Sluttet å røyke for 14 år siden når jeg var gravid med førstemann. Sluttet på dagen! Ikke noe problem. Har ikke spesielt trua på å trappe ned, røyke mildere røyk etc. tror bare psyken blir ekstra trigget av det. Slutt på dagen, ta valget aldri mer. Kan også anbefale ikkerøykeboken til Allan Carr som jeg brukte når jeg måtte slutte for andre gang.

Erfaringen min den gang var at jeg ikke var en som kunne festrøyke. Begynte nemlig med å ta meg en røyk til et glass vin, som endte med at jeg begynte å drikke vin for å ta meg en røyk.

Ikke spesielt lurt. Har også vært skikkelig dum, og startet å snuse en periode. Førte selvfølgelig til at jeg måtte slutte med det også. Tror jeg bare er en av de som har tilbøyelighet for avhengighet. Etter alle disse rundene med å slutte å røyke har jeg iallefall lært en del ting:
* kroppen din er ikke så avhengig som du tror, det er psyken din.
* Det er ikke vanskelig å slutte, jobben er å ikke begynne igjen
* Du skal tenke at dette er siste gang!
* Ingen bakdører, det vil si ingen røyk i huset, si til alle venner at de IKKE skal gi deg røyk i et svakt øyeblikk
* Si høyt at du er en ikke røyker! Begynn å tenke som en ikkerøyker
* Det er en fullt overkommelig oppgave som du kan klare!
* Unngå alkohol, som blir enkelt i din tilstand, kjempefordel!
* Vær bevisst i kassa på butikken, fikk alltid lyst å kjøpe meg snus når jeg skulle betale matvarene! Blir det et stort problem så ikke gå alene på butikken den første tiden.
* Røyksuget du kjenner de første dagene går over etter noen minutter, hold ut!
* Det hjelper å snakke om hvordan du har det, vær åpen med samboer, ring en venn hvis du har behov for det.
Skal ikke si noe om skader på fosteret for det vet vi alle om.
Ønsker deg lykke til videre, og har tro på at du klarer dette når du har tatt det endelige valget.