Da vi var på seksukerskontroll konstaterte barnelegen at Stella hadde litt sopp på tunga. Ho har det bare på tunga, ikke inni kinna eller på leppene. Jeg er heller ikke plaget, selv om jeg ammer. Så da syns legen at jeg bare skulle smøre tunga med blå Farris, og evt kontakte fastlegen hvis ikke det hjalp. Det hjalp ikke, så jeg kontakta fastlegen rett før helga og ba om en resept på det middelet jeg ikke husker navnet på nå Han skrev tilbake, "kom over helga, trenger ikke time". Så jeg antok at jeg bare skulle hente resepten. Men neida, vi måtte vente på legekontoret èn time før vi fikk komme inn til legen (Takk gud for at Stella er en rolig baby). Legen spurte "Sa de virkelig på helsestasjonen at du skulle bruke Farris? Hvor gammel var denne barnelegen? " Så bruker han en liten evighet på å sjekke på dataen om det hadde kommet nye retningslinjer på sopp i munnen, før han ringer en kollega og spør. De var helt enige om at ettersom jeg ammer så trenger jeg ikke gjøre noe med det i det hele tatt, pga antistoffene i melka. Og så rista de litt på hodet av Farris rådet. SÅ, da jeg skulle gå (med uforrettet sak) sa legen; Det du KAN gjøre er å dyppe en q-tips i litt doven Farris og smøre forsiktig på tunga hennes! (Ehm javel, men det er jo det jeg har sagt at ikke funker..?) Nei, du må ikke - men du kan!
Det var 75 minutter av livet mitt jeg aldri får tilbake..
Noen andre som har barn med sopp på tunga? Hva har dere fått beskjed om å gjøre?
Det var 75 minutter av livet mitt jeg aldri får tilbake..
Noen andre som har barn med sopp på tunga? Hva har dere fått beskjed om å gjøre?