Røykesug

|Frosken|

|Frosken|

Juni12s hobby/håndarbeider
VIP
Junibarna 2015
Nå legger jeg hodet på hoggestabben her, men det er helt greit. Jeg syns det er tortur å ikke røyke! Røyksuget forsvinner jo aldri og hver dag er en liten kamp. Dette er tredje svangerskap, har alltid sluttet i svangerskapet, og begynt igjen et par måneder etter fødsel. ( da jeg sluttet å amme) denne gangen hadde jeg håpet å slutte for godt, men hver eneste dag så tenker jeg på hvor mye jeg gleder meg til å kunne ta meg en røyk igjen! ( og jeg føler meg som verdens verste mor!!) jeg har bestemt meg 100% for å ikke røyke foran barna eller at det på noen måte skal gå utover de. Så det blir jo minimalt, men likevel. Jeg klarer ikke å tenke at jeg aldri skal røyke igjen, for jeg savner det så sinnsykt. ( plaster,tyggis ol hjelper ikke, det er smaken og koden ved det som er viktigst)

Noen flere som har slitt med langvarig røyksug? Sluttet det? Hvor lenge hadde dere det suget før det gikk over? Er det i det hele tatt håp??
 
Dersom suget er så ille at det ikke gir seg innen noen mnd etter fødselen, tenker jeg at kanskje det kan være psykisk. Hva tror du om det? Forstår fristelsen ved å begynne igjen, men teknisk sett skal vel abstinensene ha gitt seg?

Klarer du ikke å tenke at savnet heller får være prisen du betaler for god helse, god lukt og å være et godt forbilde?

Det er nå 3,5 år siden jeg røyket min siste røyk (etter å ha festrøyket og ferierøyket i halvannet år og slet med å kutte det ut igjen). Røyket før vi begynte å prøve, sluttet i to år for prøving, svangerskap og amming, men ble fristet til en festrøyk og begynte gradvis igjen. Hender jeg savner det å gå ut og ta en røyk, spesielt etter et stort måltid, eller etter sex. Men jeg kjenner at fordelene med å være permanent røykfri oppveier savnet, og spesielt om jeg ser det fra veslas perspektiv.

Hvis du klarer å gi det tid vil nok savnet/suget forsvinne etterhvert, men det krever jo at du faktisk virkelig ønsker å slutte.
 
toneany skrev:
Dersom suget er så ille at det ikke gir seg innen noen mnd etter fødselen, tenker jeg at kanskje det kan være psykisk. Hva tror du om det? Forstår fristelsen ved å begynne igjen, men teknisk sett skal vel abstinensene ha gitt seg?

Klarer du ikke å tenke at savnet heller får være prisen du betaler for god helse, god lukt og å være et godt forbilde?

Det er nå 3,5 år siden jeg røyket min siste røyk (etter å ha festrøyket og ferierøyket i halvannet år og slet med å kutte det ut igjen). Røyket før vi begynte å prøve, sluttet i to år for prøving, svangerskap og amming, men ble fristet til en festrøyk og begynte gradvis igjen. Hender jeg savner det å gå ut og ta en røyk, spesielt etter et stort måltid, eller etter sex. Men jeg kjenner at fordelene med å være permanent røykfri oppveier savnet, og spesielt om jeg ser det fra veslas perspektiv.

Hvis du klarer å gi det tid vil nok savnet/suget forsvinne etterhvert, men det krever jo at du faktisk virkelig ønsker å slutte.
Klikk for å utvide …

Det er ikke det fysiske røykesuget som er verst og derfor folk begynner igjen. Det er det psykiske.
All fysisk avhengighet forsvinner etter et par dager.

Jeg sluttet å røyke for 3,5 år siden og har fortsatt dagligrøyksug.
Eneste grunn til at jeg ikke har begynt igjen er fordi en person sa det kommer jeg aldri til å klare..
Har snakket med folk som har sluttet for over 20 år siden, de har fortsatt det røyksuget.
Så det er nok helt vanlig og en evig kamp dessverre!
 
