe.. man kan le av det senere, men fy flate så slitsomt det er når det står på!! meeen.. det kommer i perrioder!! Og ikke for å trøste deg, men det kommer det nok til å gjøre helt til de flytter ut.. hehe..
Høres kanskje strengt ut svaret mitt, da.. hmm.. jeg mener jo at man kan prøve å finne litt andre måter enn akkurat å være streng, det er ikke noe man vil være ofte.. Det er liksom av og til for å prøve å få de til å forstå forskjell på rett og galt.. samtidig som man også prøver å forklare litt.. alt er liksom så situasjonsbetinga!! Men jeg er heeelt sikker på at du gjør en strålende jobb med gutten din!! :D

 

[molly.]

Nei, helt klart. Og hver situasjon er jo forskjellig også. Tror det begynner å hjelpe på litt her nå. Har blitt flinkere til å rose når han roer seg, distraherer han over til noe annet og overser han når han får sånne tulleanfall [8D] Det skal ikke være lett å være mamma gitt [:)] også blir jeg så usikker på om jeg gjør det riktig, han er jo trossalt min første .. Nei, synes ikke du var noe streng i det hele tatt jeg. Jeg trengte råd, og det fikk jeg![:)] Tusen takk!