Follow along with the video below to see how to install our site as a web app on your home screen.
Notat: this_feature_currently_requires_accessing_site_using_safari
Takk for at du tenker på meg!<3
Jeg har tenkt masse på deg! Vi var i samme termingruppa, og det satt så i meg alt som hendte deg og jeg håpte du ble gravid igjen fort og fikk den etterlengtede babyen din. Jeg selv ble gravid igjen tre mnd etter januarbabyen min ble født, og vannet gikk i uke 17 og babyen ble født i uke 20. Da tenkte jeg såå mye på hvordan du måtte ha det og at man aldri skal ta ting for gitt.
Jeg håper det går bra med deg <3
Det er en veldig ensom sorg dette! Det er bare andre i samme situasjon som forstår!kjenner datoen nærme seg her å... Det er veldig rart! Også er det på en måte ingen rundt som husker den datoen!
Samme dato vi da!Vet ikke hva som skjedde da du mistet, men det er en ensom sorg.
Jeg skulle hatt termin 20.1.16 - men kom til 22. juli, kjente godt at det var tunge dager i forrige uke.
Håper det snart klaffer for deg. Vi kommer aldri til å glemme, men en ny graviditet hadde gjort det lettere tror jeg.
Klem til deg.
Samme dato vi da!
Jeg tok morkakeprøve på sykehuset, som dessverre førte til infeksjon og MA. Jeg var dårlig i noen uker, og blødde litt før MA ble konstantert 4. August. I løpet av de ukene jeg var dårlig var jeg til ul fire ganger, og fikk se en sprell levende jentebaby. Først da jeg trodde faren var over var det gått galt.
Sykepleieren sendte meg hjem med piller, uten at jeg forstod at det var en fødsel jeg skulle gjennom. Selve aborten skjedde derfor hjemme alene på badegulvet. Jeg hadde sendt kjæresten på ferie med datteren hans, vi trodde jo at faren var over.
Med andre ord var jeg maks uheldig!
Dersom jeg blir gravid igjen er jeg lovet tett oppfølging av sykehuset. De la seg flate og beklaget!
Har lært i ettertid at man ikke skal sendes hjem med piller om fosteret er over ni uker, jeg var 16 uker på vei, jenten døde nok ut i uke 15.
Nei, jenten var frisk!Viste morkakeprøven at det var noe galt?
Høres jo helt forferdelig ut.
Nei, jenten var frisk!
Huff! Så forferdelig! Hvor langt var du på vei?Det var jo forferdelig.
Jeg måtte også ta morkakeprøve, men det var fordi UL viste store avvik.
Så morkakeprøven bekreftet funnene. Trisomi 18, ikke levedyktig, organer som ikke var som de skulle ble svaret. De visste ikke hvorfor kroppen ikke hadde "ryddet" opp selv. Var grusomt hele prosessen. Helt forferdelig, vårt livs aller verste opplevelse. Håper jeg slipper å gjennom noe sånt igjen.
Nå som jeg er så heldig å være gravid på nytt tenker jeg masse på det. Og er mye mer redd enn jeg var sist, klarer ikke helt å glede meg så tidlig. Må vite mer før jeg slapper mer av. Vet altfor godt hvor mye som kan gå galt.
Huff! Så forferdelig! Hvor langt var du på vei?
Dersom jeg blir gravid igjen, så får jeg tett oppfølging. Kommer til å ta den duotesten, men ikke sikkert jeg går videre med fostervannsprøve. Morkakeprøve er uansett uaktuelt!
Oddsen etter duotesten vil avgjøre, sist var den 1:252 (normalt for yngre er 1:10000), som er høyt. Men risikoen for at det går galt ved morkakeprøve er 0,5-1%, så det er faktisk større risiko. Det var slik tallene ble presentert for meg og da hørtes det skummelt ut.
Godt at du vet at du tok de rette valgene!Vi tok ultralyd i uke 11, som viste avvik. Deretter måtte vi vente over en uke for time på rikshospitalet. Det viste ultralyden at det var mye verre enn vi var forberedt på. For å få det helt bekreftet måtte jeg ta morkakeprøve dagen etterpå. Så skulle denne dyrkes og analyseres.
Så var det inn på lokalsykehuset for samtale med psykolog og overlege og vi måtte bestemme oss for hva vi skulle gjøre. Det var helt forferdelig, men vi hadde fått vite at fosteret ikke kom til å bli født levende, så det var kun et spørsmål om hvor lang tid vi skulle vente før graviditeten ville være over. Vi ønsket ikke å påføre den lille uskyldige mer smerte. Og vi skrev en lang liste for og i mot.
Så vi valgte å avbryte. Det var ufattelig tungt og trist, jeg hadde aldri trodd jeg kom til å komme i en sånn situasjon. Vi ønsket oss jo barn. Men da det var over og vi fikk se fosteret skjønte vi at at ultralyd og prøver hadde hatt rett. Det gikk an å se at det ikke var friskt.
I ettertid har jeg heldigvis ikke angret på noen valg. Men det har vært tøft og tungt likevel. Vi har som par kommet styrket ut av dette og min mann har vært fantastisk oppi alt.
Nå tenker jeg mye på hvordan dette svangerskapet vil gå. Vi har babyboom rundt oss og vi som skulle fått barn først i 2016, blir kanskje noen av de siste. Håper så inderlig at det går bra nå.
Takk for at du tenker på meg!
Har dessverre ikke klart å bli gravid igjen. Jeg sa i fra til mannen at jeg vil gi opp nå, men han ville gjerne at vi prøver litt til. Så nå har jeg tatt blodprøver hos legen i dag for å sjekke hormoner osv.
Hadde et veldig nært vennepar som fikk baby bare dager etter min termin. Har dessverre ikke klart å beholde det vennskapet, de klarte ikke forstå hvordan alt var for meg.... Fikk en snap for noen dager siden med bilde av fantastiske flotte kaker i anledning deres ettåring... Viser igjen at jeg bare må holde meg borte fra dem!
Trist å høre at du mistet! Håper du har det bra tross alt! Klem til deg!
Godt at du vet at du tok de rette valgene!
Hvor langt er du på vei nå?
Har en følelse på at vi kan ha truffet denne pp, men testene er negative. Er på dpo 11.