Regina skrev:
Det er ikke det fysiske røykesuget som er verst og derfor folk begynner igjen. Det er det psykiske.
All fysisk avhengighet forsvinner etter et par dager.

Jeg sluttet å røyke for 3,5 år siden og har fortsatt dagligrøyksug.
Eneste grunn til at jeg ikke har begynt igjen er fordi en person sa det kommer jeg aldri til å klare..
Har snakket med folk som har sluttet for over 20 år siden, de har fortsatt det røyksuget.
Så det er nok helt vanlig og en evig kamp dessverre!
Klikk for å utvide …

Vel, nå formulerte jeg meg som jeg gjorde for å spørre hva TS trodde, i tilfelle hun ikke tenkte på det på den måten. At man har et psykisk sug lenge trenger jo ikke bety at det varer evig, og om det gjør det for noen trenger det ikke være slik for alle.
 
Jeg sluttet i hele svangerskapet og i 11 mnd etterpå. Men omtrent den dagen jeg sluttet å amme så begynte jeg å røyke igjen. Helt ufattelig! Røyksuget forsvant aldri rett og slett, selv om alle sa at det kom til å forsvinne.

Ingen tips fra min side, men håper for din del du klarer å slutte for godt, for det er jo noe tull!
 
Jeg sluttet med snus dagen vi begynte å prøve, og bra er det, det ble "hole in one".
Snus er annerledes enn røyk, men jeg vil skyte meg selv i foten og si at det kanskje er hakket vanskeligere å slutte med snus fordi det er "lettere tilgjengelig" enn røyking...
Da snakker jeg altså ikke om nikotinet, men det psykiske.
Det er nå snart 11 mnd siden jeg sluttet, sønnen min er straks 6 uker gammel, og jeg sliter ennå masse med sug, jeg begynte med snusing fordi jeg hadde ukontrollerbart godtesug, og ville erstatte det med noe som ikke gir meg hull i tennene...
Nå har jeg kastet meg på godteriet igjen (sjokolade etter fødselen, jeg som pleide å hate sjokolade og elske lakris - nå kan jeg ikke spise lakris mens jeg ammer!), og savner virkelig å ikke ha vondt i hodet pga sukker-overdose og uttørking...
Jeg har ikke lyst til å begynne igjen, jeg turte ikke smile før, sleit med at leppene mine klistret seg fast i fortennene, "snus-huler" i tannkjøttet, for ikke å snakke om hvis du ikke finner søpledunk og du har snusen inne for lenge... Æsj.
Men suget er det for det :/
Blir nok en evig kamp, ja.
 
toneany skrev:
Dersom suget er så ille at det ikke gir seg innen noen mnd etter fødselen, tenker jeg at kanskje det kan være psykisk. Hva tror du om det? Forstår fristelsen ved å begynne igjen, men teknisk sett skal vel abstinensene ha gitt seg?

Klarer du ikke å tenke at savnet heller får være prisen du betaler for god helse, god lukt og å være et godt forbilde?

Det er nå 3,5 år siden jeg røyket min siste røyk (etter å ha festrøyket og ferierøyket i halvannet år og slet med å kutte det ut igjen). Røyket før vi begynte å prøve, sluttet i to år for prøving, svangerskap og amming, men ble fristet til en festrøyk og begynte gradvis igjen. Hender jeg savner det å gå ut og ta en røyk, spesielt etter et stort måltid, eller etter sex. Men jeg kjenner at fordelene med å være permanent røykfri oppveier savnet, og spesielt om jeg ser det fra veslas perspektiv.

Hvis du klarer å gi det tid vil nok savnet/suget forsvinne etterhvert, men det krever jo at du faktisk virkelig ønsker å slutte.
Klikk for å utvide …
Suget er helt klart psykisk ja, men ikke mindre av den grunn. Og jeg merker det godt på humøret.

