Rar?

[SusieQ]

Vet ikke helt hvordan jeg skal forklare det men har en sånn føelse som jeg ikke klarer p sette ord på. En føelse som på en måte ikke har noen ord. Vet ikke hvordan den egentlig er om den er positiv eller negativ. Vet det er dårlig forklart men noen som kanskje vet hva jeg mener?

 

[Lutzern]

Hahaha tidenes dårligste forklaring Aaaaner ikke hva du føler, men det hender jeg har følelser som jeg ikke har noe navn på, men som minner meg om noe spesielt fordi de bare kom i visse situasjoner. Noe sånt du mener?

 

[SusieQ]

Haha jaa jeg vet! Vet ikke hvordan jeg skal forklare det for dæ høres bare teit ut! så tørr ikke spørre noen om d er vell kanskje et snev av engstelse i føelsen. Så redd for at d skal være depresjon eller noe. Er jo mye som skjer med kroppen hormonelt kan det være på grunn av det? Nei føler jeg bare stiller spørs etter spørsmål til meg selv kanskje litt frykt å engstelse i føelsen

 

[SusieQ]

Ja det hørtes kanskje litt ut som det du sa ja!

 

[JPSK]

Haha jaa jeg vet! Vet ikke hvordan jeg skal forklare det for dæ høres bare teit ut! så tørr ikke spørre noen om d er vell kanskje et snev av engstelse i føelsen. Så redd for at d skal være depresjon eller noe. Er jo mye som skjer med kroppen hormonelt kan det være på grunn av det? Nei føler jeg bare stiller spørs etter spørsmål til meg selv kanskje litt frykt å engstelse i føelsen

Hvis den verken er positiv el negativ så er det nok ikke depresjon, den føles tom og meningsløs. Men hormoner sender jo ut masse rare signaler som er vanskelig å tyde, er du spesielt redd eller bekymret?

 

[SusieQ]

Hvis den verken er positiv el negativ så er det nok ikke depresjon, den føles tom og meningsløs. Men hormoner sender jo ut masse rare signaler som er vanskelig å tyde, er du spesielt redd eller bekymret?

Nei egentlig ikke. Vis jeg skal finne noen forklaring på det hele så tror jeg det må være hormonelt. Men jeg tror jeg tar det opp med jordmor uansett neste gang selv om d høres rart ut.

 

[Lineeey]

Jeg har også en følelse for tiden som jeg ikke helt klarer å sette ord på, så vanskelig å forklare hvordan jeg føler. Men, har nå vært sykemeldt i snart en og en halv måned, så jeg har en misstanke om at hormonene og det råtter seg sammen mot meg.

Hadde den merkeligste oppevelsen igår, når kjæresten ikke ville gi meg klemmer og den kosen jeg ville ha eller som jeg trengte der og da (når jeg helst bare vil stå å klemme i 15 minutter i strekk, haha)... Begynte å gråte, ble sint og skikkelig lei.. Fikk en sånn tom følelse som ikke kan beskrives! Jeg følte ingenting. Prøvde å tenke på lille jenta i magen, men følte ingenting. Skummle greier.

En liten tur hos en vennine etterpå, og humøret var straks bedre ;-)

Det er disse hormonene som leker med oss fortiden, æærh!

 

[SusieQ]

Jeg har også en følelse for tiden som jeg ikke helt klarer å sette ord på, så vanskelig å forklare hvordan jeg føler. Men, har nå vært sykemeldt i snart en og en halv måned, så jeg har en misstanke om at hormonene og det råtter seg sammen mot meg.

Hadde den merkeligste oppevelsen igår, når kjæresten ikke ville gi meg klemmer og den kosen jeg ville ha eller som jeg trengte der og da (når jeg helst bare vil stå å klemme i 15 minutter i strekk, haha)... Begynte å gråte, ble sint og skikkelig lei.. Fikk en sånn tom følelse som ikke kan beskrives! Jeg følte ingenting. Prøvde å tenke på lille jenta i magen, men følte ingenting. Skummle greier.

En liten tur hos en vennine etterpå, og humøret var straks bedre ;-)

Det er disse hormonene som leker med oss fortiden, æærh!

Høres ut som noe jeg har opplevd ja! Da er det nok hormoner vil jeg tro! Godt å vite at det er flere huff jaja sterke vi damer!