Tenker liksom at om 1-2 røyk hver kveld holder så er det liksom greit. Men er jo veldig redd for å gå i fella og røyke som vanlig igjen. Hovedproblemet er nok motivasjonen, jeg har så LYST til å kunne ta en av og til bare, fordi det gir meg så mye glede. ( forstå det den som kan....!)
 
|Frosken| skrev:
Suget er helt klart psykisk ja, men ikke mindre av den grunn. Og jeg merker det godt på humøret.

Tenker liksom at om 1-2 røyk hver kveld holder så er det liksom greit. Men er jo veldig redd for å gå i fella og røyke som vanlig igjen. Hovedproblemet er nok motivasjonen, jeg har så LYST til å kunne ta en av og til bare, fordi det gir meg så mye glede. ( forstå det den som kan....!)
Klikk for å utvide …

Jeg forstår ;)
Jeg bare tør ikke, tenk om jeg kommer til å røyke 20 om dagen igjen, der alt styres av røyk.
Der alle pauser på jobb blir prioritert til røyking og ikke mat.
Savner veldig det sosiale med røykingen. Alle mine venninner røyker :(
 
|Frosken| skrev:
Suget er helt klart psykisk ja, men ikke mindre av den grunn. Og jeg merker det godt på humøret.

Tenker liksom at om 1-2 røyk hver kveld holder så er det liksom greit. Men er jo veldig redd for å gå i fella og røyke som vanlig igjen. Hovedproblemet er nok motivasjonen, jeg har så LYST til å kunne ta en av og til bare, fordi det gir meg så mye glede. ( forstå det den som kan....!)
Klikk for å utvide …

Klart man forstår det, det er jo ingen som røyker fordi de ikke liker det.
Nei, min teori er at dersom man virkelig, VIRKELIG vil, så klarer alle å slutte. Men hvis man ikke helt kommer over den biten med å aldri ta en røyk igjen så fungerer det som en sperre, og da tror jeg heller aldri man klarer å gi slipp og bli kvitt suget helt. Men hvordan man skal klare å finne viljen 100% hvis man ikke helt har den, det vet jeg dessverre ikke.
 
Jeg er røykfri på dag 64 nå, og må helt ærlig si at hver dag er en kamp mot suget
 
No fekk eg lyst på røyk;)
Eg slutta for over fem år sidan, men røyker av og til i festlig lag:)
Trudde aldri eg kunne røyke av og til, og holde meg til det, men det har gått fint i mange år no, og eg har ikkje plagsomt sug lenger, berre gledar meg ekstra til dei dagane eg veit eg kan røyke:)
 
Hva med e røyk etter ammingen? Er det eneste som fungerer for oss.
 
En feil mange gjør er å tenke at man aldri skal ta en røyk igjen, hvem som helst kan miste motet av det. Ta heller hver dag uten røyk som en seier, deretter hver uke, hver måned etc... For meg var det bedre å si at jeg holdt opp enn at jeg hadde slutta (psykisk) Har nå holdt opp i over 3 år og har ingen planer om å utsette meg for å måtte avvennes igjen en gang til, for det var hardt de første ukene. Det er bare en av de gode grunnene til at jeg holder meg røykfri.
 
Jeg skjønner at det kan være vanskelig. Jeg har daglig snussug etter å ha vært snusfri i 26 uker. Ønsker ikke å begynne å snuse igjen når jeg nå endelig har fått kvittet meg med snustenner, og at jeg har holdt opp så lenge. Likevel sier jeg ikke til noen at jeg har slutta.
Jeg byttet ut røyk med snus i januar 2011, og holdt meg uten røyk i 6 mnd. Startet så med festrøyking pga det sosiale, og kanskje litt mer enn bare fest. Klarte å venne meg av med det, så det ble til kun ferie fordi jeg syns hele greia med ferie, varme, øl og røyk er kos. Jeg snuste ikke når jeg røyket, så var heldigvis ikke dobbelt opp med nikotin.
Selv om snussuget fortsatt er der så var det ikke vanskelig å holde opp da jeg fikk positiv test, siden jeg hadde sagt til alle at det var min motivasjon. Kan ikke feige ut da :)
Jeg skjønner at du har det vanskelig, man er jo avhengig av en vane og ikke bare av innholdet. En uvane er kjempevanskelig å bli kvitt og tar mange år. Kanskje el-sigarett kan hjelpe deg? Eller piller fra legen? Lykke til :)
 
Jeg vil bare si at det ikke er sånn at man MÅ slite med suget resten av livet. Jeg var storrøyker i 17 år, og jeg trodde aldri jeg skulle klare å slutte. Jeg elsket å røyke, men ville slutte fordi jeg røkte mer og mer og ikke klarte å kutte ned, og det begynte å påvirke helsen min. Da jeg til slutt fikk til å slutte, hadde jeg brukt mye tid på tankene mine. Jeg var lei av å gå med røyksug, lei av å stresse med når jeg kunne ta min neste røyk og at jeg alltid hadde lyst på røyk. Og jeg sluttet. Det er over fire år siden, og jeg kommer aldri til å begynne igjen. Jeg elsker å være fri fra avhengigheten!! Mer enn jeg noensinne elsket å røyke. Jeg slet ikke med spesielt røyksug den første tiden heller, jeg var ferdig! Det er det som er så bra med psykisk avhengighet: man kan overvinne den bare med tankene! :-)

Jada, lettere sagt enn gjort, jeg vet, men det er altså mulig. :-) Anbefaler å lese "endelig ikke-røyker" av allen carr, den er fin. :-) Lykke til, uansett hva du velger å gjøre! :-)
 
Romle skrev:
Jeg vil bare si at det ikke er sånn at man MÅ slite med suget resten av livet. Jeg var storrøyker i 17 år, og jeg trodde aldri jeg skulle klare å slutte. Jeg elsket å røyke, men ville slutte fordi jeg røkte mer og mer og ikke klarte å kutte ned, og det begynte å påvirke helsen min. Da jeg til slutt fikk til å slutte, hadde jeg brukt mye tid på tankene mine. Jeg var lei av å gå med røyksug, lei av å stresse med når jeg kunne ta min neste røyk og at jeg alltid hadde lyst på røyk. Og jeg sluttet. Det er over fire år siden, og jeg kommer aldri til å begynne igjen. Jeg elsker å være fri fra avhengigheten!! Mer enn jeg noensinne elsket å røyke. Jeg slet ikke med spesielt røyksug den første tiden heller, jeg var ferdig! Det er det som er så bra med psykisk avhengighet: man kan overvinne den bare med tankene! :-)

Jada, lettere sagt enn gjort, jeg vet, men det er altså mulig. :-) Anbefaler å lese "endelig ikke-røyker" av allen carr, den er fin. :-) Lykke til, uansett hva du velger å gjøre! :-)
Klikk for å utvide …
Har lest den noen ganger :) fin bok, og mange gode poenger, men det funket liksom ikke..
 
|Frosken| skrev:
Har lest den noen ganger :) fin bok, og mange gode poenger, men det funket liksom ikke..
Klikk for å utvide …
Det var ikke boka som fikk meg til å slutte heller, men det var starten på en ny måte å tenke på røyk på. Jeg brukte en del fra boka da jeg sluttet, sånn for å endre tankegangen min. Når du har lest den har du den i alle fall med deg. :-)
 
Ikke så mye svar på spm dine, men et spm ;-)

Hvordan gjør dere det i løpet av arbdagen der du jobber? Får dere lov å røyke der?

For her i kommunen er det ikke lov å røyke og snuse på jobb for oss som har kontakt med brukere.
De skal ha et røykfritt miljø.
 
|Frosken| skrev:
Har lest den noen ganger :) fin bok, og mange gode poenger, men det funket liksom ikke..
Klikk for å utvide …
Har du lest den for kvinner? Det sies at den er funker bedre, uten at jev har testet selv :)
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp